Bokelskere.no

Januars lesing for meg er tradisjon. Jeg leser de bøkene jeg fikk som gave i anledning forrige års jul.
1) THE CATCHER IN THE RYE av J.D.Salinger en god lese-opplevelse som jeg er glad jeg fikk på originalspråket i det jeg tror det er en bok som er vanskelig å "oppleve" i oversettelse som giveren sier. likte den svært så godt. Herlig driv.
2) STONER av John Williams , For meg en sjelden god bok, som jeg skrev en slags omtale om.
3) HAIMENNESKET av Hans Olav Lahlum. En god gammeldags krim som falt i min smak så absolutt.
Og: LANDSKAPER FRA DØDENS METROPOL av Otto Dov Kulka , en meget sterk bok, en bok som vil sitte i meg og som jeg egentlig aldri vil bli helt ferdig med.

Hyggelig, gretemor, å få delta i en spalte som handler om bøker på disse sidene ,nå for tiden.

Du finner svar i Erik Egebergs artikkel fra oversetterforeningen.

Levi Henriksen er en særpreget stemme i litteratur-Norge. Jeg trives også med både personene og landskapet hans!

Jeg ble tidlig med i Bokelskere.no, og var forholdsvis aktiv på siden i perioder. Så økte antall medlemmer sakte men sikkert, noe som jo var bra. Men, så ble det mange medlemmer, innleggene økte i antall, og det ble litt vanskeligere å føle den samme tilknytningen til de øvrige medlemmene. Det er vel også slik at de mange fora på nettet slåss litt om vår oppmerksomhet?
Jeg falt ihvertfall fra, legger fortsatt inn noen bøker i boksamlingen min, men er ellers lite aktiv her inne.
Når jeg idag satt meg ned for å fordype meg litt på bokelskere, så ser jeg at veldig mange av "de gamle" brukerne er passive, som meg.
Og nå blir jeg nysgjerrig, er dere her fortsatt, leser dere innlegg, legger dere inn bøker, har dere funnet andre boksider? Kort sagt, finnes dere her inne?

Jeg har aldri snakket om hudfarger.
Hudfarger har ingenting med saken å gjøre. Det er først nå at noen i det hele tatt har nevnt ordet hudfarge her, siterer deg:
"Hvorfor er det et problem i seg selv at det bor mange med andre hudfarger eller religioner enn din egen i ditt eget land?"

Jeg har aldri sagt noe sted at det er et problem med andre hudfarger i mitt eget land. Så hvor du har fått det inntrykket fra, lurer jeg jo litt på?

Det som er bekymringsfullt, er at vi har en god del innvandrere, som overhodet ikke har til hensikt å la seg integrere i det samfunnet vi har i Norge.
Du nevner sikher, hinduer, jøder, hinduer, katolikker, kristne og muslimer - og ateister.
Ja, vi har ikke problemer med mange av disse innvandrerne. Mange er flinke til å innrette seg, tilpasse seg og yte sitt beste for alles felles beste.
Men vi har en god del som IKKE vil, og IKKE har til hensikt å tilpasse seg. De jobber hele tiden for at det er vi som samfunn som skal tilpasse oss dem.
Ser du dem ikke?
Hører du dem ikke?
Leser du ikke om dem?
Det er de som er så fylt opp med islamske prinsipper, at vi sakte, men sikkert tilpasser samfunnet etter deres krav og regler.
Islamiseringen foregår hele tiden. Snikende, sakte, fra alle kanter. Så snikende at det tydeligvis er en del mennesker som ikke ser det, eller kanskje helst velger å lukke øynene for det.
Og de er som tidligere nevnt ikke bare i Norge, men i hele Europa, i hele verden.

Det er islam vi snakker om her, ikke hudfarge.
Islam er ikke en rase eller hudfarge. Hvem som helst kan bli muslim.

Jeg har lagt ut mange artikler i diskusjonene her, skrevet av innvandrere, mange av dem tidligere muslimer, som advarer oss mot det som foregår, akkurat slik som Hege Storhaug gjør i den siste boka si.
Jeg tror det er lurt av oss å lytte til det som disse innvandrerne sier og skriver.
Jeg vet at flere av dem har flyktet fra islam der de kommer fra, og de blir redde og svært bekymret når de ser hvordan vi i Norge "bøyer kne" for islam og alle kravene som kommer derfra.

