Bokelskere.no

Dette var en knalldebut! Har lest i ett og ikke fått gjort stort annet...kjøpte Tusenfryd på mammut i dag, gleder meg til å lese mer fra denne forfatteren, slik krim liker vi!-)

Er så enig, historiene hennes flyter bare bedre og bedre, denne er like bra som den forrige, som jeg også ga toppkarakter. Fortellingen er komplett og flott balansert - denne sommeren skal jeg til Kiruna og Tornedalen og se meg om, fordi jeg vil gjerne se om jeg finner igjen stemningen. Fantastiske beskrivelser av mellommenneskelige forhold, natur og ikke minst av oppførselen til hundene! Hunder har det med å bli for animert og lite troverdige i romaner, men disse tilfører glede og ekthet i handlingen.

Informasjoner om steder, personer og hendelser begynner å bli bredspektret, fyldige og fargerike. Så ja, disse bøkene kan man få mer ut av ved å lese dem i kronologisk rekkefølge. Jeg har likt Krister fra første stund og lurt på hva Rebecka skal med Måns...

Plottet i denne fortellingen er ikke ny, men tilstrekkelig intrikat vevd og med avsløringer på rette tidspunkt, viser likevel Åsa at hun behersker å lage en flott krimhistorie... Utvilsom sekser fra meg! Finner ingen verdens ting å trekke! Så spennende at jeg brukte bare timer på den!

En meget god bok, er så glad for at jeg fikk lest den. Som deg, har jeg også lest de andre du nevner, og er blitt så begeistret for måten han skriver på. Hans evne til å få leseren med seg i handlingen ligger i presentasjonene og beskrivelsene av de mennesker og bygdemiløet der handlingen utspiller seg.
En meget god fortelling som det var vanskelig å legge fra seg. Miljø og personbeskrivelsene er helt fabelaktige, jeg ble så betatt, så betatt.
Så dette var bra, meget bra
Denne boka fortjener en sekser og det har den fått av meg.

”Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant” av Jonas Jonansson 26.08.12 Det er sikkert litt dumt å skrive om en bok jeg ennå ikke e r ferdig med. Men på den annen side, eller for å være mer nøyaktig; side 123, klarer jeg ikke å la være. Og da håper jeg at dere skjønner at jeg leser en helt utrolig bra bok. Hvis Erlend Loe skulle ha skrevet om verdenshistorien, flettet inn Brødrene Dal og Forrest Gump - ja da tror jeg den ville ha liknet på " Hunderåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant". Utrolig gode bilder, fantastiske "tilfeldigheter", som blir sydd sammen på en morsom og underfundig men svært så utmalende måte. Løp og kjøp.
Hundreåringen er en veldig fornøyelig humrebok, som passer til de fleste. Den begynner med at Allan Karlsson skal feire hundreårsdagen sin på gamlehjemmet med mye pump og prakt og ordføreren tilstede. Dette gidder ikke Allan å være med på, så han klatrer ut gjennom vinduet i tøflene sine og drar på en reise. På denne reisen klarer han å rote seg bort i noe kriminelt, og får både politiet og en motorsykkelbande etter seg - og det blir veldig spennende. Det som er like spennende er tilbakeblikkene i Allan sitt liv. Forfatteren, veksler mellom flukten og tilbakeblikkene, og klarer på en utrolig god måte å skrive Allan inn 1900 - tallets store historiske hendelser – og jeg humret meg gjennom hele boka. Passer for alle, og den burde bli brukt i historietimene på ungdomsskolen.

Fantastisk morsom bok, jeg humret meg igjennom boken. Gir et morsomt innblikk i hvordan livets små hvite løgner kan lede til de underligste møter og situasjoner. Gode karakterer og fantasifulle beskrivelser gjorde at jeg ikke kunne legge i fra meg boken.

Er stort sett enig i alt du skriver, det er mye av det samme som jeg har tenkt.
Når det kommer til "omtalene" sier det meg veldig lite når man ikke nevner hva man ikke liker/liker. Korte omtaler er helt greit, men jeg synes det bør være mer enn en setning før det kan kalles en omtale.
Kun linker er også noe jeg av prinsipp ikke klikker meg inn på uansett hvor nysgjerrig jeg er på boken. Synes det er en uting å bruke bokelskere.no for å dra lesere til egen blogg, noe jeg opplever at de prøver på.

