Jeg greier bare ikke å bli ferdig med denne boka. Er det meg? Eller er det bare boka som er så kjedelig? Jeg har kommet halvveis, startet i Desember 2008. Det var en kjemefin julegave, men trist at jeg ikke klarer å bli ferdig med den.
Jeg har bare lagt den i hylla, og den har vel ligget der i flere, mange måneder nå. Når skal jeg egentlig fortsette? Gidder jeg fortsette? Jeg har prøvd, men neida. Det er bare så kjedelig. Men, hvorfor er den det? Når alle sier at den er så bra? Når de fleste sier det? Nå har det snart gått 2 år, og jeg har ennå ikke klart å bli ferdig med den.
Det blir svært så vanskelig når jeg leser mange, mange andre bøker som er så spennende i forhold til denne!
Viser 40 svar.
Jeg fant boken interessant, ikke minst fordi øya faktisk eksisterer og at historien derfor er spennende. Historisk sett interesserer historier om lepra (spedalskhet) meg selv om boken, litterært sett, kanskje ikke var på topp. Husker at jeg syntes den var rystende og at jeg først og fremst leste den som et spennende tema. Men når det er sagt.....har du prøvd ommat og ommat igjen uten å finne den interessant. Legg den bort med god samvittighet!!
Synd du ikke likte den .. Det er jo bare slik at folk har forskjellig smak... Er det vits i å fortsette når den har ligget i hylla i så mange måneder ?
Jeg ramlet , og har lest den flere ganger :)
Jeg synes også at boken var treg i starten, men lover deg at den er verdt å lese ferdig. Angrer absolutt ikke på det! Når jeg var ferdig å lese boken satt jeg igjen virkelig rørt.
Boka sluttet med "happy ending", uten noe særlig dramatikk. Historien om Spinalonga har flere sider, men i denne sjangeren synes jeg det var rart at Hislop ikke har benyttet seg av adskillelsen menneskene opplevde til å skape mer dramatikk, samt menneskenes frykt for smitte og den påfølgende stigmatiseringen. Figurene i boken er ensidige, enten snille eller slemme. Jeg ventet på den grusome vendingen i boken, men den kom aldri, og det gjorde den veldig ufarlig. Med andre ord: boka behandler historien om Spinalonga alt for snilt.
Jeg skjønner deg,brukte 1mnd på å lese den,og den var så kjedlig:( men heldigvis en bra slut:)
Enig med deg, jeg leste første "kapittel" og ga opp. Det var språket som ikke fungerte.
Helt enig med deg. Boka er voldsomt oppskrytt. Hovedproblemet, etter mitt syn, er det dårlige språket. Selve temaet er interessant nok.
Hilsen Marta
Jeg brukte en måned på å komme meg gjennom boka. I likhet med deg, hadde jeg hørt av mange at den var så bra. Det var interessant og til tider bevegende å lese om hvordan spedalske ble behandlet. Jeg lærte en del om lepra. Men, det er dessverre mange sider med intetsigende stoff. Språket var veldig kjedelig, veldig mye handlingsreferat - gjerne om store, alvorlige hendelser, som jeg ikke klarte å engasjere meg i fordi det ble for platt.
Jeg er likevel imponert over at du fullførte! Selv leser jeg aldri ut bøker jeg synes er virkelig kjedelige, mens min mann (som ikke leser på langt nær så mange bøker som jeg) henger med til siste side, og beklager seg gjerne over at det er kjedelig. Men på den måten får dere jo et helt riktig inntrykk - det kan jo tenkes at boken forandrer seg, eller det kan faktisk ha noe å si hvor i livet man leser en bok.
Denne boka slo ikke an i det hele tatt. Leste ikke mange sidene før jeg la fra meg denne.
Historien om Spinalonga fenget, men ikke resten av boka.
Du er ikke alene, greide ikke å fullføre den jeg heller! Fikk også høre av "alle" at den var så bra, men selv synes jeg den var kjedelig, desverre...
Jeg anbefaler virkelig at dere kan høre denne på lydbok. Fantastisk oppleser og boka er egentlig veldig godt skrevet. Den fenger i allefall bedre i lydformat!
