Bokelskere.no

Vet ikke om fem års blodslit eller fire dager kreativitet gjør den store forskjellen for meg. Men det er mulig at det gjør en forskjell for forfatteren.

Hvis jeg hadde brukt 5år på å skrive en roman jeg var skikkelig fornøyd med og totalt hjernesliten etter all tenking og skriving, også kommer det en bok til kanskje med noe at det samme innholdet og den er like bra og får like gode omtaler, bare at den er skrevet på en uke...da tror jeg at jeg hadde blitt veldig deprimert en stund ja.

Her må jeg stille meg veldig kritisk. Jeg vet at du er kompetent og alt mulig, Ida, og det er ikke det at jeg ikke gladelig leser om hva slags bøker du liker. Kollegene dine har sikkert mye kjekt å komme med, de også. Men det kan man gjøre på andre måter.

"Store norske leksikon" er ikke en person og kan ikke delta i diskusjoner. Hvis det er én fast person som skriver fra kontoen kan vedkommende like gjerne ha sin egen personlige konto. Hvis det er flere forskjellige blir det bare forvirrende. Hvordan kan man vite hvem av dem man "snakker" med?

Hele redaksjonen mener jo heller ikke det samme om alt og kan derfor umulig delta i en diskusjon under én stemme. Lage en liste kan de, for det kan man konferere om. Man kan ikke "konferere" om hvert innlegg på et debattforum og det ville dessuten vært fullstendig meningsløst. En bruker som kaller seg "leksikon" kan da heller ikke egentlig ytre meninger av diverse slag da leksikon så vidt jeg har forstått skal være nøytrale og faktabaserte.

Og hva skal dere skrive om bøker på Bokelskere? Sammendrag av handlingen finnes allerede. Informasjon av andre slag om kjente/klassiske bøker kan dere i beste fall få i gang et samarbeid med Bokelskere om å inkorporere på hver boks side, men heller ikke her bør dere ytre dere i en diskusjon.

Jeg synes også det er rart at et leksikon skal anbefale bøker, det faller litt på siden av jobben, tenker jeg. Ikke at jeg ikke er interessert i å høre hvilke bøker man kan lese om sære ting, altså.

Og til slutt: er ikke dette bare en slags reklame for Store norske leksikon?

Posesalg er kuuult! En gang var jeg på et loppemarked som hadde posesalg på bøker (20 kr pr. pose, siste dagen). Kjøpte så mye at jeg kom meg nesten ikke hjem :D

Åh, herlige lopeemarked. Jeg har vært på skattejakt, og jeg har funnet. Det ble 6 bøker til 110 kr; Amalie Skram- hele "Hellmyrsfolket", Marianne Fredriksson- "Simon og Eiketrærne, én bok av Jostein Gaarder, en av Erik Fosnes Hansen og to fagbøker! :))

Gert Nygårdshaugs "Mino"-trilogi, spesielt de to siste bøkene Himmelblomsttreet og Afrodites basseng.

Tenkte ikke på at et vulkanutbrudd kunne brenne opp bøkene, men dette:

Yellowstone hadde sist utbrudd for 640 000 år siden, og man har regnet ut at den har en syklus på litt under 600 000 år, altså er Yellowstone 45 000 år på overtid i forhold til syklusen. Hvis Yellowstone får et nytt utbrudd, er det antatt den kan ødelegge tilnærmet alt liv på det nord-amerikanske kontinentet og fylle atmosfæren med aske i mer enn 4 år.

fra Wikipedia

I et slikt tilfelle ville vi trenge bøkene for overlevelestips i alle fall... Og det hadde nok ikke vært så lett å få tak i nye bøker på amazon.

Den kommer nok tilbake, når jeg ikke er i lesemodus leser jeg blader. Du får prøve å lese ei bok du har lest før, som du vet gir deg noe. Jeg har noen yndlings bøker jeg leser ofte. De gir meg allid leseglede.

Her er mitt forslag: Lavadelsmannen Don Quijote de la Mancha.

Begrunnelse: Et hode forgiftet av litteratur, han skaper sin egen historie, sin egen litteratur, og lever den, han lider mest sannsynlig av flere sinnsforstyrrelser, han har pengeproblemer, han sliter med kjærligheten, han får regelmessig bank, og han har en god venn/tjener som ikke er allverdens hjelp. Men han gir aldri opp og ser nye muligheter rundt hvert hjørne.