Det er vanskelig å definere innenfor en nettsamfunn der man skal og gjerne vil være inkluderende. Men jeg er en ganske lett småirritert person når det kommer til disse tingene, selv når jeg vet jeg ikke har "lov", og det er ganske frustrerende å gå inn på "Omtaler"-sidene, bare for å drukne i én-linje omtaler, som, strengt tatt, kanskje ikke er omtaler? Kan egentlig "kul bok", "vet ikke likte den lissom ikke", "verden beste bok ever, skikkeli bra, anbefaler den godt!" og "dritdårlig bok, skal aldri lese mer av denne forfatteren igjen" regnes som omtaler? Har problemer med å forstå hvorfor man "gidder", for å si det sånn, å skrive noe i det hele tatt hvis det er alt. Det virker ofte mer som en personlig kommentar man skriver for seg selv, som en slags påminnelse om hva man syntes om boka, et alternativ eller tillegg til terningkastet. Som er greit nok, men kanskje det burde ha vært et alternativ for seg selv?

Spesielt når man iblant må bla flere sider for å finne noe over tre linjer kan det være frustrerende. Det sagt, så trenger ikke alle bokomtaler å være lange, det er mange veldig korte og presise omtaler som er mer enn verdt å lese.

Når det gjelder objektivitet og subjektivitet er jeg av de som ikke tror helt på det første, selv om jeg beundrer et forsøk, men jeg er enig i de som sier det er greit å fortelle at man er subjektiv, og begrunne hvorfor man ser ting på den eller den måten. Ellers synes jeg en omtale skal inneholde litt grunnleggende informasjon om boka, hvordan den er skrevet (enn hvordan man vil beskrive dette), og hva man i bunn og grunn synes sluttresultatet er verdt, så objektivt og/eller subjektivt man kan.

Linker er greit som en inkludering i omtalen, men bare en link alene er ikke det jeg klikker meg inn på omtaler for, og blir derfor oversett med mindre jeg er uhyre nysgjerrig på ei bok. Avsløringer av store hendelser i skjønnlitterære bøker er utrolig irriterende, og jeg er faktisk redd for å lese omtaler noen ganger, rett og slett fordi hvis jeg vet slutten har jeg ingen interesse av å lese boka lenger, og når man kjøper de fleste bøkene sine blir det i tillegg til en opplevelse tapt også penger ut vinduet, som er litt kjedelig. Det er greit å diskutere hvordan historien utfolder seg i generelle trekk, men utover det kan man la det være opp til den eventuelle leseren å finne ut av det.

Jeg leste ut boka på et døgn, og heldigvis var det trafikkaos hjem fra kurs i går. Da fikk jeg lest en time ekstra på bussen!

Fantastisk! Det er bare en ekte bokelsker og kollektivreisende som kan tenke sånn :-)

Du tok ordene ut av munnen min :-) En veldig god bok, som tar for seg vanskelige temaer på en fortreffelig måte.

Helt enig med deg, en av mine beste leseopplevelser hittil i 2012:-) Anbefales varmt:-)

Jeg syns også at denne boken var veldig god! Gleder meg alltid til Staalesen kommer med ny bok,og han imponerer! Har møtt ham noen ganger i litterær sammenheng,og når jeg leser bøkene,er det hans egen stemme jeg "hører" !

Hva ville du ha gjort hvis du ble anklaget for noe alvorlig?

Lenge har jeg vært spent på Horst sine bøker. De har høstet mange gode omtaler og i og med at forfatteren selv er etterforskningsleder, så må det jo bare være bra! Nærmere virkeligheten kommer man vel ikke i krimbøker, eller hur? Så derfor måtte jeg bare prøve som den krimelskeren som jeg er. Og som krimelsker har jeg lest mye krim oppgjennom årene. Og med det har jeg merket at jeg har blitt mer og mer kresen av det jeg leser. Og forventningene større. Jeg kan love dere at jeg hadde store forventninger til Jakthundene. Å ha store forvetninger til en bok kan både være skremmende og gledelig. Man er jo redd for å bli skuffa hvis man forventer seg noe stort. Vi mennesker er rare på mange måter ... men det er ikke noe nytt.

Men nok om det og tilbake til bokas innhold. Etterforskningslederen William Wisting blir virkelig satt på prøve da han plutselig blir suspendert. Han blir anklaget for å ha tuklet med et bevis til en sak som gjaldt for 17 år siden da en jente forsvant og senere funnet drept. Nå må han gjøre alt han kan på fritiden, og med hjelp av hans skarpe journalistdatter, Line, for å finne ut hvem som egentlig forplantet beviset, og renvaske seg en gang for alle.

