Bokelskere.no

God idé, men hvis det skjer håper jeg det blir åpne grupper som alle som vil kan melde seg inn i, og ikke noen ekskluderende greier som bare gjør det utrivelig...

En ekte og ærlig bok! Kjempe interessant å lese før man skal til Cuba! Et must for de som er interessert i Cubanerne, den beste måten å bli kjent med landet uten å ha vært der. Jeg synes boka gir interessant innsikt i hvordan menneskene på Cuba lever og tenker. Sjarmerende hverdagshistorier! Hva gjør folk når strømmen plutselig går og ingen vet når den kommer tilbake? Visste du at såpeoperaens opprinnelse kommer fra Cuba og hvorfor er Cubanerne fortsatt håpløst oppslukt av såpeoperans uendelige historier? Hva gjør man når man ikke får kjøpe mat pga strenge matrasjoner? En av karkaterene vi møter påstår at grunnen til at han er frisk og gammel er tobakk og cubansk kaffe! Boken er også stappet av historie og politikk, glimrende infiltrert i menneskene bak historien og politikken! Anbefales for alle som vil lære mer om menneskene på Cuba og historien om dette fasinerende landet.

Hei alle sammen på tråden. Det slo meg at denne romanen meget godt illustrerer hvordan stammesamfunn i det nære og fjerne Østen fortsatter hengir seg til blodhevn som en aktspetert samfunnsorden. Jeg digger Jacbsen. Har dere lest Marions slør? Tror jamen jeg må lese den snart...

Hver gang jeg leser en skikkelig god bok, blir jeg nesten litt smådeppa etterpå. Fordi jeg vet hvor langt det er mellom de virkelig gode bøkene.

Jeg ender opp med å lese på minst 10 bøker før jeg klarer å bestemme meg for hva jeg skal lese. Og, når jeg har bestemt meg tar det ikke lange tiden før jeg går lei av boken, fordi den ikke er så bra som den jeg leste sist. Sukk.

Livet er hardt! ;D

Men, det er kanskje noe flere sliter med?

Poenget er vel snarere at bøkene skal skildre ... mennesker, og menneskers følelser. Følelseslivet er da ikke (som det ligger i ordet) rasjonelt, man er forvirret, man tviler, man har mange motstridende impulser flyvende rundt i skallen på samme tid. Noen kaller dette virring og noen kaller dette irriterende. Måten Hamsun klarer å male slike motsetninger i sinnet på, har aldri vekket irritasjon hos meg, men mang en latter, medlidenhet og gjenkjennelse. Er det et minus ved Victoria, en av de virkelige kjærlighetsromaner, at hovedpersonen oppfører seg noe kaotisk i sitt indre?

Det er vel ikke helt ventet at moromannen Schau skal skrive ei alvorlig og til tider filosofisk bok om livet, døden og ensomheten. Men det har han altså gjort. Schau bestemte seg, i en periode av livet der han var arbeidsledig, at han i et år skulle delta på begravelser arrangert av kommunen. Det rørte noe i ham å vite at noen mennesker blir begravet uten en eneste familiemedlem eller venn tilstede. Han ville finne ut mer om dette.

Tittelen "på vegne av venner" kommer fra dødsannonsene. Det er når det står på vegne av venner, at det offentlige er arrangør for begravelsen. Jeg synes både tittelen på boka og selve bokomslaget var veldig vakkert! Ti poeng her!

Selve essayet er også veldig, veldig vakkert! Ja, nettopp, vakkert! Trodde aldri jeg skulle koble sammen det ordet med herr Schau, men verre ting har hendt. Jeg har tidligere vært vitne til diverse "prosjekt" og andre tv-opptredener med denne mannen, og jeg har ikke vært fan. Men i bokform imponerer han meg. Skrivestilen er i dagbokform, en liketil måte å skrive på som allikevel ikke blir platt eller overfladisk. Jeg håper han skriver flere bøker, mange flere.

Schau skriver flott om sin deltakelse, sine opplevelser og sine tanker og funderinger i forbindelse med disse begravelsene. Samtidig skinner det gjennom at han strever med tanker og følelser i forbindelse med livet, døden, og ikke minst ensomheten, som kanskje han ikke selv skjønner fullt ut. Men det at han ikke serverer alle svarene, gjør jo til at jeg som leser også kjenner på disse følelsene. For det bunner vel ut i en frykt.... en frykt for at du er alene når du dør, en frykt for at din eksistens her på jorden ikke har betydd noe.

Tilslutt: til alle dere som ennå ikke har lest essayet.... DENNE ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

(Dette er publisert på bloggen min: beate blogger om bøker

;-) Da synes jeg du skal gi den en fem´er, jeg! Følg hjertet! Jeg ga den for øvrig en firer - med en litt dårlig følelse av å være for streng. Noen bøker treffer en bare så innmari! Noe i meg protesterer også mot den noe snobbete siden ved litteraturbedømmelse.

Forfatteren forteller i denne boka om sine opplevelser under andre verdenskrig og i årene etter dette. Som jøde ble både han og foreldrene internert i Auschwitz. Selv om minnene hans med årene har blitt svekket og mye er fortrengt, klarer Buergenthal å levendegjøre sitt vitnesbyrd.

Som 10 åring ble han skilt fra sine foreldre, og måtte klare seg som best han kunne på egen hånd. På mirakuløst vis overlevde han holocaust grunnet en rekke tilfeldigheter. Men farene var ikke over ved krigens slutt. For hvordan skulle han klare seg på egen hånd? Takket være nordmannen Odd Nansen reddet han livet i de kaotiske tidene som fulgte etter freden, da varemangel og sult fremdeles var et problem i Europa.

Buergenthal har viet hele sitt voksne liv til kampen for menneskerettigheter. Som dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag har han fulgt folkemordet i Rwanda, på Balkan etc.

Bokas styrke er at den er skrevet som et innlegg til forsoning - ikke til ytterligere hat. Dette er en viktig bok som virkelig kan anbefales! Trond Brænne leste nydelig!

Kan det å si nei virkelig være så vanskelig? Absolutt! Mange har faktisk problemer med å si nei uten å få dårlig samvittighet ... Hvor frustrerende er det ikke å få et "ja" som ikke følges opp av en aktiv handling? Når den personen man spør egentlig ønsker å si nei, men sier ja ut fra et ønske om ikke å såre ...

I boka gir Juul noen helt enkle råd for å hjelpe foreldre, partnere og for den sakens skyld hvem som helst til å kunne si nei uten at dette verken ledsages av dårlig samvittighet eller krenker den som spør. Spesielt i forhold til barn av forhandlingsgenerasjonen er det ikke alltid like lett å få avsluttet en diskusjon på den rette måten, med den følge at det oppstår konflikter og/eller at man aldri blir ferdig med å diskutere aktuelle problemstilling. Poenget er å fremstå som et ekte menneske som står for noe, i stedet for å lire av seg gammelt arvegods i oppdragelsens øyemed fra tidligere generasjoner.

Jeg har lest mange av Juuls bøker tidligere, og det er ikke alt han skriver jeg er like enig i. Men jeg har sansen for hans grunnholdning som går på respekt for individet - enten dette individet er 3 år eller 80 .... Og man trenger ikke å gå på akkord med seg selv for å møte andres behov, når en selv og andre har kryssende interesser.

Kanskje dette spørsmålet har vært stilt før, isåfall beklager jeg.. men jeg lurer på :

Om du fikk en hel kveld med en bedre middag sammen med en hvilken som helst forfatter, død eller nålevende, hvilken kvinnelg forfatter hadde du valgt og hvilken mannlig forfatter hadde du valgt? Og hvorfor?