Bokelskere.no

Eg veit ikkje kor autoritativ denne kjelda er, men denne presentasjonen ligg ute på heimesidene til Fjölbrautaskólinn við Ármúla, ein slags vidaregåande skule på Ármúli i Reykjavik. Der heiter det

- Sagan gerist á Jökuldalsheiði á Norð –Austurlandi.
- Kaupstaðurinn í sögunni er líklega Vopnafjörður eða Seyðisfjörður.
- Við Sænautavatn á Jökuldalsheiði hefur verið endurgert gamalt heiðarbýli. Þar má sjá yfir ríki Bjarts.

Og med ein viss risiko for å gå i baret, sjølv etter å ha konsultert Google translate, så meiner eg dette må tyde noko slikt som

- Historia gjeng føre seg på Jökuldalsheiði (Jøkuldalsheia) på Nord-Austlandet
- Småbyen i historia er truleg Vopnafjörður eller Seyðisfjörður
- Ved Sænautavatn på Jökuldalsheiði er det restaurert ein gamal fjellgard. Her kan ein sjå Bjartur sitt rike.

Altså omlag så langt unna Reykjavik som ein kan kome.

Jeg prøvde å legge ut lenke til værkartet fra YR, men den fungerte ikke. Blåfjöll ligger ute ved kysten nesten rett østover fra Akureyri. Om det er varme kilder i dette området, aner jeg ikke. (Det heter seg jo "ingen røyk uten ild", men kanskje det forekommer røyk uten at varmekilden kommer til overflata. Nå er jeg langt utafor komfortsonen min). Dette ble jo reint spennende!

Men det er en Reykjadalur et stykke sørøst for Akureyri også. Og reinsdyrstammen som nylig var innført fra Norge, tror jeg hadde tilhold i disse traktene.

Å kjære, nå skulle jeg ønske noen kunne gi oss fasiten. Ikke at det spiller noen særlig rolle for leseopplevelsen, men det er da fortærende å ikke få vite når man først er begynt å lure!

Litt sent ute denne gangen, men den beste boka i mai er uten tvil Til Jackobs forsvar av William Landay. Dette er den type bok som får deg til å tenke gjennom egne meninger og standpunkt, samtidig som du leser den som en spenningsbok.

Det er sommer og en herlig dag innimellom så titter til og med sola fram :-)

Apropos å kome i tankar om andre bøker; den sterke avhengigheita av sauehaldet får meg til å tenke på lesesirkelboka Mønsteret rakner. Ikkje fordi det var sauer i den boka, det trur eg ikkje der var. Men fordi personane i den boka også var sterkt avhengige av ein enkelt næringsveg; yams-dyrking.

Ein annan likskap er at hovudpersonane, Bjartur og Okonkwo, er temmeleg kompromisslause i framferda si.

Hei:-) Jeg koser meg med denne tråden og trenger ikke sommerferie, men har full forståelse for at du kanskje vil ha en pause. Hvis du ikke tar det, kommer jeg nok stort sett å titte innom. Den siste ukas drama skjønner jeg bare ikke noe av, men satser på og håper at det roer seg. Idag har jeg kjøpt 3 bøker på Gallerigallera (som også har nettside gallerigallera.no med masse fine bøker) Åndenes hus , hver fredag foran porten og Solsikkeskogen, så det blir vel til at jeg begynner med en av de tenker jeg. God helg!

Første bolken er fullført. Det er ikke så svært lenge siden sist jeg leste boka, men har likevel hatt stor glede av gjenlesingen. Andre har nevnt språket, og der er jeg helt enig: Dette er storveies. Poetisk, humoristisk, komisk og tragisk, og stundom bitende ironisk. (En liten innvending likevel: Flere steder finner jeg uttrykket "så og si" i en ellers feilfri bokmålstekst. Det kan være oversetterens feil, og jeg har ingen formening om hvordan Laxness sjøl har uttrykt seg. Dette er pedanteri i den store sammenhengen, men når det gjelder språk, er og blir jeg en pedant).

