Bokelskere.no

Helle pelle! Hvordan i huleste legger man bøker til egen samling i dette nye oppsettet? Hva er det med menneskers hang til å "forbedre" noe som allerede virker helt fint???

Jeg ble oppriktig talt lei meg når denne boken var ferdiglest og jeg slukte "ekstramaterialet". Så løp jeg og kjøpte Anansi boys, men så ble det ikke helt det samme;).. Selv om Anansi boys også er utrolig bra og ikke minst morsom på sin egen måte. Tror det er noe med hovedpersonen som pirrer nysgjerrigheten min noe voldsomt og som drev meg til å lese videre i stor fart. Mystiske stoiske Shadow:). Når jeg så skal beskrive boken for andre merker jeg at ordene ikke strekker helt til. Derfor ender jeg som oftest opp med å bare kommandere de til å lese den;).

Ei god balanse mellom det lettleste og det meir krevande tykkjer eg er det beste:)Det er det eg vanlegvis brukar å gjer på sommaren og det funker veldig bra:)

En slik utlånsliste har jeg skrevet i mange år! Det er absolutt ikke sært og fungerer utmerket. Ingen sure miner. Når noen ikke leverer tilbake en lånt bok, kan det være en ren forglemmelse. En vennlig påminnelse, i rimelig tid er på sin plass :-)
Jeg skriver dessuten navnet mitt i bøker jeg låner ut.

Jeg er selv glad i å låne ut filmer og bøker (får mindre dårlig samvittighet for å bruke så mye penger når flere har glede av det), og regner med at jeg må huske på å minne om å få igjen. Selv er jeg en skrekkelig låner, av en eller annen grunn får jeg sent eller aldri lest bøker som andre låner meg. Jeg vet ikke hvorfor! - og så glemmer og glemmer og GLEMMER jeg stadig å levere tilbake. Huff. Ser boka hjemme og tenker at "neste gang jeg treffer henne MÅ jeg jammen huske på å ta med den boka" - men så er det glemt igjen.

Så jeg blir veldig glad hvis utlåner minner meg på det :)

Drev med sidehopping i stor stil bare for å slippe en " avbrøt ". Sammensurium av hendelser og unaturlig språk som gav meg assosiasjoner til en parodi....

Eg har ikkje sansen for denne boka. Språket var dårleg, og notidshistoria uinteressant. Historia om lepraøya var i grunn spennande, men eg syns ikkje forfattaren formidla historia på ein god måte.

styr unna!

Dette er en viktig bok. Den samler en rekke problemstillinger rundt kvinners situasjon rundt i verden og gir nyanserte bilder av problemene. Forhastede og forenklede slutninger unngås. Forfatterne er klar på hva deres konklusjoner er og understøtter dette med undersøkelser, men viser også undersøkelser som går andre veier. Boken presenterer også konkrete ting en kan gjøre for å engasjere seg i de ulike temaene. Språket er godt og ikke overkomplisert. Noen vil irritere seg over at det er så mange enkelskjebener som presenteres, men sånn er det bare, undersøkelser viser at hvis en vil oppnå engasjement er den mest effektive måten å presentere navngitte menneskers historier. Det vet jeg fordi det stod i denne boken ;) Anbefales til alle, dette er ikke en kvinnesaksbok.

Egentlig en drittbok, men jeg har lest den

Jeg bruker for det første aldri ordet kommersiell litteratur om bøker.

Når det gjelder Drageløperen og Tusen strålende soler så er det to gode bøker. Jeg likte begge veldig godt og begge hadde sterke historier å fortelle.
Er dette bøker som jeg har trykt til mitt bryst og gjort uforglemmelige.. nei absolutt ikke.
Skjønner allikevel at disse to bøkene ble bestselgere og har havnet i båsen for "kommersiell litteratur". Bøkene oppfyller alle kravene slik jeg ser det. Historiene er gripende, rørende og lettleste. Jeg føler meg temmelig sikker på at disse to bøkene aldri i fremtiden vil bli betegnet som klassiske verk.

Hvis man som bokelsker har som mål og styre unna bøker fordi dem er lest av mange og dermed blitt populære så vil man gå glipp av mange flotte historier.
For min del er målet å jakte på gode bøker og om det er en krimbok, klassiker eller en kommersiell bok har liten eller ingen betydning.

Holder på å lese boka nå, men er sannelig ikke sikker på om jeg liker den. Får en følelse av at forfatteren prøver å vise meg hvor mye hun selv kan gjennom sin omtale av klassiske forfattere og filosofer, og det virker bare søvndyssende på meg.

Reneé sier egentlig ikke at alle rike er intellektuelle. Sønnen til fabrikkeier Pallières, ungutten som leste Marx i begynnelsen av boka, fikk jo passet sitt påskrevet. Boka sier noe om smaken til de rike,ikke noe om hvor smart de er. Intellektet varierer fra person til person, men det forventes av dem alle at de har lest Marx og Balzac. Unge Pallières kommer forresten ikke fra en intellektuell familie, han kommer fra en styrtrik familie. Faren er fabrikkeier. Han etterstreber smaken til de intellektuelle, og leser Marx.

Veldig artig at ikke alle er helt over seg over denne boka.

Jeg synes den har en viss verdi, p.g.a. flott språkbruk og gode refleksjoner, men den hadde kanskje egnet seg bedre som et filosofisk eller poetisk verk, i stedet for å påtvinge de tynne, lite troverdige karakterene slike refleksjoner.

Jeg er ikke sikker på om det er forfatteren, eller bare karakterene som er pretensiøse. Om det karakterene er gjort bedrevitende med vilje er det jo formildende omstendigheter, men jeg er enig, brukte store deler av denne boka på å irritere meg.

Jeg syntes også La meg synge deg stille sanger var noe av det mest oppskrytte og skuffende jeg har lest på lene, mest på grunn av klisjeene og den lite troverdige fortroligheten mellom Astrid og Veronika.

Jeg tror jeg skal begynne å følge deg på bokelskere jeg, så kan jeg bli advart mot sånne bøker i fremtiden:)

Skjønner deg godt. Tror ikke det hjelper å vente til du blir 100. Prøvde å lese den en gang til, men ga opp da hun begynte å beskrive rommet til broren, som om dette var et interiørmagasin, akk og ve.

Et annet problem er den indirekte fortellerformen, lite handling, dialog og drama.

Nei, livet er for kort til den slags.