Hege skriver meget godt om dette i boka si.
Kanskje det hadde vært en god ide å lese den, hvis du ikke allerede har gjort det?
Så kan vi heller diskutere innholdet i boka hennes, etter at du har lest den?

Flott hvis du har rett i at kriminaliteten har gått ned.
Men her er det også mørketall.
Og SSB nekter jo nå å opplyse om statistikk over hvem som utfører det meste av kriminaliteten ...
Det mest bekymringsfulle akkurat nå, er vel usikkerhetsmomentet når det gjelder alle de aggressive unge mennene som har "invadert" Europa, fra muslimske land.
Jeg regner med at du har fått med deg alle sextrakasseringene og voldtektene og forsøk på voldtekt rundt omkring i landene i Europa? (Her er det sannsynligvis også mange mørketall.)
Dette er et problem de europeiske landene virkelig må ta tak i for alvor.

(Dytter fordi denne tråden er koselig.)

She had only a string of scuppies and her charm, neither of which proved sufficient to persuade a cab driver to hang seven-foot-long elephant tusks out the back of his taxi. So, grumbling, Karou had to drag them six blocks to the nearest Metro station, down the stairs, and through the turnstile.
- Laini Taylor, Daughter of Smoke and Bone

Ah - Kazantzakis! På gravmonumentet hans står et sitat av ham: Δεν ελπίζω τίποτα. Δε φοβούμαι τίποτα. Είμαι λεύτερος. Jeg håper ingenting. Jeg frykter ingenting. Jeg er fri.

Zorbas fortelling er mer enn en dansende Anthony Quinn på ei kretisk strand!

Valget av fredsprisvinnere har vi jo stundom undret oss over. Det kan vel være likedan med litteraturprisen: Av og til har komiteen trolig sett litt stort på det. Er det for eksempel noen her på Bokelskere som har lest noe av nobelprisvinneren Winston Churchill?

Bjørnson hadde mange kvaliteter, også litterært, men likevel rakk han neppe Ibsen til knærne. At de var samtidige, gjorde nok sitt til at Ibsen ble utelatt etter at Bjørnson fikk prisen. Man kan jo merkelig nok ikke "begunstige" samme nasjon flere år på rad (jf. spekulasjonene omkring de seineste prisvinnerne)!

Jeg tilstår at jeg som leser har hatt større glede av Hamsun enn av Ibsen, men vil helst slippe å rangere dem!

Lillevi! Så innlegg fra deg angående boken Dommen av Hanna Kvanmo. Har lest den nok en gang på grunn av din "befatning" med boken og diverse kommentarer fra/ eller med deg. Jeg synes ditt svar til siri tobiassen for fire(!) år siden er en glimrende omtale som setter fingeren på det essensielle i boken samtidig som du minner oss på å være mest mulig objektive angående en bok som i høyeste grad ble kontroversiell da den kom ut. Både på grunn av sakens natur og posisjonen som forfatteren hadde både forut for- og på tidspunktet for utgivelsen.Glimrende gjort.
Hadde tenkt å skrive en omtale selv. Da kom jeg over dette svaret fra deg og dermed fant jeg ut at noen omtale fra meg var overflødig. I samme sak har du også andre svar og kommentarer som belyser boken samt forfatterens behov for å komme til orde i en slags heksejakt som oppstod i pressen,den gang. Godt gjort av deg, Lillevi. Alt presist og saklig. Slik kan et budskap nå oss, uten egentlig å si at der er det.

Absolutt en fin løsning!

Men, for jeg har et men her også …, da støter vi vel på det problemet at vi ikke kan lagre én bok i to forskjellige hyller. Dermed blir det rot i hyllene mine. Jeg vil gjerne ha hyllene «romaner, norske», «romaner utenlandske», «noveller» osv. komplette. Og hva skal jeg i så fall gjøre med Sjolokhov, har bare lest første bind av hans Stille flyter Don ....

Jeg tror jeg lander på løsningen med en liste over utvalgte enkeltverk av hver nobelprisvinner jeg har lest, kanskje …

Så artig at vi fikk en liten diskusjon omkring dette. Bra initiativ, Kristine Louise!

