Bokelskere.no

Salig er den som kikker inn gjennom visdommens vindu
og lytter ved dens dør.

Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.
(Matt 5:43,44)

Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til landsmennene dine, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.
(3Mos 19:18)

Jeg våkner hver eneste morgen. Hadde jeg kunnet velge, ville jeg latt være.

"...frykt dem som er villige til å dø for sannheten, for vanligvis blir de årsak til at mange andre dør med dem, ofte også før dem og istedenfor dem."

-- nå vil jeg ta et parfymert bad, og siden skal min herskerinne gni meg inn med velduftende salver.Deretter skal sangerne synge en hymne til Apollos for oss. Jeg skrev selv en gang at det ikke er nødvendig å tenke på døden, for døden selv tenker på oss.

Han visste alt om litteratur unntatt hvordan man nyter den.

Jeg snakket mer enn jeg hadde gjort siden pappa døde, fortalte hele historien, om meg. Jeg tenkte at der går historien min, rett inn i ørene hans og blir i kroppen hans så lenge han vil. Og om han slipper den, har den i alle fall vært der.

Skyene seilte stadig sørover. Det hjalp ikke hvor mange skyer som blåste dit, det dukket hele tiden opp nye som tok deres plass. Utvilsomt måtte det finnes en uuttømmelig kilde langt i nord et sted, der besluttsomme og konsentrerte mennesker i tykke, grå uniformer jobbet taust og utrettelig fra morgen til kveld med å fabrikkere nye skyer. Slik bien lager honning, edderkoppen spinner vev, og krigen skaper enker.

Det du hører, der du sitter og er halvfull av tretthet, er ditt eget hjerte som dunker i tinningene. Bang! Bang! sier det i det myke skinnet som er spent rundt hodet og langs innerveggene i øret. En vakker dag kommer du til å gå i luften. Amen! En vakker dag kommer dunkingen innenfra til å møte dunkingen utenfra, og alle tankene dine kommer til å flagre ut gjennom tunnelen for å leke med stjernene.

Du kan ikke være noen andre enn deg selv. Jo mer du prøver å være som en annen, jo mer står du i veien for deg selv.

Er ikke lesning en fabelaktig flukt fra verden? spurte han-

Vi hørte ikke en eneste lyd. Du står og ser deg forundret rundt, og begynner å lure på om du er blitt døv - og så faller natten plutselig på og gjør deg blind i tillegg.

Den siste halvtimen var som hentet fra en film, klippet sammen for å fortelle en annen historie enn den virkelige. Alt Kaspara hadde fortalt virket uforfalsket og troverdig, likevel matcher det ikke summen av inntrykkene. Han ble stående, i håp om å få tak på hva underbevisstheten forsøkte å fortelle ham (...)

Det beste man kan foreta seg her i verden er å komme seg vekk fra den, ikke sant? Enten man er gal eller ikke. Enten man er redd eller ikke.

De fleste mennesker tror nemlig ikke på sannheten, men på det de skulle ønske var sant. Og det hjelper ikke hvor mye slike folk sperrer opp øynene, de ser likevel ingenting.

Jeg har forsøkt å forklare foreldrene min at livet er en rar gave. Først overvurderer man det, man tror man har fått evig liv. Så undervurderer man det, man synes det er råttent, for kort, man har nesten lyst å hive det fra seg. Til slutt skjønner man at det ikke var en gave, bare et lån.