Jeg skulle ønske jeg kunne si at å finne ut av rett og galt blir enklere med årene, men sånn er det ikke. Tvert imot. jo eldre man blir, jo mer har man sett. Og jeg har sett for mye av folks feil og mangler til å tro at det er enkelt å velge riktig.
Først og fremst, alt for kort! Litt vanskelig å kose meg så mye som jeg ville gjort ellers, når jeg vet at det er slutten på eventyret.
Jeg syns det er en vesentlig mangel at det ikke går an å endre på en bok man selv har lagt inn. Det skjer lett at man kommer i skade for å skrive noe feil eller lagre før man er ferdig.
Kan jeg forvente at en slik funksjon vil komme?
Tynntarmen elsker å ha det rent og ryddig. Den hører til dem som alltid rydder på kjøkkenet med en gang man er ferdig å spise.
Hadde muligens for store forventninger. Den ene kjedelige siden etter den andre og mye politisk synsing...dette ble for mye for meg. Den ble avbrutt med en lettelsens sukk da beslutningen endelig var tatt. Jeg skal ikke si at jeg ikke gir den en ny sjans en dag, men da må noen overbevise meg om at "det blir bedre" eller noe sånt.
"It's not that I'm so smart," said Einstein, who was a consummate introvert. "It's that I stay with problems longer."
Meget bra. Traff, dessverre, midt i sjela og setter fingeren på hva som gjør at man ikke når målene sine og hvordan man skal nå dem!
Å samle på feil er farlig tidtrøyte. Det blir mange etter hvert.
Livet blir større når man leser,sier gutten, det blir mer av det, sier han, det er som om man får noe som ingen kan ta fra en, aldri noen gang, sier han,man blir gladere.
Absolutt aldri multitask - multitasking er å redusere hjernekapasiteten din samtidig som du aukar stressnivået.
Prokrastinering er truleg den mest utstrekte, og mest fortvilande, forma for sjølvdisiplinsvikt. Alle menneske prokrastinerer (bortsett frå kanskje slike som Hadia Tajik, som tar tre mastergradar og lærer kinesisk mens dei er statsråd), men i sterkt varierande grad.
I dag er det heilt feil folk som har sjølvkontroll. Ein av Noregs fremste sjølvdisiplinistar heiter til dømes Fotballfrue. Mens forskarkarrierane til dei lysaste hovuda i landet går til grunne i twitterdiskusjonar, har Fotballfrue ikkje rørt kveitemjøl eller sukker på eit tiår. Me kunne gitt henne ein leikedokterkoffert, og ho ville ha løyst kreftgåta innan halvtanna år.
Kleint. Denne boken fremstår som et forsøk på å kopiere, fornorske legendariske "awaken the giant within" og handler stort sett om at dersom du ikke gjennomfører birken, dine villeste eventyrdrømmer og styremøter, alt med pulsklokke og et desperat ønske om å være RÅ, vel, da har du misforstått meningen med livet.
Ho hui! Jammen tar det tid å komme gjennom denne boka! Ikke fordi den er tung å lese, men det er ikke direkte oppløftende å lese om livet på Grønland på 1800-tallet. Og den er på drøyt 500 sider. Her er det lus, mageproblemer og generelt kalde og kummerlige forhold. Innbyggerne dør som fluer - også de vi er blitt litt bedre kjent med.
Romanen starter i Danmark, der hovedpersonen Morten Falck tar sin teologiske utdannelse. Deretter tar vi sjøveien til Grønland, hvor presten Falck både observerer og deltar i "det syndige livet". Fokuset på synd understrekes ved at hvert av Grønlandskapitlene tar utgangspunkt i ett av de 10 bud. På originalt vis beskrives hvordan hvert av budene brytes.
Jeg ser visse paralleller til Hamsuns Norlandsromaner - med den allmektige kjøpmannen som definerer lov og rett, og er villig til å gå langt for å markere sin maktposisjon. Men Profetene i Evighetsfjorden er grellere og langt mer brutal. Man føler hvor skjørt nybyggersamfunnet er - hvor lite som skal til før det hele klapper sammen. Hvordan det lille samfunnets institusjoner bygges på enkeltpersoner. Hvordan den sterkeste rett råder når naturen gir magert utbytte, og det ikke er mat til alle.
Beskrivelsene av livet, relasjonene, dynamikken mellom menneskene, som veksler mellom omsorg og maktkamp, forholdet mellom innfødte og dansker - det hele er troverdig og interessant, og har nok krevet en solid dose research.
Jeg husker ikke hvem som var opphavsmann til i det fritt siterte: "Kose deg med en god bok? Enten kan du kose deg, eller du kan lese en god bok. Men du må velge." Men det passer godt her. En fantastisk god bok - men ikke en bok man koser seg med.
Jeg synes boka hadde noen gode poenger i starten, men så forsvinner de i selvfølgeligheter og selvskryt fra forfatteren. Jeg føler heller ikke at jeg er i målgruppen for boka, iom at jeg hverken er toppidrettsutøver eller middelaldrende A4 menneske på ledernivå som jobber 8 til 16 mandag til fredag. Han trekker stadig inn samvær med kone og barn som den beste måten å prioritere tiden sin på og belønne seg selv. Det er slett ikke alle som har den muligheten, han kunne godt tatt med noen andre eksempler
Mange bøker kan ligge lenge, jeg leser litt nå og da liksom. Og det er bøker som jeg dveler lenge ved, eller som er litt tunge. Må leses når jeg er i det moduset. Andre bøker griper meg og lar meg liksom ikke slippe taket, og da må jeg lese til jeg er ferdig, altså i løpet av dagen. Har jeg mange sånne bøker i nærheten , kan det bli lest mange bøker i løpet av en måned.
Fint prosjekt :) Kanskje du som meg finner ut at jo mer man leser, jo større blir haugen av bøker man føler man burde ha lest. Evighetsprosjekt! Men man har jo alltid noe å finne på da <:)
Forfatteren stirret skummelt på meg på omslaget, men innholdet i boken var verken skremmende eller overraskende. Denne var enda en selvhjelpsbok fylt til randen med floskler og resirkulerte råd. Sett deg mål, gjør visualiseringsøvelser, tenk på at du skal dø en dag, stå foran speilet og fortell deg selv hvor tøff og flink du er. Og for pokker, bare BESTEM DEG for å oppnå målet ditt. Bestem deg! Brøl det ut mens du slår hodet i veggen. Mental trening kalles dette.
Forfatteren kan vise til en lang liste med A og B-kjendiser (først og fremst idrett- og businessfolk) som har benyttet seg av hans tjenester til å nå uante høyder. Og stort sett har de forvandlende rådene hans bestått av samtaler og tekstmeldinger av typen "Dette klarer du! Kom igjen!". Hvordan Norge har klart å nå toppen i vintersport og hvordan norske forretningsledere har klart å tjene store penger før Erik Bertrand Larssen kom dem til unnsetning er rett og slett et mysterium.
If everyone fought for their own convictions there would be no war.
Helle pelle! Hvordan i huleste legger man bøker til egen samling i dette nye oppsettet? Hva er det med menneskers hang til å "forbedre" noe som allerede virker helt fint???