Tok testen og fikk 7 av 12, noe jeg hadde vært fornøyd med om det ikke var for at jeg gjettet på alle spørsmålene. Ser at jeg må lese meg opp på norsk litteratur, hadde ikke peiling på noen av spørsmålene...

Jeg avbryter rett som det er bøker, og har overhode ikke dårlig samvittighet for dette. Kanskje skyldes dette at jeg nesten aldri avbryter bøker som er anerkjent som klassikere eller som meget god litteratur. Den siste boka jeg husker at jeg virkelig slet meg gjennom, og hvor det gikk så sakte, så sakte, var "Donau" av Claudio Magris. Den var for øvrig så eksellent at jeg hadde stor glede av å slite meg gjennom den. ;-) Men når jeg leser en så tung og ikke minst tykk bok, er det viktig at jeg holder på med en annen parallelt. Jeg har nemlig opplevd lange perioder med lesevegring etter at jeg har satt meg fast i en bok uten å komme videre. En bok som utløste en lesevegringperiode på to-tre måneder var "Beleiringen av Lisboa" av Saramago. At på til var jeg midt i flytting og store oppussingsarbeider. Det ble for tungt i en slik periode. Men den boka SKAL jeg ta opp igjen!

Bøker jeg aldri har dårlig samvittighet for å avbryte er bestselgere, hvor jeg tidlig merker at jeg ikke liker språket, historien fenger ikke etc. Noen ganger innser jeg at det også handler om feil timing. Å lese f.eks "Potensgiverne" mellom to tunge, alvorlige bøker ble feil for meg tidligere i sommer. Det skjønte jeg etter svært kort tid. På et annet tidspunkt kan det imidlertid være nettopp en slik lett og morsom bok jeg trenger. I slike tilfeller er det viktig for meg ikke å tvinge meg til å lese videre, for dersom jeg da avbryter på et langt senere tidspunkt, blir boka aldri tatt opp igjen noen sinne. Uten den minste dårlige samvittighet for øvrig. Og hvis jeg i tillegg har noen å gi aktuelle bok til, hvor jeg vet at den blir satt pris på, har jeg heller ikke dårlig samvittighet for å ha brukt penger på den. Noen ganger - når jeg har kjøpt en flunkende ny bok til 3-400 kroner - hender det imidlertid at jeg leser den ferdig i ren trass. Og forbanner meg selv for ikke å ha gjort god nok research før jeg kjøpte det jeg trodde var en perle, men som i realiteten bare var "kiosklitteratur" i pen innpakning ... ;-) Men så opplever jeg også innimellom at jeg gir en for meg fullstendig ukjent forfatter en sjanse, og oppdager at det faktisk ER en perle! Hvilken fryd! Så kanskje man som storleser må innse at det hører med "å kysse noen frosker" for å finne en prins innimellom .... He-he ...

Livet er uansett for kort til å lese dårlige bøker!

Jeg vil slå et slag for de hyggelige bokhandlene! Ark-butikken på Jernbanetorget, den som (for de lokalkjente) ligger nede ved nedgangen til t-banen, er en veldig hyggelig butikk med interesserte ansatte. De er en passe blanding av høflig "kan jeg hjelpe deg?" og la-kunden-i-fred, noe som passer meg godt. Jeg klarer stort sett meg selv i bokhandler, det eneste jeg egentlig trenger hjelp til er å komme meg ut derfra uten å kjøpe noe...

En annen bra bokhandel er Libris i Grensen, som har flere etasjer og en spennende og koselig barneavdeling.

Hurra for gode bokhandler med kunnskapsrike og hyggelige ansatte! :)

Jeg representerer ikke noe forlag, men undres om ikke forlagbransjen har vist interesse for Bokelskere.no, om enn fra en skjult sidelinje. For maken til unik samling av meninger om bøker og litteratur skal man lete lenge etter. Her finnes alt fra litterære debatter på høyt faglig nivå til grasrot-uttalelser om bestselgere. Alt er like verdifullt, både som interessant lesning for bokinteresserte og for forskere som vil vite mer om folks lesevaner og tanker om bøker.

Det som slår meg er at et uvanlig stort antall medlemmer deltar aktivt i bokdebatten. Dette er også unikt. På de fleste nettsteder om bøker er det kun et fåtall som våger seg frampå med sine synspunkter. På Bokelskere.no hører vi "folkets stemme", og det gjør det ekstra spennende å være her.

