Bokelskere.no

Jeg beundrer deg virkelig, Vibeke, så langt jeg kan se, så begynner du å nærme deg den hundreogfemtiende uken du har engasjert oss med din helgetråd, og så vidt jeg har erfart, har du ikke hoppet over én eneste en! Fantastisk.

Selv leser jeg Edward St. Aubyns Patrick Melrose Novels. Nå er jeg på den den femte og siste: At Last. Selv om vi har vokst opp i to vidt forskjellige verdener, så kjenner jeg meg igjen, men veldig store deler blir rett og slett fyllstoff i denne serien etter min mening. Han skriver så utrolig humoristisk og godt, når han skriver om seg selv, men han drar inn så utrolig mange personer i dette dramaet, og det glipper for mye til at jeg lar meg begeistre helt.

God helg til deg, Vibeke og alle dere andre bokelskere!

Da er det fredag og det betyr lesehelg! Litt tidlig ute for en gangs skyld. En god natt søvn betyr at humøret er på topp og jeg gleder meg til en stille og rolig helg.

I helgen fortsetter jeg på Misery av Stephen King. Jeg regner med å fullføre den, men har ikke bestemt meg for neste bok ennå. Det er stor mulighet for at jeg fortsetter på Sin egen herre av Halldór Kiljan Laxness. Dette er en bok jeg ønsker å fullføre så jeg tenker det gjelder å fortsette før jeg glemmer den.

God helg, bokelskere!

"Profetene i Evighetsfjorden" er en storartet bok, en opplevelse!

Denne måneden er det nok den nye boka til Heidi Linde, Norsk sokkel, som jeg har blitt aller mest begeistret for. Hvert kapittel/del starter med et utdrag fra formålssparagrafene for ulike sider av velferdssamfunnet (eldreomsorgen, folketrygden, barnevernet med flere), etterfulgt av historier fra ulike steder i Norge. Personene i boka har en mer eller mindre nær relasjon til hverandre. Veldig god bok - den utgis allerede tidlig i august.

Har også lest og likt godt Redd Barna, som har fått mye presseomtale i det siste.

Sin egen herre. Ingen over, ingen ved siden denne måneden.

Oj,er juni måned over allerede!
For mitt vedkommende må det bli:

ONKELS DRØM av F:M:Dostojevskij
SVØM MED DEM SOM DRUKNER av Lars Mytting
ENKE FOR ET ÅR av John Irving

(Skulle selvfølgelig lagt inn en (blå) link til disse. Men en slik kunnskap har jeg ikke.)

Jeg er helt enig med deg, Marit - denne fortellingen fløt av gårde og jeg slukte den i ett jafs. En fengslende historie der lag på lag brettes til side til man til slutt har en slags sammenheng i de brokkene hovedpersonen startet med. Jeg ga den glatt terningkast seks, og vil også gjerne lese mer av Myttings skjønnlitteratur.

Jeg leste de siste sidene på verandaen i formiddag, med sola som står så høyt at den skinner over trærne. På Island var rips den eneste bærbusken som overlevde klimaet, har jeg fått vite av en islending, og det kunne skje at den vokste i Reykjavik.

Folk som lever i dette barske landet, måtte vel ta alt som det kom, regn hele sommeren, fórmangel, sauer som kommer bort, dør, folk som fryser, sulter, dør, dårlig saltfisk og vassgraut hele året. Men uansett, sin egen herre.

Personlig synes jeg Bjartur var nokså hjerteløs, som mann av sin tid var han vel hakket verre enn de fleste andre. Hvorfor jager han bort den siste rådskona, som kommer hjem med kaffe og skråtobakk? Hun som lager bedre mat enn noen av de andre? Fordi han ikke kan annet.

Natta måtte takast i bruk for å få med meg dei siste sidene.
Dette er ei bok eg er glad for å ha lese, utan tvil- men det er også ei bok som gav meg vondt medan eg las.
Det var så vondt å lese om han snåle karen som kom og utnytta gjestfridomen på fleire vis. Det fekk store konsekvensar for Ásta Sóllilja og dei andre i familien. Ásta Sóllilja var både truskuldig og kjærleikssøkande, noko ho fekk betale dyrt for. Bjartur får også betale for sin eigenrådige veremåte, både på det økonomiske og det medmenneskelige planet.