Endelig har jeg lest en av bøkene til Horst og angrer jeg? Nei. Ikke det hele tatt. Det eneste jeg angrer på er hvorfor jeg ikke har sjekket ut bøkene hans tidligere? Hvorfor har jeg nølt så lenge? Men nå vet jeg at jeg har mye å se frem til. At jeg ikke leser bøkene hans i kronologisk rekkefølge gjør heller ikke noe. Har vært nøye med det før når jeg leser krim at jeg vil lese de i kronologisk rekkefølge, men skjønner nå at det ikke er helt nødvendig. Jeg ble godt kjent med både Wisting og datteren hans likevel. Og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med begge to!

Det var vanskelig å legge boka fra seg. Det føltes ut som om hendene var som limt fast til boka, og det hendte seg også at jeg skippet flere måltider fordi jeg måtte bare lese videre. Jeg måtte vite hva som ville skje, og da kan jeg bli sittende lenge og lese i en bok. Gjerne til the bitter end bare for å finne ut om jeg har rett eller ikke, om hva som egentlig foregår. Jeg lever meg så til de grader inn i bøkene og det gjorde jeg også i denne. Jeg var med på hele jakten, både sammen med Wisting selv og journalistdatteren, Line.

Å lese Jakthundene var som å se en spennende CSI Miami episode. Minnet meg litt om da Horatio (hovedetterforskeren i tv-serien, da han selv ble anklaget, men i en helt annen sak), og jeg kjente til den samme spenningen som da jeg så den episoden.

Dette vil jeg ha mer av og jeg ser frem til å lese flere bøker av Herr Horst!

Klokka er i skrivende stund 04:00 og jeg burde ha vært i seng for flere timer siden. Men jeg måtte bare dele denne lesegleden med dere.

Har akkurat lest denne og må si jeg er skeptisk.

Romanen er en ventefabel, javel, men leseren blir "lova" en viss humor i teksten. Det kom aldri. I motsetning til å bli litt oppstemt etter den lovede humoren, blei jeg heller nedstemt etter å ha lest denne. Det er noe trist i å lese om ei dame som har gifta seg med en kar hu ikke kjenner og som hu ikke tør å gå ut i fjøset å hente, selv om det er hele 5-6 timer etter at han skulle vært ferdig med fjøsstellet. I steden knuger hun håndveska si og lurer på hvordan naboen har det.

Videre synes jeg de evinnelige gjentakelsene var dørgende kjedelige.

Sikkert mye symbolikk i håndveska hu bærer med seg over alt, men jeg synes det blir veldig traurig og kjedsommelig å lese om dette hele tida. I det hele tatt er romanen spekka med innhold som de som skal analysere romaner kanskje kan finne interessant. For meg som vanlig leser blir dette veldig uinteressant.

Nei og nei. Dette var triste saker.

Enig med deg. Syntes boken var vanvittig spennende og ble ikke så lite redd mens jeg leste. Jeg leste den ut på en dag, da jeg ikke klarte å legge den fra meg. Men er ikke helt sikker på hva jeg syntes om det overnaturlige. Dette er helt klart en bok jeg vil anbefale til andre og en bok jeg skal gi min mor i gave.

tja, si det, kanskje forfatter vil gi politi/etterforsker ett "normalt" liv ? alle har vi våre små og store problemer, så kanskje vi blir kjent med personene på en annen måte når vi får ta del i privaten? forventning ja, hm, forventer ikke troverdiget (egentlig), for det skrives jo myyyyyye krim,så da må man smøre tykt på. anyway. liker måten Lindell bygger opp mistenksomheten til mange personer før det klapper sammen. når jeg leser krim, liker jeg personlig at jeg tas med på ett "lite eventyr", helt utenom virkeligheten :-)

Dette var en utrolig positiv leseopplevelse! Marit Reiersgård har et rikt språk, og finurlige sammensetninger. Spennende og uforutsigbar!

Gleden over ved, er vel noe med det å kløyve og stable. Samt å beundre den flotte stabelen. Sist men ikke minst tanken på å holde varmen til vinteren. Boka traff meg midt i hjerte:) Vedboka er lest mange ganger, og vil selvfølgelig fortsette å leses. Herlige bilder, blir rent misunnelig på alle de fine vedstablene.

Fengende og velskrevet. Forfatteren tar for seg skruppelløse finansakrobaters selskapsraiding på et besnærende vis. For meg var dette en pageturner og jeg gledet meg til hver mulige lesestund. Dette er en bok som topper sin sjanger og det er ufattelig at ikke Easy Raiders har fått større oppmerksomhet i pressen.