Sånn har jeg også ordnet meg. Skulle jeg lage ei liste, måtte det eventuelt være over det enkeltverket jeg liker best av hver forfatter.

Jeg har som mål å lese flere Nobelprisvinnerene i litteratur. På denne lista vil jeg legge inn de jeg har lest og fylle på etterhvert.

Og nå går BBCs dramatisering av Krig og fred i fjernsynet på tysdagar. Så langt er eg fornøgd, sjølv om enkelte ting går litt raskt på skjermen samanlikna med romanen, som eg for tida køyrer i reprise som lydbok i bilen. Eg trur at dette er eit svært vanskeleg verk å dramatisere, for styrken ved det ligg vel nettopp i dvelinga og dei lange skildringane, ikkje i dramatiske opptrinn.

Hva var det med denne boka som traff meg rett i hjerterøttene? Kanskje gjenkjennelsen? Jeg gledet meg til å bli pensjonist, etter å ha vært styrt av kalender og klokke i alle år siden tidlig barndom. Omsider skulle jeg gjøre hva jeg ville, når jeg ville. Ingen timeplaner, ingen pålagte oppgaver.

Gaute Heivolls bestefar derimot, har planer for hva han skal gjøre etter 34 år på skinnene mellom Oslo og Stavanger: Han skal male, og sammen med kona skal han gjøre den perfekte hagen enda mer perfekt. Og så går det ikke som han har planlagt. Han finner seg ikke til rette i en ustrukturert tilværelse. Hver dag lytter han etter Stavanger-toget og sjekker om det er i rute. Omgangsformene i hjemmet fortsetter på rutinemessig vis. Og framfor alt blir det ikke slik han har tenkt med den etterlengtede hobbyen: Han oppdager at maleriene hans ikke holder mål.

Bildet dirret svakt. Det var som å sveve et stykke over vannet, under
ham skummet bølgene så vidt. Da han foldet kameraet sammen, sto det
med ett isnende klart for ham: Han kom aldri til å male mer.

Heivolls bestemor er kanskje framstilt som en bifigur, men for meg blir hun nøkkelen til hele handlingen. Egentlig er det henne bestefaren har lengtet hjem til hver gang han stiger av toget; også den siste gangen. Men det at de nå skal holde hverandre med selskap hele døgnet, fører ikke til fornyet fellesskap. Når tvilen og tungsinnet melder seg, blir det ikke snakket om. Begge vil skåne den andre for det som er vondt og vanskelig.

For den som ikke er hageelsker, kan jeg forstå at alle hageskildringene fortoner seg litt kjedelige. For meg var de en fryd å lese. Heivoll har fått sin første sekser fra meg.

Vil gjerne få hedre David Bowies minne og hans melodiske og lyriske tekster med denne fantastiske videoen på YouTube, «Where Are We Now?» fra albumet The Next Day, som kom i 2013. Som de fleste tekstene hans er dette ren poesi.

Linker også til et innlegg på Cappelen Damms blogg Forlagsliv, der Torgrim Eggens forord til den norske utgaven av Paolo Hewitts bok Bowie – Album for album kan leses i sin helhet.

For meg blir det å diskutere ei bok og innholdet i ei bok temmelig meningsløs når mine meningsmotstandere allerede har bestemt seg for at de vet bedre enn meg hva boka handler om, selv om de ikke har lest boka, og heller ikke har tenkt å lese den ...

Jeg gjengir herved en helt fersk bokomtale som sto i Aftenposten i dag:

Hege Storhaug: Islam, den 11. landeplage
05.01.2016 - Skrevet av Elin Ørjasæter

Denne saken ble først publisert i Aftenposten 5. januar 2016

Jeg har lest Hege Storhaugs bok, Islam, den 11. landeplage. Og jeg føler meg som en idiot som ikke har satt meg inn i feltet islam tidligere. Riktignok har jeg vært opptatt av innvandring, men kun de økonomiske faktorer, slik som yrkesdeltakelse og trygdeavhengighet.

Hvordan kunne jeg tro at religion var uviktig? Antakelig fordi jeg ønsket at det skulle være uviktig. Som sekulær kristen oppfatter man religion som privat og som ufarlig. Så feil kan man ta.