Laxness har ein del språklege gullkorn, i tillegg til at han skildrar menneske og hendingar på ein framifrå god måte. Han skildrar kampen for sjølvstende både ironisk, beiskt og med poesi. Til tider verkar det ufatteleg at menneske kan halde på menneskeverdet under så kalde og uverdige butilhøve. Kunne formeleg kjenne både regnet og kulden som omgav dei. Han viser også den politiske utviklinga i samtida som fekk konsekvensar også for Island og folket der.

Eg har veksla mellom seks og fem på min bokterning, men har bestemt meg for at det iallfall no blir ein 5++, sidan eg no på slutten sat att med eit par trådar som heng litt i lufta.

Tenk dere å kunne gå rundt i en bokhandel å bare plukke med seg alle bøker man vil ha helt gratis. Det fikk jeg gjøre i dag - på en måte ;)
Min lokale bruktbokhandel er desverre gått konkurs, og for å kvitte seg med alt holdt de i dag åpen butikk hvor hvem som helst kunne komme å ta med seg hvor mye som helst HELT GRATIS! Jeg fikk med meg rundt 200 bøker. Helt sykt gøy å bare kunne gå å plukke slik. Og det var ganske bra utvalg også :)
(Ikke akkurat en diskusjon, men syntes jeg måtte dele denne opplevelsen)

Folk som skriver bøker er sjelden
intellektuelle. De intellektuelle er folk
som snakker om bøker som andre har
skrevet.

Francoise Sagan
1935-2004

Boken (eller vil det være mer korrekt å kalle det verket?) er vidunderlig lettlest, med myk og underfundig humor. Jeg synes personskildringene er magiske i sin enkelhet, hver person blir så mye mer skildret enn bare skildret, hvis dere skjønner hva jeg mener. Det er så lekende lett å følge hver enkelts sinnstemning, det er ikke noe kryptisk og usagt, ingenting mellom linjene, til tross for alt er nettopp det, mellom linjene. Dette er virkelig stor litteratur.

St.Hansaften 2015.

Jeg har akkurat lest siste setning i Sin egen herre.

Denne romanen er det beste skjønnlitterære verk jeg har lest på lang, lang tid.
Boken har alt man kan vente seg av stor verdenslitteratur: Suveren skrivestil, ypperlig miljø- og naturskildring og tankevekkende aforismer og beskrivelser som gjør at personene, landet og politikken trer tydelig fram for leseren.

De siste kapitlene viser at dette er en politisk roman. Også.
Jeg/vi var inne på det i tidligere innlegg. Laxness var vel sosialist (er ikke sikker på om han forble det), men om Bjartur ble det, får andre finne ut av.

Og det aller siste kapittelet er temmelig vemodig. Nærmest sakralt, synes jeg.
Og en (halv)åpen slutt(?).

Det gikk litt raskt med lesinga på slutten. Først og fremst fordi teksten selv dro meg med, men også for å slippe å ta med boka på ferieturen(e).

Og jeg siterer litt fra kapittel 72 (for å vise noe av Laxness' underfundige humor):

Ólafur i Ystadalur hadde underskrevet kontrakten for den lille, fattigslige gården sin, men bodde fortsatt i den samme jordhytta som hadde frarøvet kona hans og barna livet; menneskelivet er nå engang ikke langt nok til at en småbonde kan bli velstående, det står det visstnok til og med skrevet i en vitenskapelig bok av en mann i utlandet."

Det blir spennende å lese hva dere andre synes.

Jeg gir i alle fall Sin egen herre terningkast seks.

Jeg syntes det er flere grunner til at man kan kalle dette en politisk roman.
Vi har Bjartur sin kamp for individualisme satt opp i mot fellesskap og samarbeid.
Levevilkårene for de ulike klassene blir godt belyst og bøndene sine rettigheter ovenfor kjøpmennene blir stadig diskutert i historien.

Mener samtidig at dette fantastiske verket er mye mer enn bare politikk, denne romanen inneholder nesten det meste.

Kult! Jeg kom over denne
ild og vann er vel antonymer? Eller så har jeg vært inne på tanken om å lese Krig og fred, men den er jo ganske omfattende da;-)

Denne helga starter jeg tråden litt tidlig så det ikke skal være noe tvil om at lesehelgen fortsetter. Jeg hintet jo om en liten ferie forrige gang, men det hørtes ut som det var interesse for å fortsette tråden gjennom sommeren så da gjør vi det. For min del trengs det ikke ferie, jeg synes det er interessant å lese om bøkene deres og hyggelig å høre om andre ting dere ønsker å dele.

