Bokelskere.no

Kanskje det er oversetteren som skal bebreides? En bok kan jo gå fra fantastisk til forferdelig i hendene på feil person.

Denne avbrøt jeg. Etter ca. 60 sider da jeg så at bokelsker Rosa99 skrev at den ville fortsette i samme repeterende og detaljerte stil i ytterligere 60 sider (av totalt 187 sider). Dessuten er boken, for å si det litt klisjeaktig, for amerikansk for meg. Ved nærmere ettertanke er det noe med tilnærmingen og de holdningene boken reflekterer. Satt på spissen er det hele svært individfokusert og rommer en form for fornektelse av alvorlig sykdom og død.

Jeg opplevde noe av det samme da jeg leste Natten. Søvnen. Døden. Stjernene av amerikanske Joyce Carol Oates, som jeg fullførte.

Jeg er blitt for gammel til å lese bøker som ikke gir meg noe.

Notat

Livet er den eneste måten
å dekkes med løv på,
hive etter pusten i sanden,
stige til værs på vinger;

å være en hund,
eller stryke den over den varme pelsen;

å skille smerte
fra alt som ikke er det;

å komme seg på innsiden av det som skjer,
se noe fra flest mulige synsvinkler,
å strebe etter å trå minst mulig feil;

En enestående sjanse
til et øyeblikk å erindre
en samtale som fant sted
med lampen slått av;

og i det minste én gang
snuble i en stein,
bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
legge fra seg nøklene i gresset;

og å følge en gnist i vinden med øynene;

og uten stans fortsette med å gå glipp av
noe viktig.

Wislawa Szymborska

Livet er den eneste måten, Dikt 2002 - 2012
Tiden Norsk Forlag

Gjendiktet av Christian Kjelstrup

"Seeing this real genocide happening in front of your eyes and nothing - just silence?"
- Dr. Ahmed Al Moghrabi, Gaza 18 februar 2024.
(Doctor recalls surviving Israeli raid of Nasser Hospital.)

Ja, det hender dessverre at perioder med lav motivasjon eller tid til lesing inntreffer. Jeg har funnet ut at for meg så er januar og februar gode måneder å lese mye på. Andre tider på året kan være mer varierende, fordi det skjer mer da. Du kommer sterkere tilbake! Fortrolighet virker som en interessant bok, den må jeg sette på leselisten.

Akkurat nå leser jeg Dyprød hibiscus, av Chimamanda Ngozi Adichie. Den leser jeg både fordi den har stått på leselista mi en stund, men også fordi februar er Black History Month. Dette er den 5. boka jeg leser av henne (og jeg har to til på ønskelista). Denne boka er hennes debutroman, og blir allerede omtalt som en moderne klassiker. Den handler om femten år gamle Kambili og hennes bror, Jaja, som lever med en tyrann av en far - under religionens svøpe. Handlingen er fra Nigeria, og familien er veldig velstående.

Jeg har også et langtidsprosjekt hvor jeg hører på Og bakom synger skogene, av Trygve Gulbranssen. Boka er fra 1933, og er første boka i en trilogi. Trilogien er oversatt til mer enn 30 språk og har solgt over 20 millioner eksemplarer. Med andre ord en av Norges mestselgende bøker, men også ukjent for mange av oss. Dette er omfattende bøker, første bok står listet opp med 871 sider. Derfor syntes jeg det er fint å høre den på lydbok (11 timer). Teksten egner seg godt til lytting synes jeg, og jeg liker boka veldig godt så langt.

Ønsker alle en god helg!

"If I must die
let it bring hope"

If I must die

If I must die,
you must live
to tell my story
to sell my tings
to buy a piece of cloth
and som strings,
(make it white with a long tail)
so that a child, somewhere in Gaza
while looking heaven in the eye
awaiting his dad who left in a blaze-
and bid no one farwell
not even to his flesh
not even to himself-
sees the kite, my kite you made, flying up
above
and thinks for a moment a angel is there
bringing back love
If I must die
let it bring hope
let it be a tale

• Refaat Alareer
  November 1, 2023.
  (Refaat Alareer nektet å forlate det nordlige Gaza, han ble drept i et israelsk luftangrep 7/12 - 2023. Det israelske angrepet drepte også hans bror, hans sønn, hans søster og tre av deres barn.)

Første gangen jeg åpna boka, tenkte jeg at jeg ikke kom til å orke å lese den. Jeg så at den var skrevet på ren slang, uten punktum. Men så leste jeg et tilfeldig avsnitt og ble fengslet. Når jeg først hadde begynt, var den lettlest og jeg forstod innholdet intuitivt uten å kunne alle ordene. Dessuten har den en kjapp ordliste bakerst. Boka handler om rå, brutal og trist oppvekst i dagens Oslo. En guttegjeng som ikke har fått det beste utgangspunktet i livet, men som blir hverandres familie i gode og onde dager i et kynisk og rusfylt miljø.

Måtte lese denne boka siden den har fått massive omtaler. Historien i seg selv var interessant, men boka ble tung å lese. Det var utfordrende å skille mellom hva som var fakta og hva som var fiksjon.

Den siste klimaboken til Lunde avsluttes i samme stil som de øvrige bøkene - vekslingen mellom ulike hovedpersoner på ulike steder. Med utgangspunkt i de bøkene jeg har lest om klimaendringer er vel innholdet i den siste boken ikke helt uventet, eller urealistisk; vi - menneskene - får som fortjent. Men det er vel et håp - kanskje de som kommer etter oss lykkes bedre. Lunde er flink til å lage historier og bilder det er mulig å leve seg inn i på godt og vondt.

Dette er en lettlest og lavmælt roman som rommer mye. Shakar er en formidabel formidler. Jeg gleder meg til neste bok!

"Tidvis glemmer jeg at jeg er funksjonshemmet. Jeg kan hvile i et jeg, i en kropp, som bare er meg. Men verden glemmer aldri. Den bare venter på en god anledning til å gi meg en påminnelse".
Om sårbarhet, om motvilje mot det svake, om samfunnet vi lever i. Les denne boka - den handler om deg, også!

Kan ikke si annet enn at jeg liker måten Knausgård skriver på. Boka har handling, men det er ikke handlingen som gjør meg mest fascinert. Knausgård skriver på en sånn måte at en bare blir dratt inn i historien, og blir der!

En nydelig, sart, bittersøt roman om kjærligheten, sorgen, livet og døden, og hvordan de henger uløselig sammen.

Les denne! Du ser plutseleg verda med andre augo! Grue klarer å skrive om funksjonshemming med innsikt og varme og set ting i samanheng på ein unik måte.