Bokelskere.no

savner å se ka de som eg følger leser :-(

Hørte denne som lydbok med Gisken Armand som en glitrende oppleser. Begynnelsen var veldig lovende, men boka tapte seg etter hvert, i hvertfall for meg. Jeg gir den en svak firer.

elsket også denne boka! Utrolig fin og helt anderledes fra andre bøker jeg har lest. det er sjelden jes leser en bok fra en 5 årings synsvinkel. det er nok en storr grunn til at jeg likte boka så godt!

Vampyrer eksisterer vel ikke?

Noe er fryktelig galt da et fly lander på JFK flyplass. Det lander selvfølgelig fly der døgnet rundt, men det merkelige ved dette flyet er at det er dødsstille. Ingen får kontakt med kapteinen ombord og hele flyet er mørklagt. Noe må ha skjedd, men hva?

Med frykt for å røpe altfor mye er denne omtalen kort og presis.

I det siste har jeg vært veldig lei av vampyrer både i litteaturens verden og på film. Grunnen er Twilight og lignende. Den siste tiden har vampyrer blitt stemplet som fløtepuser som forelsker seg like ofte som jeg vi andre bytter sokker. Og vampyrer har også plutselig blitt kurert mot sol, lys og varme. Nå for tiden glitrer de i sola. Noe så latterlig. Personlig liker jeg gammeldagse vampyrer bedre. De som dør i sola, ikke forelsker seg i mennesker, og som er meget voldelige og farlige. Det er slike vampyrer er og skal være (i mine øyne).

Etter vampyrhysteriet verden rundt angående oppskrytte Twilight trengte jeg en pause fra alt som hadde med vampyrer å gjøre. Det var faktisk deilig også å ta seg en pause fra vampyrer og heller lese om noe annet istedet. Men da del Toro ga ut boka Trusselen med Chuck Hogan, måtte den sjekkes ut. Grunnen er at jeg først la merke til navnet del Toro da jeg så filmen Pan's Labyrinth, som er en av mine favoritter. Og da det viste seg at regissøren av den filmen også hadde skrevet bok, måtte den selvfølgelig sjekkes ut!

Her er det snakk om hevnlyste, blodige og farlige vampyrer, noe som varmer mitt hjerte og spenning så det holder. Å lese denne boka minte meg litt om den tiden da jeg var hekta på X-files (verdens beste tv-serie). Jeg følte litt av den samme stemningen fra boka som i den tv-serien og det gjorde meg ekstra tilfreds. Boka hadde en dyster atmosfære som jeg virkelig fikk sansen for!

Dette er den første boka i Vampyrenes arv og selvfølgelig skal jeg også få med meg neste bok i triologien! Og jeg fikk heldigvis sansen for vampyrer igjen også. Jippi!

Endelig en skikkelig slem bok med en ordentlig ufordragelig hovedperson. Etter å ha pløyd meg gjennom et hav av såkalte feelgood-bøker med rørende innhold og omsorgsfulle hovedpersoner med et vakkert indre, er det deilig å møte noe helt annet. Nå er det jo ikke slik at jeg ønsker å leve for nær mennesker som Mark Scholler i virkeligheten. (Bevare meg vel for å ha en slik fastlege!) I bøkenes verden derimot fungerer et uforpliktende møte med en slik gjennomført drittsekk rett og slett befriende!

Det er litt unaturleg å omtala ei bok før ein har lese ho ut, men likevel...:

I skrivande stund har eg lese omlag halve boka (290 sider av totalt 600), og det er eit imponerande stykke arbeid Tom Egeland har nedlagt her.

Dette er ikkje ei bok du tek med på senga. For det fyrste er ho altfor tjukk og tung til det, og for det andre krev boka at du er heilt vaken når du les. Her er massevis av informasjon; namn på personar og stader, merkelege kodar, gamle manuskript og mystiske spådommar, hendingar på ulike stader og til ulike tider, samt mord og drap og kidnapping. Verkeleg ei bok for vidarekomne, på ein måte. På den andre sida er Egeland ein så dyktig historieforteljar at boka likevel er lettlest.

Dette er den fjerde boka med arkeologen Bjørn Beltø som hovudperson. (Dei andre er Sirkelens ende, Paktens voktere og Lucifers evangelium). Beltø er både helt og antihelt; ein fin og sær type.

Boka er "Da Vinci-koden"-aktig, men eg har meir sans for Tom Egeland enn Dan Brown!

En ond og snedig historie. Jeg må si at jeg har sans for Kochs fortellerstemme. Vi er hele tiden i hodet på protagonisten, men det betyr slett ikke at han er til å stole på...

Å være fastlege kan sikkert by på en del utfordringer. Å være pasient hos den fastlegejævelen Koch pensler frem også. Samtidig er han på ingen måte en mann uten menneskelige kvaliteter. De er bare ikke nødvendigvis de kvalitetene vi helst vil vedkjenne oss.

Om selve historien forteller jeg som vanlig lite, utover at når drittsekk med vakker og uskyldsren datter møter drittsekk med sans for ung uskyld kan mye dritt skje. Og det gjør det, noe som til tider er frydefullt å følge med på, til tider ganske ubehagelig.