Siden Laxness i sin tid uttrykte sterk skepsis (mildt sagt) til Hamsuns framstilling av nybrottsmannen, er det naturlig å dra sammenlikninger til Markens grøde. Ved første blikk er det kanskje likheten som springer en i øynene, men ved nærmere ettertanke synes jeg ulikhetene er mer iøynefallende:

Isak på Sellanrå opererer i uberørt natur, der han sjøl har tråkket stien fram til stedet der han velger å slå seg ned. Bortgjemt og fjernt fra folk. Hvor han kommer fra og hvilken bakgrunn han har, får vi ikke vite. Bjartur derimot, kjenner landskapet, folket og endatil jorda og hustuftene der han vil slå seg opp som "sin egen herre". Mens Hamsun greit konstaterer ar Isak, etter lange vandringer, er fornøyd med sitt valg, gir Laxness en blomstrende beskrivelse av dagen da Bjartur kommer for å ta eiendommen sin i besittelse. Solskinnet glitrer i småbølgene, bekken klukker, endene dykker, svanene padler - det er så gjennomført idyllisk at man allerede her må begynne å ane ugler i mosen, sett i lys av hva man har fått vite i første kapittel.

De to hovedpersonene har svært få likhetstrekk. Det eneste jeg finner, er at de er ganske sta begge to. Men der Isak er fåmælt og traust, er Bjartur ei veritabel skravlebøtte. Har han ikke folk å snakke med, holder han forelesninger for hunden og sauene. Isak ville aldri finne på å stemme i et kvad i lystig lag, enten rimet er sånn eller slik, mens Bjartur lar seg lokke utpå rett som det er, og endatil berger livet ved å repetere alle de kvad og viser han kjenner.

Dette får være nok så langt på natt. Jeg slutter meg til begeistringen over svigerfars fadervår, men vil også framheve avslutningsdiktet, selv om det ifølge Bjartur har feil rim. Og innledningen til andre bolken er noe av det vakreste i boka hittil - gjennomsyret av kjærlighet til landskapet.

Eg ligg omlag på skjemaet (mitt eige, altså) i lesesirkelboka Sin egen herre, 25 sider pr dag. Mulig eg skal prøve å ta eit litt større jafs i helga, for neste veke blir litt travlare enn vanleg.

Det passar for øvrig veldig bra at livet i lesesirkelboka er sentrert kring sauehald og –gjeting. Eg skal nemlig ha med hunden på gjeterhundkurs i helga, det blir første gangen han får prøve seg. Er naturlegvis veldig spent på korleis han vil klare det. Og sjølvsagt les eg ein del i boka Jobb med gjeterhunden for tida.

På bilturen til og frå gjeterhundkurset må eg så klart høyre på lydbok. Då blir eg nok ferdig med The invisible man. Eg må laste ned ei bok til til turen, har ikkje heilt bestemt meg enno, men det kan fort bli noko klassisk sci-fi igjen. Noko av Jules Verne, kanskje?

Så er eg nesten ferdig med romanen 1964 av Ragnar Hovland. Oppvekstromanar er ein sjanger eg liker spesielt godt, og eg vil anbefale denne til andre som har det på same måten.

Ang. eventuel sommerpause med desse trådane; du må nesten berre kjenne etter sjølv kva som er best. Men du skal vite at eg gleder meg til dette «helgeritualet» kvar veke.

God helg!

Da er det fredag og det betyr selvfølgelig lesehelg. Det har vært mye turbulens på bokelskere.no den siste tiden og flere bokelskere har bestemt seg for å ta en liten sommerferie. Det har ikke jeg noen planer om, men jeg lurer på om helge-innlegget skal få ta seg en liten feriehvil. Siden jeg mener at vi alle bidrar like mye til helge-innlegget så tenker jeg det er greit å høre om hvordan stemningen for det er. Kunne det vært greit med en liten ferie?

Denne helgen får jeg endelig begynt på Sin egen herre som blir lesesirkelens siste bok før sommeren. Islandsk litteratur har jeg ikke lest mye av, men det jeg har lest har absolutt gitt mersmak. Jeg gleder meg derfor til å begynne på denne islandske sagaen og det blir nok den eneste boka jeg fokuserer på.

Håper dere alle får en god helg og en god sommer!

Du har rett i det med prisen, jeg følte meg ganske lurt da jeg fikk se hvor liten den var og i tillegg til det innholdet!

Ser på dette som en støtte og takker for det. Som sagt, lar sommeren gå, så får vi se. Takk for gode ord.

