Bokelskere.no

Brødrene Alexander og Jonas vokste opp sammen på Dovre. De lekte og jaktet sammen. Begge valgte en karriere i militæret, begge dro til Afghanistan. Først Jonas som skarpskytter og senere Alexander som etteretningsagent. Da Alexander forsvinner i Afghanistan reiser Jonas tilbake for å finne han. Fordi de er brødre. Fordi Alex har en femårig sønn som trenger beinmarg fra faren. Fort.

Historien blir fortalt fra begges synsvinkel og jeg liker usikkerheten og vendingene om hva som er brødrenes agenda.
Jonas byttet ut våpen med kamera og kjemikalier da han kom hjem til Norge. Er han psykisk istand til å lete etter broren? Og hvorfor er Alex forsvunnet, er han en overløper? Har han alliert seg med fienden? I så fall; fienden til hvem?

Språket er stilsikkert. Historien formidles intenst og intelligent. Personene har personlighet. Min favoritt er Jonas sin "hjelpemann" Omaid. Han sprenger seg gjennom sidene med sin robuste sjarm. Rokseth formidler godt maktbalansen mellom brødre; svik og savn. Og ikke minst maktkampen mellom de vestlige landenes representanter i Afghanistan.

Jeg ble positivt overrasket over boka. Militærthriller er en sjanger jeg ikke er vant med.
Rokseth briljerer med detaljert kunnskap om det han skriver om, alt virker troverdig. Han viser oss et fattig og karrig Afghanistan. Med religiøs fanatisme, våpenfetisjme og undertrykking. Men også varme, vennlighet og en sterk vilje til å overleve. Og en enorm kjærlighet til landet sitt

Norges deltakelse i Afghanistan er et aktuelt og interessant tema. Jeg kjente at jeg lærte noe av å lese Broren. Broren engasjerte meg - og så var den spennende!

Denne kjøpte jeg på notabene i dag etter å ha lest din entusiastiske anmeldelse. Gleder meg til å lese den.

Fy flate altså! Jo Nesbø og Harry Hole! Jeg skjønner ikke de som kritiserer boka for å være "typisk Jo Nesbø", det er jo akkurat det (ihvertfall) jeg vil ha! Beste Hole-boka så langt. Stemningen var så skummel og uforutsigbar at jeg bare satt og ventet på at noe skulle gå galt hele tiden, at morderen lå og lurte bak hver bokstav og bare ventet på slå til. Fantastisk! Avsluttet boka for noen sekunder siden, og er helt andpusten her jeg sitter. Utrolig vakker, og skrekkinngytende, slutt! Man trenger ikke å ha lest de andre Harry Hole-bøkene før man leser "Politi", men det er absolutt en fordel. Noen av vendingene handlingen tar vil treffe deg mye hardere hvis du har et forhold til karakterene.

Fantastisk. Sier meg enig med anmelderne i at terningen denne gang har for få øyne. Nesbø behersker språket på en mesterlig måte og greier gjentatte ganger å lure meg som leser trill rundt.

Legger også merke til noen fiffige referanser. Som scenen hvor Beate Lønn ser Valentin skrive i morgenduggen på den møtende trikken ved Frogernparken...

Jeg gir fullstendig f i hva andre måtte mene om antallet leste bøker - jeg bruker denne siden som en logg over det jeg leser... Jeg er aktiv når jeg har lyst, kvir meg ikke for å skrive et innlegg når jeg finner noe som umiddelbart setter meg på tanker og jeg har lyst til å skrive noe.

Jeg syns ikke at ethvert innlegg trenger veie så tungt, mange av kommentarene mine er små og inneholder ofte bare en samstemming til andre her inne, fordi jeg liker å sitte her og lese hva andre har skrevet om tanker de har... Det er et slags sosialt liv her, og mange hyggelige mennesker. Vi er alle forskjellige, men vi har da bøker til felles!

Status er noe jeg bryr meg døyten om. Jeg opplever det som at de som uttaler seg her er reflekterte mennesker først av alt, og har sett at en trettenåring kan være vel så klok i sine uttalelser som noen over 40. Og en uklok uttalelse kan like gjerne komme fra en over 40... Selv er jeg 34 og gjør ikke noe forsøk på å virke klokere enn jeg er. Men jeg er klokere i år enn i fjor, og på andre måter dummere enn i fjor. Så hva er greia? Spiller det noen rolle? Bokelskere.no er det vi gjør det til.

Jeg synes bokelskere.no er et nettsted som passer for alle, enten man leser tre eller hundre bøker i året. Jeg ble medlem for ca tre og et halvt år siden og det var muligheten til å arkivere og organisere boksamlingen min som først fikk meg til å registrere en profil her inne. Etterhvert så jeg at det også er mange andre positive sider med nettsteden. Personlig er jeg innen nettsiden nesten daglig og ser på meg selv som et veldig aktivit medlem, men det er sjelden jeg skriver lange omtaler av bøkene jeg har lest. Jeg liker å lese hva andre synes om bøker de har lest, og jeg har fått mange gode tips og idéer til bøker jeg har lyst til å lese.

