Men bak det ligger landet Kaos , en kokende, sydende verden uten grenser, en verden hvor alt kan skje , - og hvor det også vil skje. Men foreløpig hører jeg bare stillheten . Det er bare stillheten tilbake. Intet skjer. Alt bare venter. På noe som aldri har vært før, og som ingen vet hva er. Vi aner ikke hva som skal hende, - vi vet bare at det kommer. Efter stillheten kommer den store forandring.
Hun hadde det for seg at bare man satte navn på problemene, ville de anta fast form, og da var det ikke lenger mulig å bare late som om de ikke fantes.
Jeg vil - som forrige foredragsholder - bare understreke at vi lever her , på en relativt sett uendelig tynn skorpe av grønn og fuktig jord, fylt med fersken, brennesler, dyr og mennesker, - vi lever på denne tynne, tynne skorpen - med flytende, kokende mineraler like under oss og med det døde, det døsdskolde, livløse og på alle måter meningsløst idiotiske univers over oss.Ilden under oss, og dødens kulde over oss. Og på denne vakre, fruktbare, fuktige, grønne skorpe, som er gitt oss å leve på , har vi slaktet, massakrert og torturert hverandre så lenge historien kan fortelle. Hvorfor i Guds navn HATER vi hverandre så fryktelig? Her stopper min eggen tanke, og her stopper også dette lille foredrag: hvorfor i helvete har vi en bevissthet som makter å oppfatte dette?
«Hvordan i alle dager kunne du danse på et glass?» spurte Miguel før hun fikk sagt noe. «Altså, først må du ha en veldig sterk vin,» sa Miren.
Jeg vet ikke hvilke bøker jeg har mest nytte av: de som holder meg våken om natten, eller de som får meg til å sovne.
Benjamin Disraeli
Farge er øyets berøring, de døves musikk og et ord i mørket.
Du må aldri finne deg en kjedelig dame. Før du vet ordet av det, er du blitt like kjedelig selv. Og finner du deg en dum dame, ender du snart som like dum selv.
DU VÅKNER
Du våkner av sorg om natten
du vet hvad det er;
igjen har han sittet og sett på dig.
Igjen var han nær.
Han ser på dig når du spiser.
Han ser på dig når du vil le.
Han ser på dig når du sover.
Du våkner ofte av det.
Du våkner i svette om natten,
badet i iskoldt vann.
Drømmen lyver aldri:
Ditt isflak driver fra land.
Alltid den samme mann.
Voksne er så gjerrige med forklaringer. De tror sannheten er skremmende, men da kjenner de ikke barnets grenseløse fantasi.
Denne boka likte jeg så godt at jeg håpet den aldri skulle ta slutt.
Det blir bare en kort tur, tenkte han. Måtte den vare evig!
Nu er jeg stålsatt, jeg føler det bud, der byder i høyden at vandre! Mit lavlands liv har jeg leved ud. Her oppe på vidden er frihet og Gud, Der nede famler de andre.
De fleste mennesker venter med å dø til siste øyeblikk, andre starter tyve år før tiden, kanskje mer. De er jordens ulykkesbarn.
På samme måte som løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten, sprenger barnevernsbarna seg vei gjennom livet, og strekker seg mot sola
Kan du smile gjennom tårer når ditt liv blir knust til støv? Kan du atter skimte våren gjennom høstens gule løv? Kan du glemme sorg og smerte, krig og urett, hat og svik? Uten biterhet i hjertet er du meget, meget rik.
Synes du at hun virket ulykkelig for noe?
Ikke ulykkelig akkurat. Mer, nei vet ikke. Tungsindig, kanskje.
Er det noe annet? Å være tungsindig?
Ja, sa han, og kikket opp. Når en er ulykkelig, håper en fortsatt på noe bedre. Og når en har gitt opp, tar tungsinnet over.
Aggresjon er egentlig selvforsvar, alltid, på en eller annen måte. En måte å beskytte seg på, sin egen kropp, sitt eget vett, sin egen ære.
Du går din veg
Eg óg går din veg
Det er bedre å våkne alene og vite at du er alene, enn å våkne sammen med noen og likevel være ensom.
Liv Ullmann
Det er umulig å ha for mye moro.
Stephen C. Paul