Takk for tipset, jeg ska gi den et forsøk til:)
Jeg synes den var så bra at jeg vil lese den på nytt...
Det har jeg også gjort, og den ble ikke dårligere av det.
Eg har ikkje sansen for denne boka. Språket var dårleg, og notidshistoria uinteressant. Historia om lepraøya var i grunn spennande, men eg syns ikkje forfattaren formidla historia på ein god måte.
Bare la Øya ligge der den ligger!
Jeg fullførte, men det er fordi jeg har en spesiell interesse for medisinsk historie. Midtpartiet om lepraøya, den egentlige fortelling, fant jeg interessant. Resten var for meg intetsigende og forutsigbart, fortalt i et stivt og lite poetisk språk. Forfatteren har, etter min mening, en god historie - som hun kunne ha gjort så uendelig mye mer ut av.
Jeg er enig med deg, Lillevi.
Historien rundt leprasmitten og sjebnen til de som ble rammet, var absolutt det som gjorde at jeg fortsatte å lese. Interessant å lære om hva som skjedde med de som ble ustøtt fra samfunnet.Jeg hadde fra før ingen nevneverdig kunnskap rundt lepra, annet enn det som er nevnt i bibelhistorien.
I tillegg skulle jeg ønske at ektemannen/faren som fraktet de syke og varer over til øya fikk litt mer plass i historien.
Mot slutten av boka ble det bare kliss og tøys, og farens død ble kun nevnt i en bisetning.
Denne boken hadde store potensialer, og kunne blitt en godbit. Den endte midt på treet.
Ja, nettopp - deler dine vurderinger.
Vi har en interessant leprahistorie her i landet også. Det var nordmannen Armauer Hansen som identifiserte leprabasillen og dermed fant årsaken til sykdommen. I engelsktalende land brukes betegnelsen Hansens disease. I Bergen var et leprasykehus, St. Jørgens hospital, som i dag er museum. Så vidt jeg vet, hadde vi lepraøyer (på nordvestlandet, tror jeg) dit spedalske ble fordrevet, og også egne kirkegårder for spedalske.
Den beinharde isolasjonen av spedalske (som t.o.m. har gitt opphav til et språklig uttrykk, å ble sett på/behandlet som spedalsk), var brutal. Ikke dessto mindre bidro den til å begrense denne grusomme sykdommen man lenge ikke hadde noen behandling for.
Et lite sidesprang i en bokdiskusjon :-)
Takk for interessante opplysninger! Mon tro om det er skrevet noe om "lepraøyene" i Norge?
Det er ganske uvirkelig å tenke på hvor nær historien egentlig er, både geografisk og i tid.
Dette har jeg vært interessert i å finne ut mer om selv også, men har aldri kommet så langt. Kanskje museet i Bergen er et sted å begynne. Du finner det ved å søke St. Jørgens hospital, Bergen.
Lykke til og la meg høre hvordan det går!
Jeg begynte å lese tidlig. Mens jeg gikk på barneskolen leste jeg flere tungvektere/klassikere innenfor krim, og hadde stor glede av dem. I dag klarer jeg ikke å begynne på krimbøker, det blir så altovermettende både på TV (absolutt alle kanaler har minst èn episode hver kveld!). Jeg leser heller bøker à la Øya, bøker som forteller historiske fortellinger uten at det er drap etter drap mellom permene. Om Øya vil jeg si at det ikke er den beste jeg har lest men Hislop klarte allikevel å fange meg med både historien og persongalleriet, og eg kan greit anbefale denne videre.
Etter min mening går du ikke glipp av noe. Jeg hadde ingen problemer med å lese den ferdi, men ingen stor leseopplevelse. En veldig enkel bok uten dybde i historien. Som en hvilken som helst kjærlighetsroman med den gode og den onde. Det eneste som gjør at boken i det hele tatt ga meg noe, var de opplysningene den ga om lepra/spedalskhet. Men historien i bok er så flat og dårlig at den ikke er verdt å lese.
