Bokelskere.no

Er kanskje ikke overflaten dypest av alt, for det er der avgrunnen begynner?

• Stakkars tippoldemor, sa Amaranta Ursula. - Hun ble så gammel at hun døde.

Ingen andre enn jeg lever dette livet, ingen andre i hele verdenshistorien, verken før meg, eller etter meg, kommer til å ha dette livet.

Man kan se at Julien ikke hadde noen livserfaring, han hadde ikke engang lest romaner.

Mathildes skarpe, klare og pittoreske måte å betrakte verden på hadde ødelagt språket hennes.

• Hvordan har det seg, sa hun, - at volden er så mye verre så snart den rammer hvite mennesker? Hun sa det rolig nøytralt, uten den minste sinnsbevegelse. Annika tenkte på Rwanda og hadde ikke noe svar. - Dere er så nøye med arbeidsmiljølovene og fagforeningsavtalene og lønnsforhandlingene deres i den første verden, men det gjelder bare deres egne. Betingelsene for syerskene på tekstilfabrikkene i Asia som syr klærne deres, eller for oljearbeiderne i Sudan, som sørger for at dere kan kjøre rundt i bilene deres, dem blåser dere i. Dere snakker alltid om demokrati og menneskerettigheter, men egentlig mener dere bare deres egen bekvemmelighet.

Hvor jeg skulle ønske styrkeforholdet hukommelse/glemsel var motsatt fordelt!

Å kjenne lukten av en bok og berøre papiret - bare det var nok til å gi meg en intens lykkefølelse.

Hun så ut som en uoppredd seng.

Den som kunne fått en dag eller to på å rydde opp i alt man har bak seg.

Mennesket må være det eneste dyret som er i stand til å ville seg selv vondt.

Jeg åpna vinduet og fikk byen midt i fleisen, så over alle hustakene, lurte på hvor mange ensomme mennesker det fantes der, hvor mange gærne, skeive, dumme, forvirra, forbanna mennesker som levde i den kokende byen.

Vi tok framtida på forskudd og den så sabla bra ut.

Som kompensasjon for jordas uregelmessighet, legger man til et sekund nå og da. Sist gang de la til et sekund var i juni 1994. Det var det ingen som sa noe om.

Jeg gir stort sett faen i rom, men jeg har problemer med tid.

Selv om det ingen gjester var, var Anna like opptatt med seg selv som ellers og dessuten svært opptatt av å lese - både romaner og alvorlige bøker, slike som var på mote nå. Hun bestilte alle de bøkene som ble rosende omtalt i de utenlandske avisene og tidsskriftene hun mottok, og pløyet dem igjennom med den oppmerksomhet for det man leser som man bare finner hos mennesker i ensomhet.

"Da er du heldig. Du har hatt et godt liv," sier han. Så smiler han. "Du har bare ikke lagt merke til det"