Koch behersker åpenbart genren "seriøs krim"/"roman med kriminspirasjon" meget bra. Det er det få som gjør. Derfor er det kanskje urettferdig at jeg bare triller en firer, men det skyldes først og fremst at hans forrige bok, Middagen, var enda bedre. Uansett anbefales begge, og da særlig for den infame leser som er lei alle disse sympatiske romanfigurene vi heier på gjennom deres strabaser. Gjør deg heller klar for et ambivalent møte med fastlegen fra helvete...

Hører denne på lyd nå.

På samme måte som "Middagen" merker jeg at stemningen i boka blir mer og mer intens etterhvert i boka. Små brokker av det som skal skje blir avslørt, men ikke helt. Det er mye igjen, merker jeg. Men ikke ett ord er overflødig, selv om det er en veldig "sakte" bok med masse ord, så vet jeg fra den forrige romanen hans at hvert eneste ord har en hensikt.

Vi følger fastlegen Marc Schlosser i hans praksis og hans familieliv. Han er fastlege for kjendiser og det er på grunn av jobben hans at han og hans familie blir bedt til den kjente skuespillerens leide sommerhus.

Schlosser er en ekte fascist som gleder seg stort over sine vakre barn som han har fått med sin vakre kone Catrin. Han uttrykker at stygge mennesker ikke har rett til det samme som pene mennesker. Han har et arrogant og nedlatende forhold til sine pasienter.

Ja, det begynner virkelig å bli ganske intenst!

Anders Ribu sin stemme passer perfekt i opplesinga av denne romanen der jeg-fortelleren har et distansert og kjølig forhold til sine omgivelser.

Grugleder meg til fortsettelsen!

Fortsettelsen:

Kan ikke si at fortsettelsen levde opp til mine forventninger og heller ikke til de forventningene jeg hadde til denne romanen i forhold til min erfaring med den forrige romanen hans, "Middagen".

Bevare meg vel; språket er godt, oppleseren er god og fortelleren er en fyr som oser av arroganse og nedlatenhet. MEN det der overraskende poenget kom aldri.

Romanen er uansett verd å lese.

"Det siste barnet" var så mye bedre enn "Ved elven". Jeg er veldig glad for å ha lest "Det siste barnet" først av disse to, ellers ville jeg ikke gidde å lese flere bøker av ham. Kan ellers anbefale "Brødrene fra Iron House" av samme forfatter, - veldig lesverdig og spennende!

Oj! Jeg er glad at jeg ikke avsluttet denne i midten da jeg syntes den var meget kjedelig. Hørte denne på lydbok og har kjempet for å orke høre hele boka. Heldigvis fikk jeg en stor belønning i slutten, meget bra avslutning som gjør hele boka verdt å lese. Slutten gjør at boka får en sterk 4:er av meg.

Utrolig bra, jeg gleder meg allerede til neste bok, utrolig bra forfatter.....

Enig. Spennende og oppslukende, og jeg elsker krim der ikke alt er nøkternt og jordnært.
Jeg leste enkelte av de grøssende partiene midt på natten, og jeg skremte meg i tillegg selv ved å la fantasien min løpe løpsk og innbille seg hva som kunne skjule seg utenfor husveggene eller i de krokene der nattlampelyset ikke strakk til, hehe... Stemningene i boka smittet over.

Har skrevet mer om hva jeg synes om boka her.

Vanvittig spennende bok som tar nattesøvnen fra deg!

Nok en gang en god "filmopplevelse" fra John Hart! Deilig å lese god og velskrevet litteratur!!! Beste Hartboken hittentil er min mening...

Grei nok lesing, men heller ikke mere. I denne boka synes jeg forfatteren har litt mange baller i luften og sliter med å fange dem opp. Resultatet blir en heller overfladisk historie med en frynsete journalist i spissen. Tidligere bøker om Annika har vært bedre.

Mørkere og mer voldelig enn de andre John Hart-bøkene, men minst like bra! Hart er god på å pønske ut spennende plot samtidig som han har så vanvittig bra språk og klarer å gjøre menneskene levende og sammensatte. Absolutt en av mine favorittforfattere!

For en fantatisk bok! Historien er gripende, troverdig og hjerteskjærende. Denne ble for meg en helt klar favorittbok som jeg vil anbefale på det varmeste til andre!

Jeg er enig med deg i at det ikke skjer stort krimaktig i denne boka :) Men som roman fungerer den jo. Har hørt den på lydbok og det gikk fint, for på lydbok i bilen skyllet bare ordene over meg, men jeg kjente at om jeg skulle ha lest det selv så hadde jeg blitt litt gal, for språket og oppbyggingen av teksten er ikke helt min stil :) Alt i alt likte jeg både denne boken og resten av serien, men da i hovedsak som en familie-krønike med krim som bakgrunn :)

Hiver meg inn i hyllestkoret av denne boka. Jeg har lite erfaring med science fiction bøker og er ikke overmåte begeistret for science fiction filmer, men dette fanget meg virkelig! Jeg ser at det av enkelte andre kommenteres at boka først og fremst fenger et yngre publikum, men hva er et yngre publikum? Jeg er snart 40, og jeg er helt solgt! Skal hive meg over resten av triologien omgående. Full anbefaling fra denne kanten. PS: jeg hørte denne som lydbok.