I utgangspunktet var min mening kun å trekke meg fra felleslesingen av Sin egen herre. Men med alle de heftige reaksjonene det har avstedkommet, har jeg tydeligvis stukket hull på en verkebyll. Jeg kommer ikke til å delta i noen videre diskusjon om årsakene, ut fra det nåværende diskusjonsklimaet virker det meningsløst. Jeg synes alt dette er svært trist og ubehagelig. Forstår at for mange av dere kan det hele virke underlig; ikke mulig å få med seg alt som skjer i alle disse trådene.

Nå tar jeg en lang pause og håper det skal være mulig å komme tilbake utpå høsten. Har ikke gitt opp tanken på en felleslesing av Virgina Woolfs Til fyret.

Tusen takk for alle hyggelige og fine ord!

Det er trist at du forlater bokelskerne. Du er en av de som har gitt dette nettstedet liv og innhold i en positiv retning. Jeg vil savne de litterære og blomstrende innleggene dine som favner flere sider av deg, tankene og livet ditt.
En stor takk til deg, Rolf!

PS.
Jeg henstiller til deltakerne om å sende private meldinger til hverandre dersom innholdet er av personlig karakter. Dette av to grunner:
1) For å unngå at diskusjonstrådene blir for lange og uoversiktlige og brukes til diskusjoner som strengt tatt ikke hører hjemme der.
2) For å unngå at slike private/personlige ytringer forsurer miljøet i lesesirkelen.

Jeg synes det har vært svært mange flotte innlegg og diskusjoner i løpet av de 17-18 månedene vi har hatt felleslesinger. Jeg håper det kan fortsette slik, og at ikke "uvedkommende temaer" (som sikkert kan være viktige for de involverte) ødelegger lesesirkelen.

Jeg har verken lyst eller kapasitet til å involvere meg i uenigheter mellom deltakerne, men jeg lover å fortsette med lesesirkelen, selv om det tar en god del tid å administrere den. Men det er også lærerikt.
Jeg har stor glede av å være med på felleslesingene, og ta del i diskusjonene her på bokelskere.no

Og da fortsetter vi felleslesingen av og diskusjonen om Sin egen herre.
Så tar vi sommerferie fra lesesirkelen 29. juni.
Har en følelse av at det trengs.

For ikke å bli for personlig:
Her er det "øsende regn, / pøsende regn," (Sigbjørn Obstfelder)

PÅ den dagen jeg valgte å forlate nettstedet, må jeg få lov å gratulere deg , Bjørg L. fordi du tør å sette fingeren på vesentlige ting her inne. Betimelig innlegg for meg på en dag som dette. Takk!

Ganske like der, hadde jo laget meg en fin liste her inne, en liste over bøker jeg skulle fullføre før jeg kjøpte nye bøker! Den lista ble dessverre fort tilført et par bøker, måtte jo ha "Sin egen herre" lesesirkel boka, og så bestilte jeg en bok av en her inne!
Jeg synes at bøker tilfører livet mitt glede, og har jeg besøk og noen liker en bok, så gir jeg gjerne bort en, må jo dele gledene sine!!

Jeg leser lånt bok fra biblioteket som er utgitt av Tiden Norske forlag og oversatt av Tone Myklebost.
Boken innholder også etterord og kommentarer fra den islandske historikeren Jon Yngvi Johannsson. Har bare skumlest det han skriver siden jeg er redd for at for mye av handlingen skal bli avslørt. Han avslutter etterordet på denne måten:

Sin egen herre er et polyfont verk, en symfoni der man kan skjelne mange motiv;
radikal, aktuell og treffende kultur- og samfunnskritikk; romanfigurer som senere har fått nærmest mytologisk status i leserenes bevissthet; dyp grubling omkring helteidealet, og ikke minst budskap om medlidenhet og om poesiens verdi og egenart.

Jeg tyvstartet jeg også, og har lest noen kapitler.
Enig med deg: "en flott bok så langt", og så liker jeg godt at den er oppdelt i kapitler med egne titler (ufrivillig rim, hehe).
Dette virker lovende.
Siden romanen også blir sammenlignet med Hamsuns "Markens grøde", har jeg lyst til å bla litt i den også (selv om jeg har lest den mange ganger)

Veldig interessant artikkel om Bestselger-listene i VG idag.