Bokelskere.no

Meget bra. Traff, dessverre, midt i sjela og setter fingeren på hva som gjør at man ikke når målene sine og hvordan man skal nå dem!

Kleint. Denne boken fremstår som et forsøk på å kopiere, fornorske legendariske "awaken the giant within" og handler stort sett om at dersom du ikke gjennomfører birken, dine villeste eventyrdrømmer og styremøter, alt med pulsklokke og et desperat ønske om å være RÅ, vel, da har du misforstått meningen med livet.

Ho hui! Jammen tar det tid å komme gjennom denne boka! Ikke fordi den er tung å lese, men det er ikke direkte oppløftende å lese om livet på Grønland på 1800-tallet. Og den er på drøyt 500 sider. Her er det lus, mageproblemer og generelt kalde og kummerlige forhold. Innbyggerne dør som fluer - også de vi er blitt litt bedre kjent med.

Romanen starter i Danmark, der hovedpersonen Morten Falck tar sin teologiske utdannelse. Deretter tar vi sjøveien til Grønland, hvor presten Falck både observerer og deltar i "det syndige livet". Fokuset på synd understrekes ved at hvert av Grønlandskapitlene tar utgangspunkt i ett av de 10 bud. På originalt vis beskrives hvordan hvert av budene brytes.

Jeg ser visse paralleller til Hamsuns Norlandsromaner - med den allmektige kjøpmannen som definerer lov og rett, og er villig til å gå langt for å markere sin maktposisjon. Men Profetene i Evighetsfjorden er grellere og langt mer brutal. Man føler hvor skjørt nybyggersamfunnet er - hvor lite som skal til før det hele klapper sammen. Hvordan det lille samfunnets institusjoner bygges på enkeltpersoner. Hvordan den sterkeste rett råder når naturen gir magert utbytte, og det ikke er mat til alle.

Beskrivelsene av livet, relasjonene, dynamikken mellom menneskene, som veksler mellom omsorg og maktkamp, forholdet mellom innfødte og dansker - det hele er troverdig og interessant, og har nok krevet en solid dose research.

Jeg husker ikke hvem som var opphavsmann til i det fritt siterte: "Kose deg med en god bok? Enten kan du kose deg, eller du kan lese en god bok. Men du må velge." Men det passer godt her. En fantastisk god bok - men ikke en bok man koser seg med.

Jeg synes boka hadde noen gode poenger i starten, men så forsvinner de i selvfølgeligheter og selvskryt fra forfatteren. Jeg føler heller ikke at jeg er i målgruppen for boka, iom at jeg hverken er toppidrettsutøver eller middelaldrende A4 menneske på ledernivå som jobber 8 til 16 mandag til fredag. Han trekker stadig inn samvær med kone og barn som den beste måten å prioritere tiden sin på og belønne seg selv. Det er slett ikke alle som har den muligheten, han kunne godt tatt med noen andre eksempler

Mange bøker kan ligge lenge, jeg leser litt nå og da liksom. Og det er bøker som jeg dveler lenge ved, eller som er litt tunge. Må leses når jeg er i det moduset. Andre bøker griper meg og lar meg liksom ikke slippe taket, og da må jeg lese til jeg er ferdig, altså i løpet av dagen. Har jeg mange sånne bøker i nærheten , kan det bli lest mange bøker i løpet av en måned.

Fint prosjekt :) Kanskje du som meg finner ut at jo mer man leser, jo større blir haugen av bøker man føler man burde ha lest. Evighetsprosjekt! Men man har jo alltid noe å finne på da <:)

Forfatteren stirret skummelt på meg på omslaget, men innholdet i boken var verken skremmende eller overraskende. Denne var enda en selvhjelpsbok fylt til randen med floskler og resirkulerte råd. Sett deg mål, gjør visualiseringsøvelser, tenk på at du skal dø en dag, stå foran speilet og fortell deg selv hvor tøff og flink du er. Og for pokker, bare BESTEM DEG for å oppnå målet ditt. Bestem deg! Brøl det ut mens du slår hodet i veggen. Mental trening kalles dette.

Forfatteren kan vise til en lang liste med A og B-kjendiser (først og fremst idrett- og businessfolk) som har benyttet seg av hans tjenester til å nå uante høyder. Og stort sett har de forvandlende rådene hans bestått av samtaler og tekstmeldinger av typen "Dette klarer du! Kom igjen!". Hvordan Norge har klart å nå toppen i vintersport og hvordan norske forretningsledere har klart å tjene store penger før Erik Bertrand Larssen kom dem til unnsetning er rett og slett et mysterium.

Helle pelle! Hvordan i huleste legger man bøker til egen samling i dette nye oppsettet? Hva er det med menneskers hang til å "forbedre" noe som allerede virker helt fint???

Jeg ble oppriktig talt lei meg når denne boken var ferdiglest og jeg slukte "ekstramaterialet". Så løp jeg og kjøpte Anansi boys, men så ble det ikke helt det samme;).. Selv om Anansi boys også er utrolig bra og ikke minst morsom på sin egen måte. Tror det er noe med hovedpersonen som pirrer nysgjerrigheten min noe voldsomt og som drev meg til å lese videre i stor fart. Mystiske stoiske Shadow:). Når jeg så skal beskrive boken for andre merker jeg at ordene ikke strekker helt til. Derfor ender jeg som oftest opp med å bare kommandere de til å lese den;).

Ei god balanse mellom det lettleste og det meir krevande tykkjer eg er det beste:)Det er det eg vanlegvis brukar å gjer på sommaren og det funker veldig bra:)

En slik utlånsliste har jeg skrevet i mange år! Det er absolutt ikke sært og fungerer utmerket. Ingen sure miner. Når noen ikke leverer tilbake en lånt bok, kan det være en ren forglemmelse. En vennlig påminnelse, i rimelig tid er på sin plass :-)
Jeg skriver dessuten navnet mitt i bøker jeg låner ut.

Jeg er selv glad i å låne ut filmer og bøker (får mindre dårlig samvittighet for å bruke så mye penger når flere har glede av det), og regner med at jeg må huske på å minne om å få igjen. Selv er jeg en skrekkelig låner, av en eller annen grunn får jeg sent eller aldri lest bøker som andre låner meg. Jeg vet ikke hvorfor! - og så glemmer og glemmer og GLEMMER jeg stadig å levere tilbake. Huff. Ser boka hjemme og tenker at "neste gang jeg treffer henne MÅ jeg jammen huske på å ta med den boka" - men så er det glemt igjen.

Så jeg blir veldig glad hvis utlåner minner meg på det :)