Jeg opplever det sånn at det er forskjellige bøker som må leses til forskjellige tider. Når jeg leste Øya så var det riktig tid å lese den på for meg, og jeg likte den. Jeg likte personene, jeg likte storyen og jeg har veldig lyst til å reise til Spinalonga. Kreta er jo en vakker øy som må besøkes jevnlig, og da blir det tur til Spinalonga. Jeg har hatt det samme med andre bøker, Drømmehjerte lå lenge før jeg grep den, men da var jeg solgt, og har lest flere av Samartins bøker etterpå. Balansekunst var en annen bok som måtte ligge litt før jeg tok den fram, men det var god lesing når jeg først kom igang. For meg fungerer dette, men det er forfattere jeg aldri kommer i gang med, så da blir de liggende til fordel for andre som jeg foretrekker. Kanskje du bare skal vente med å lese den, eller kanskje du ikke skal lese den i det hele tatt, det bestemmer kun du selv.
Jeg leste boka nå i sommer, og jeg likte den veldig godt. Men som mange andre sier her, passer nok denne boken beste for voksne lesere. Jeg foreslår at du holder deg til andre bøker du liker nå, ingen grunn til å lese bøker man ikke liker når det er så mange andre å velge mellom. Men jeg foreslår at du tar frem boka igjen om 10-15 år, og prøver å lese den da,kanskje du da vil like denne boka like godt som jeg gjorde :)
Ja, det skal jeg :) Jeg må jo vite slutten, hehe.
Hei. Jeg kan godt forstå at du ikke likte boka,den passer sikkert bedre når du blir eldre,som de andre her skriver. Ser du har lest mye;))og da kan du jo gå inn og finne nye bøker i samme sjanger her på bokelskere. Har du forresten prøvd deg på "Ringenes herre" av Tolkien? Du minner meg på min egen ungdomstid hvor jeg også slukte bøker. Godt der er kommet så mye mer ungdomslitteratur nå enn den gang.Lykke til med jakten på nye gode bøker;-))
Heihei :) Ja, det gjør den nok. Thihi. Ja, jeg liker virkelig denne siden her. Ble medlem for lenge siden, men slettet brukeren og laget denne isteden for av noen grunner. Jeg har ikke lest den, nei - men har virkelig lyst til å gjøre det. Tusen takk :)
Skjønner deg godt. Tror ikke det hjelper å vente til du blir 100. Prøvde å lese den en gang til, men ga opp da hun begynte å beskrive rommet til broren, som om dette var et interiørmagasin, akk og ve.
Et annet problem er den indirekte fortellerformen, lite handling, dialog og drama.
Nei, livet er for kort til den slags.
Det er nok den indirekte fortellerformen som er årsaken til hvorfor jeg ikke klarer å bli ferdig med boka.
Du trenger ikke lese den når du ikke liker den vet du. Ser jo at du er ganske ung og boka er nok ikke ment for din aldersgruppe. Ser at du startet på denne som 10-åring og da vil jeg tro at du ikke får det samme ut av boka som voksne lesere. Nedenfor kan du se på en annen link med ulike meninger om boka.
Tusen takk, det har jeg faktisk ikke tenkt på! :-) Da tror jeg at jeg venter med å lese denne ferdig til jeg blir eldre. :-)
Jeg er blandt dem som koste meg glugg ihjel med boka. Likevel forstår jeg at du ikke leser den ferdig. Og det må du jo ikke heller! Da jeg leste Øya, slukte jeg de første hundre sidene. Jeg opplevde et skille omtrentlig der og kjedet meg gjennom ganske mange sider. Det var vel her romanen tok vendingen mot hva jeg vil kalle en "kiosk kjærlighetsroman" og ble ganske forutsibar og litt kjedelig. Likevel syns jeg den tok seg opp igjen og til slutt satt jeg igjen med en god leseopplevelse. Boka beskriver jo livet som spedalsk ute på Sinalonga og adskillelse fra sine kjære godt. En lettlest og god bok til tross for sin forutsigbarhet.
Så fint :-) Nei, det må jeg jo ikke. Så bra at du likte den :) Jeg tror nok jeg må lese den når jeg blir eldre, som Hilde S H sa :)
Jeg prøvde å lese boka men jeg ble ikke ferdig, jeg likte å lese om det som det som skjedde på spinalonga men resten synes jeg ble litt kjedelig. Jeg skal prøve å lese den når jeg blir eldre siden jeg bare er 12 kansje den er bedre da.
Sist sett