Denne helga leser jeg Sin egen herre av Halldór Kiljan Laxness og jeg har bestemt meg for å bruke den tiden det tar, det synes jeg den fortjener. Boka leses i små doser så jeg ikke går glipp av mer enn nødvendig. Ved siden av blir det en bok av Stephen King, muligens Under the Dome. Av en eller annen grunn er jeg helt oppsatt på å lese noe av King så vi får se hvilken bok det blir, jeg har også Misery, It og Dolores Claiborne liggende her.

God helg bokelskere!

Jeg leste Alle utlendinger har lukka gardiner som bok skrevet av en under 30. Ganske artig denne utfordringen. Lurer på om jeg kommer i mål, det blir vanskeligere etterhvert. Her er listen min så langt:Reading challange

Eg tykkjer no at alle bøker gjer seg godt på nynorsk eg, då.

Eg er nok langt bakpå...av div grunnar...
Men- eg har no akkurat fullført første del-og likar det godt! Ser at nokre skriv om sauene som får svært mykje omtale, og sauene - eller kanskje eg må seie sauen- fekk no store konsekvensar både for Bjartur og Rosa!
Laxness får verkeleg fram det meir enn enkle livet som vart levd av småkårsfolk på Island, og eg opplever språket som rikhaldig med gode skildringar.

Bjartur er både sta og eigenrådig, han gir ikkje opp så lett. Synest møtet han hadde med presten var kostelig.
For ikkje å gløyme Fadervåret i gravferda:
- Fader vår, du som er i himmelen, ja, så uendelig langt borte at ingen vet hvor du er, knapt noe sted, gi oss i dag noe ørende lite å spise til din herlighet, og tilgi oss hvis vi ikke greier å gjøre opp for oss hos kjøpmenn og långivere, men la oss fremfor alt ikke fristes til å ha gode dager, for riket er ditt.

Med det same eg starta, så kunne eg faktisk ha tenkt meg at boka var på nynorsk, av ein eller annan merkeleg grunn....(reagerer ikkje på det no,då)
Men når det gjeld tidsperspektivet - kan det vere i starten av 1900- talet? Eg har prøvd å Google litt, men fann det ikkje ut...

Da er jeg klar til å lese den delen som heter "Vanskelige tider".

Etter kap. 39 skriver forfatteren:
"Her slutter første del
Barcelona- København, vinteren 1933-34.
(Etter utkast fra 1932)

Hva betyr det?
Kap. 1 - kap. 39. består jo av to deler ("Islands landnåmsmann" og "Gjeldfritt bo").
Kanskje romanen opprinnelig ble utgitt i to bind.

På slutten av kapittel 38 sier Bjartur i Sumarhús:

" - Ingen makter mellom himmel og jord skal få meg til å svike sauene mine for ei ku. Jeg har arbeidet for min sauebestand i atten år. Det tok meg enda tolv år å betale ned grunnstykket mitt. Sauene mine har gjort meg til min egen herre, og jeg kommer aldri til å bøye meg for noen. En slik skam skal jeg aldri la sitte på meg, at jeg banker på annen manns dør for å be om høy om våren. Men kua, som ble prakket på meg av sognefogden og kvinneforeningen for å ta matlysten fra barna og det beste høyet fra sauene mine, for den kommer jeg aldri til å gjøre noe annet enn én ting. Og det skal gjøres nå."

Denne uttalelsen er en svært dekkende beskrivelse av hovedpersonen, mener jeg.
Bjartur i et nøtteskall, så og si: "sauene mine" og "min egen herre".
Det er enda bra at dette er en polyfon roman, der mange forskjellige personer uttrykker mange forskjellige tanker og følelser. Ellers hadde det blitt svært ensformig, men som den store forteller Laxness er, skriver han en roman som omhandler mange ulike menneskelige væremåter og tankesett. Fargerikt persongalleri.
Kanskje ikke riktig å si at Bjartur har tvangstanker, ettersom vi blir kjent med også andre sider av denne sauebondens vesen, men en slags spesiell type er han, med personlige trekk som er svært dominerende.

Det ante meg vel at du ville ta saken, Jostein. Takk - da får jeg sove godt i natt også. Riktignok står det ingenting om at far og datter krysset noen elv på turen til Fjörður, men alle reisedetaljer kan vi vel ikke forlange - det var jo helt andre ting som var sentrale i det kapittelet!