Jeg tror det er ganske tilfeldig at de fleste medlemmene her inne er over 40 år. Selv er jeg 27 år og har som sagt vært medlem i ca tre og et halv år. Jeg har flere jevngamle venner som også har profil her inne.

Jeg ser at enkelte som allerede har kommentert innlegget mener at siden er noe uoversiktlig og at de etterlyser en brukerveiledning. Personlig mener jeg ikke at det er nødvendig, jeg synes dette er en veldig ryddig og oversiktlig nettside for det er lett å finne frem til det man søker etter.

Jeg blir litt forvirret av ordet "hobbylesere". Er ikke alle det? Er det noen her inne som får betalt for å lese bøker? Hvor melder jeg meg på? ;)

Et år leste jeg 125 bøker - det neste året leste jeg 13, og jeg følte meg ikke mindre velkommen da. Jeg har vært borte flere måneder i strekk innimellom, og plutselig stikker jeg innom igjen, og ingenting er forandret. I perioder er jeg drittlei av å lese, eller har rett og slett lyst til å gjøre andre ting som interesserer meg, og da ser jeg ikke noe poeng i å være her. Men plutselig slumper jeg til å høre at en forfatter jeg pleide å sluke (ikke forfatteren da, men bøkene...) har gitt ut en ny bok uten at jeg har fått det med meg, og så får jeg lyst til å lese igjen, og så går jeg inn her og ser alt jeg har gått glipp av og blir inspirert og setter opp en altfor lang liste over bøkene jeg må lese helst i går, og så begynner jeg å titte inn i vinduet på biblioteket til og fra jobb og tenker at jeg må gå dit igjen snart. Og da er Bokelskere mitt andre hjem. Jeg deltar ikke så mye i diskusjonene - ikke fordi jeg tror man må ha studert litteratur og lest alle bøkene i "1001 bøker du må lese før du dør" før man blir tatt på alvor her inne - men fordi jeg ikke er så pratsom, men jeg leser hva andre skriver med stor interesse, og hvis jeg får lyst til å skrive noe selv er det ingen som stopper meg, eller sier "Nei, du er bare 22 år og skriver aldri bokomtaler, vi gidder ikke høre på deg, gå og se på tv i stedet, du".

Jeg er 22 år, og leser en del bøker for ungdom, likevel er det ingen som har fått meg til å føle meg mindreverdig her inne. Og jeg som i skrivende stund bare har registrert 287 leste bøker her inne. Ikke kan jeg si at jeg skriver verken mye eller komplisert heller. Så om jeg har forstått deg riktig, er vel jeg en av de som burde føle seg ekskludert. Jeg kan si helt sikkert at slik har jeg aldri følt det, tvert imot. Jeg føler meg like velkommen som alle andre.

Hvor mye respons man får på innlegg har en sammenheng med innlegget, ikke hvem som skrev det. Som sagt, jeg er vel det motsatte av de du definerer som "status medlemmer" likevel har jeg aldri følt at jeg har fått mindre respons enn andre her inne. Kort sagt, jeg synes ikke Bokelskere er ekskluderende.

Om man ikke er interessert i å dele noe skriftlig går jeg ut ifra at de er mest opptatt av å bruke bokelskere som en plass for å holde oversikt, de er det selvfølgelig plass til. Om det er noen som ønsker å være med på diskusjoner, men føler at de ikke har nok "tyngde" synes jeg det er synd. Selv opplever jeg at det er plass til alle slags lesere og jeg ser ikke at det er noe overtall av de "sofistikerte" leserne, jeg opplever heller ikke å bli sett ned på av de som har mer kunnskap enn jeg har. Ofte er det vår egen innstilling som farger det vi opplever. Det er få her inne, om det er noen, som uttaler seg negativt om andres bokvalg. Er man derimot usikker selv så kan jeg se at det kan virke truende om man føler at "alle" leser bøker man selv opplever eller tror er tunge og vanskelige. Det er mye inspirasjon her inne om man er åpen, selv har jeg lært mye og jeg har sjelden opplevd at noen blir irritert om jeg er nysgjerrig og spør om noe jeg lurer på.

Er ikke de aller fleste av oss hobbylesere da, uansett om det er Shakespeare, Nesbø eller Samaritan vi leser?

