Gi meg en ball. Gi meg en sykkel. Det er størrelser jeg takler.
Ingen av oss vet når det tar slutt. Kanskje burde vi tenke mer over det og gjøre det beste ut av det.
Et vesentlig trekk ved ungdommen er følelsen av at det ikke er noen i nærheten som er tilstrekkelig lik deg selv til å kunne forstå deg.
Dialekten hans var den vakreste jeg hadde hørt i hele mitt liv, et helt nytt språk, et eget språk; han sang når han snakket. Og når han av og til ble ivrig og gestikulerte, så det ut som om han dirigerte seg selv.
Alle klager over sin dårlige hukommelse, men ingen over sin dårlige forstand. (oppr. François de La Rochefoucauld)
Enig med dere angående følelsen av hvem morderen var, men fy dundrende for en bra krimbok. Har nettopp lest ut boken og er litt i ekstase. Meget god slutt som gjør forventingene til det som trolig må komme av oppfølger ganske høye. En favorittbok for min del.
Bøker. Jeg elsker dem. Vekten av dem. Lukten av dem. Typografien og utformingen. Men først og fremst elsker jeg bøker for alt de inneholder.
Livet handler først og fremst om vilje.
Hennes ekstreme uvitenhet kom henne likevel til unnsetning; forbløffelsen mildnet smerten.
Jeg klarer dette. En dag av gangen. En dag av gangen til det er over. Vi skal alle dø. Jeg skal også dø, og hvis jeg bare tar en dag av gangen så skal jeg klare å dø til slutt.
ja den er skikkelig grøssete selv om den er krim
vet ikke om jeg vil kalle boken for en grøsser, men Jo Nesbø sin "Snømannen" ga meg kalde grøss gjennom hele boken!
apehånden høres skummel ut takk for tipsene
Enig med deg, "Bestialitetens historie" er et verk som virkelig ruver innenfor norsk litteratur!
Av de tre likte jeg Stillheten best, til tross for alle de groteske skildringene av tortur og død.
Jens Bjørneboe har virkelig gjort et dypdykk i ondskapens materie. Sjelden har den vært beskrevet så rått, så umenneskelig og samtidig med så mye åpenhet, varme og ikke minst humor. Anbefales. Terningkast fem. En sekser fra meg til Stillheten.
Alle klager over sin dårlige hukommelse, men ingen klager over sin dårlige forstand!
Odd Singsaker pustet tungt.Etter at Felicia hadde lært seg navnet på noen av bydelene i Trondheim,hadde hun på gebrokkent norsk begynt å kalle manndomen hans for Nedre Singsaker.
Mitt liv var i mange, mange år den store reise i landet Kaos.
Det har ofte forekommet meg ubegripelig, hvor meget et par menneskeøyne kan se, fordi jeg lenge har trodd at jeg allerede som ung mann hadde mottatt flere inntrykk og sett langt mere enn et menneskes bevissthet noen gang kan klare å bearbeide.
Og husk nå endelig at overlevelsens kunst består i å motta forandring med et åpent sinn, og å tilpasse seg.