Storhaug beskriver en religion som er grunnleggende imperialistisk, undertrykkende og voldelig. De av våre politikere som framstiller islam som fredens religion har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem.

Storhaug skiller mellom det fredelige Mekka-islam og det krigerske Medina-islam. Mekka-muslimer har hun ingen ting i mot. Hennes poeng er at Mekka-muslimene blir færre og at Medina-islam er på frammarsj. Så sterk frammarsj at det truer vår sivilisasjon. Empirien som understøtter påstandene er overveldende.

Anmelderne Aage Storm Borchgrevink i Dagbladet og islam-forskeren Olav Elgvin i Morgenbladet har tatt forfatteren i flere feil. Karakteren ved feilene indikerer at Storhaugs budskap i hovedsak er riktig. Når Elgvin på forskerens nitidige vis dokumenterer forfatterens feil bekrefter han dermed indirekte forfatterens konklusjoner. For når dette var det mest feilaktige islam-forskeren fant så er altså boka for øvrig basert på korrekte fakta. Det samme gjelder Jon Hustad og Yama Wolasmal på TV2: Deres krysseksaminasjon av Storhaug gjaldt søkte og perifere temaer. Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv trakk fram hennes kildebruk, som han hadde ønsket hadde vært bredere. Slik bekreftet anmelderne selv, noen ufrivillig, at det ikke er så mye å ta henne på i selve boka.

     Befolkningseksplosjonen i islamske land kombinert med olje-inntektene i Midt-Østen er motoren bak Medina-islams imperialistiske oppvåkning, mener Storhaug. Unge europeiske muslimer er mer Medina-muslimer enn sine fredelige foreldre. Hele 37 prosent av unge, britiske muslimer foretrekker islams barbariske lover framfor Storbritannias lover.

     Årets Oslo-borger ble kåret etter utgivelsen av Storhaugs bok. Leserne husker mediestøyen rundt hans holdninger til homofile. Hans begrunnelse for å mislike homofile gikk dessverre under manges radar: Det ”er ikke tillat i islam. FERDIG SNAKKA!” (Facebook-oppdatering med hans egen ortografi). Han underkaster seg en annen lov enn vår. Ifølge Storhaugs tall er han typisk for sin generasjon.

     Et av bokas lyspunkt representeres ved Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. Hun er en av de få politikerne som går aktivt ut og forsvarer norsk lov og vestlige verdier. Det er en skam at hun har fått følge av så få andre politikere og av så få andre kjente muslimer.

Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam. Og dermed også på norsk politikk. Skillet går nå mellom de politikere som forstår utfordringen, og de som laller videre som om islam er en fredens religion.

Takk skal du ha for det jeg tolker som ros. Ja, den var dyr. men så kaltes den også en luksusutgave. Jeg vil bare opplyse t den finnes i mer ordinær utgave samt som rimelig pocketutgave. Ikke at jeg skal drive direkte reklame her. En annen ting er at vi ( i alle fall jeg) kunne vært flinkere til å bruke det stedlige bibliotek. Der burde man ha den. Men siden du har flere ikke leste bøker av Dickens , jeg er ikke sikker på hvor i denne køen jeg ville plassere denne. I det hele tatt: Ikke leste bøker i hyllene; Julen gjorde, som vanlig , den situasjonen ikke akkurat bedre. Men jeg kan ikke si nei til gaver !??

Jeg har så vidt kommet i gang med Døde sjeler av Nikolaj Gogol og leser Ungen av Oskar Braaten innimelom. På øret har jeg Viveca Stens I natt er du død. Har få planer for julen, så jeg regner å få masse tid til lesing.
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke for alle bokomtaler og kommentarer i året som har gått. Jeg har hatt mange gode leseopplevelser på grunn av deres innspill. Har nettopp lest ferdig både Jeg er Pilegrim og Tanta Pose etter anbefalinger/tråder her inne. Så glad for at dere finnes! God Jul!

En tyrkisk litt modernisert variant av Marcel Prousts erindringsbøker. Fint og dvelende om besettende lidenskap, sorg og sjalusi. Som Proust bruker han objektets mor som nøkkel til delvis nærhet. Fint innblikk i en litt ukjent kultur.