Jeg går definitivt inn under kategorien "hobbyleser" - leser sånn ca. et par-tre bøker i måneden, alt ettersom. Men jeg har fra første stund følt meg velkommen :) Skriver litt her inne når det passer - og har fått MENGDER av boktips! Noen ganger er jeg innom bare for å se hva andre leser eller skriver om bøker jeg lurer på om jeg skal kjøpe. (Ikke at jeg trenger flere bøker i hyllene mine).
Jeg har registrert at vi er mange damer her inne, en del 40+, ja. Jeg (og kanskje flere) har fått barna våre større - og bedre tid til både å lese bøker og å delta i samtaler her inne? For 10-15 år siden var jeg travelt opptatt med 4 barn, jobb, hus, fritidsaktiviteter for barna....Nå er det "bare" minstejenta hjemme, og hennes fotballkamper /treninger som skal følges opp (har fortsatt hus &hage og jobb da...og de store driver også med sportslige aktiviteter som jeg er tilskuer på, ved kamper ).

Noen av de som skriver "mye og kompliser", tenker jeg bruker sitt "fagspråk" , som er naturlig for dem? På samme måte som jeg selv og andre bruker "vårt fagspråk" , når det er naturlig for oss.
Føler jeg får en og annen aha-opplevelse når jeg leser gode bokomtaler! Kjenner følelsen, men kunne ikke skrevet det slik selv....
Selv skriver jeg aldri "bokomtaler" - men hva jeg mener om ei bok - det kan ingen gi meg kritikk for - eller???

Du får nok flere lesere til bloggen din hvis du skriver en liten teaser, og ikke bare en slik ren henvisning. Det er masser av diskusjonsinnlegg her inne som er klare på at rene henvisninger oftest velges bort..

Usedvanlig velskrevet bok! Dette er den første boken jeg leser av GW, men hvis alle er like bra, har jeg mye å glede meg til :) spesielt er jeg fascinert av hvordan han beskriver hva hovedpersonen sier og så hva han tenker når han har snakket, fantastisk bra! Denne boken anbefales!!

Synes virkelig at Jussi har gjort det igjen, om ikke enda bedre. Synes "Marco-Effekten" har alt, spenning, overraskelser, troverdighet, et levende språk og karakterer. Her møter vi mange ulike kriminelle, grådige bankfolk og statlige tjenestemenn. Kan også nevne iskalde frontfigurer for kriminelle nettverk som holder sin familie og klan som fanger. Forfatterens fremstilling av de kriminelle er at de er sammensatte mennesker, fordi noen av de er ofre. Boken har ikke bare spenningen, men humoren er også tilstede. Hadde noen latteranfall av Assads kamelhistorier. Virkelig en forrykende thriller. Anbefales på det sterkeste.

Boka er alle tiders; spennande, nervepirrande og eksotisk. Her er villmark, barske jegrar, hundar, bjørnar og ulvar.

Skildringane frå gruvesamfunnet i Kiruna og dei harde kåra menneska hadde der for 100 år sidan, gjer boka ekstra leseverdig.

Helt enig med deg, synes denne var minst like god som askepott,ikke et kjedelig øyeblikk. Jeg kommer til å lese mer av denne forfatteren.

Det var med en viss forundring jeg registrerte at nettopp denne boka lå i øverste skikt på boktoppen over lang tid. Går det an å skrive fengende og underholdende om ved, liksom? Vegret meg for å følge "strømmen" i lang tid. (jeg gjør gjerne det....) men ble tilslutt så nysgjerrig at jeg gav meg "vedhuggingen i vold", i allefall på papiret...... Boka er snedig oppbygd, med fakta, historikk og små stemingsrapporter innimellom. Må motstrebende innrømme at jeg likte det. En smart struktur på et tema som i utgangspunktet er dørgende kjedelig. Anbefaler boka på det varmeste, nettopp fordi den gir varme, omsorg og stolthet omkring noe ekte og håndfast vi mennesker har vært, og til dels er så avhengige av.
Det er nesten så du kan lukte ved og kjenne suset fra storskogen når du leser denne boka. Ja, og så fikk jeg sånn sansen for den gamle mannen i forordet....

Er en liten stund siden jeg leste denne, men jeg tenker stadig på den. Lest en del krim av andre forfattere etter denne, men siste av Horst er bare best!! Liker også at hovedpersonen er så vanlig. Dessuten synes jeg forfatteren i tillegg til en tight krimhistori, beskriver vanskelige følelser mennesker på en utrolig bra måte! Perfekt påskemkrim!

Blanding av western og gotisk, sier omslagsteksten. Kanskje det - men med et snev av "road movie" i tillegg. Langsom, men spennende! Årsaker og sammenhenger blir avdekket gjennom Marys hyppige tilbakeblikk; miljøskildringene er brutale og levende, og humoren ligger hele tida på lur mellom linjene.

Den norske tittelen blir litt tafatt, synes jeg - originalen heter The Outlander.

Leser så jeg nesten glemmer å gå av bussen. Heia Allan!

Lånte den etter å ha lest din omtale. Dette var en super bok! Håper det kommer flere!