Jeg har selv deltatt fra starten, men i perioder er prioritering av sysler slik at man ikke kan være aktiv hele tiden. Likevel er det morsomt å komme tilbake og se at diskusjonene man var med på å starte fortsatt blomstrer.

Dere fra forlagsbransjen som av og til titter innom, vil jeg derfor gi følgende utfordring: Lag en bok med de beste meningsytringene og innleggene fra Bokelskere.no. En slik samling vil være nyttig for alle oss bokinteresserte, for skoleverket og for litteraturforskningen i Norge. Noen som tar utfordringen?

Jeg, meg, du eller vi. Tredje person, første eller annen person. Det spiller overhode ingen rolle for mitt vedkommende så lenge det er et godt språk, troverdige personskildringer og en bra historie :D

"En god bok åpner man med forventning og lukker med utbytte" Amos Bronson Alrott

"Noen bøker bør en smake på, andre bør en sluke, noen få kan tygges og fordøyes" Francis Bacon

"Nye bøker har en stor ulempe; de hindrer oss i å lese de gamle" Joseph Joubert

"Bøkene mine har alltid tid til meg, de er aldri opptatt" Marcus Tullius Cicero

Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede av Jan Wiese

Sult av Knut Hamsun

Kilden av Gabriel Scott

Vente på Godot av Samuel Becket

Århundrets Kjærlighetssaga av Märtha Tikkanen

Jeg elsker deg av Hilde Hagerup

Noen ganger er det slik at man tar fatt på en bok uten at man har noen spesielle forventninger til den. Og når boka så viser seg å være helt super, blir man kanskje dobbelt begeistret. Slik var det for meg med boka "Hundehode". Den havnet i en av bokhyllene mine som resultat av at jeg hadde "glemt" å avbestille en bokklubbok, og siden har den fått stå der urørt i noen år. (Er det noen som kjenner seg igjen?) I sommer oppdaget jeg endelig hva jeg hadde gått glipp av hele denne tiden. Boka er utrolig fornøyelig. Den handler om en ganske så spesiell familie gjennom flere generasjoner bestående av eiendommelige personligheter og om alle de selsomme opplevelsene som disse menneskene har vært ute for. Det er en bok til å le av, til å glede seg over. Samtidig har den en veldig alvorlig undertone. (Tenk om du havner i en situasjon der du blir tvunget til å ta livet av din venn for å berge ditt eget. Tenk hva det vil gjøre med deg, tenk hvordan du skal klare å leve videre med dette.) Jeg vil si til alle som ennå ikke har lest denne boka: Gjør det! Les den! Så ser du hva du har gått glipp av.

Jeg kunne gitt mye for å lese Harry Potter-bøkene for første gang igjen, ihvertfall... Hadde vært fantastisk å være Potter-jomfru og kunne slukt alle bøkene for første gang!

Hvilken bok skulle du ønske at du kunne lese for første gang?

Beskrivelsen din av denne nære vennen kunne like godt passet på en veldig nær venn jeg har selv. Han har dysleksi, men leser daglig aviser og holder seg oppdatert.

Han er absolutt spennende og kunnskapsrik, og vi har aldri manglet noe å prate om. Han spør meg til råds når han skal kjøpe bøker i gave til andre. Da blir jeg smigret, faktisk.

Det eneste jeg tenker jeg ønsker meg hos gode venner eller kjærester er faktisk at de har en viss interesse for andre mennesker. Det gjør dem interessante!! Har møtt mange som leser mye og liker og bli oppfattet som intellektuelle, men de fins ikke interessante, pga selvopptatthet.

En samtale er et samarbeid og skal helst gå begge veier, ellers blir det jo en monolog. Å prate sammen og møtes et sted mentalt er en langt viktigere nøkkel enn bøker;-D

Altså ikke den beste boken du har lest noengang, den som alltid har vært en favoritt...men den boken du tenkte på akkurat i dette tidspunkt, den boken som du har ment å lese om igjen, den som en venn anbefalte fordi den fikk dem til å tenke på deg eller den boken du plukket opp uten noen forventninger og endte opp med å elske...

Mine anbefalinger akkurat her og nå: En Studie I Rødt av Arthur Conan Doyle fordi serien Sherlock (kan anbefales) minnet meg på at jeg aldri hadde lest bøkene, og De Fremmede av Dean Koontz, fordi jeg har akkurat kjøpt en helt ny bok av Koontz.