Bokelskere.no

Er nok litt merkelig, men jeg føler at innbundet bøker er litt mer verdt enn pocketene. Liker jeg en bok veldig godt, men kun har den i pocket, kan jeg absolutt vurdere å kjøpe den i innbundet versjon. Det ser jo litt bedre ut i bokhylla, men jeg føler at den holder seg litt lengre når den er innbundet. Er litt sær. hehe. Når det gjelder boktitler og forfattere tror jeg det er veldig individuelt hva man mener er verdt å ta vare på. Hos meg har klassikere en egen plass i bokhylla, og de forfattere jeg har flere bøker av, kommer nok alltid til å bli værende. Pocketbøker ser jeg på som litt mer bruksgjenstander, ikke fullt så "redd" for dem. Var ikke så lett å forklare, men jeg satser på dere skjønner hva jeg mener :)

Kryssordbladene fra Allers har flere varianter av vanskelighetsgrad.

Ja, det ER vanskelig å definere egen boksmak! Leser mange forskjellige sjangre, men jeg foretrekker helt klart skjønnlitteratur foran sakprosa. Jeg liker både romaner, noveller, grafiske romaner og skuespill, og av og til setter jeg meg ned med en diktsamling. Blant mine favorittbøker befinner det seg verker fra antikkens Hellas til det moderne Norge. Alt fra krimbøker til klassikere går ned på høykant.

For meg er det nok lettere å forklare boksmaken min ut fra tematikk. Jeg liker melankolske bøker eller bøker med en sår undertone aller best. Misantropen som karakter er ofte å foretrekke, det er noe med outsideren som appellerer til meg. Kjærlighetsbøker med en, etter min smak, litt for lykkelig slutt liker jeg ofte ikke.

Når jeg får spørsmålet om hva jeg leser ender jeg ofte opp med å si: “krim” eller å nevne boka jeg holder på med akkurat da, rett og slett fordi det er mye enklere enn å komme med en lang og aldri fullgod forklaring..

Morsomt at du spør om dette, for jeg satt for noen dager siden og funderte på en situasjon jeg havnet i en gang. Jeg bodde i utlandet, i en by hvor utvalget av engelskspråklige bøker var dårlig. Etter en stund møtte jeg flere skandinaver, og de tilbød meg å låne bøker på skandinaviske språk. Problemet var at alle bare hadde krim å tilby, og det er ikke min favorittsjanger, så jeg avslo og ville heller lete etter noe annet. Da jeg sa at jeg ikke var så glad i krim fikk jeg mange uforstående blikk og spørsmålet: Om du ikke leser krim, hva leser du da? Og jeg ble vel egentlig svar skyldig for jeg leser mye forskjellig.

Jeg leser ikke fantasy, har begrenset interesse for sci fi, noe mer erfaring med krim, ellers er jeg åpen for veldig mye forskjellig. Jeg leser klassikere, men ikke bare det, jeg kan like gjerne lese en chick lit bare for avvekslingens skyld. Jeg leser fagbøker, men ikke om hva som helst, det må være et emne som interesserer. Så svaret på ditt spørsmål er nok at jeg ikke har noen definisjon på min boksmak, jeg har forsøkt å finne en, men ikke lykts så langt. Eventuelle forslag tas imot med takk, bare så det er sagt.

Ja folk vil alltid plassere andre folk i bås, og gjerne for å bedre kunne forstå dem man ikke kjenner så godt. Litt sånn "fortell meg hva du leser, og jeg skal fortelle deg hvem du er" tror jeg kan være passende her. Jeg har også fått slike spørsmål fra folk som er nysgjerrig på hvorfor jeg bruker en stor andel av fritiden min på å lese bøker, og jeg merker at jeg av og til tilpasser svarene mine ut i fra den som spør. Hvis det er noen som ikke har lest så mye, trekker jeg frem bøker som er godt kjent for allmennheten eller baserer anbefalinger på bøker som først og fremst kan fange og underholde en "utrent" leser, hvis det er lov å si! :-) Men jeg unnlater meg alltid fra å gi tips jeg ikke kan stå for i en annen situasjon altså!

http://www.frp.no/FpU+vil+privatisere+bibliotekene.d25-TxlzSW8.ips

Hva mener dere om Frp's forslag om å privatisere bibliotektjenestene? For meg er dette helt hinsides all logikk. Privatisering av biblioteker reduserer tilgangen på bøker, og spesielt utsatte er nok de som har det tøffest økonomisk. Jeg ser også for meg hvordan dette vil ende - rekke og rad med topp ti-bøker, og fraværende utvalg om du ønsker å lese noe annet.

"Å få gratis bøker er ingen menneskerett". Neivel, men tilgang på bøker er en investering, som vil gi oss MYE tilbake.

Biblioteket er kultur- , kunnskaps- og demokratibevarende : Her kan du få innblikk i alle slags meninger, virkeligheter og synspunkter, og denne ressursen bør beholdes. At Frp i det hele tatt kan foreslå noe slikt provoserer meg!

Håh! Paul Auster gir meg tanker som jeg ikke visste at jeg kunne tenke.

Jeg savner å enten kunne legge bøker i flere bokhyller ELLER å kunne tagge bøkene med egne tags (merkelapper/emneord) - og med egen oversikt over disse. Synes mange bøker har merkelige emneord, også med skrivefeil, og det tar litt tid å finne frem.

Hvis en både tilbyr å legge til "felles" emneord her inne på Bokelskeré, i tillegg til personlige tags med egen tags-oversiktsliste, så vil det være lettere for brukerne å organisere boksamlingen sin... Noen som har tanker om det? Er det bare jeg som irriterer meg over å ikke kunne legge bøker i mer enn en bokhylle?

I utgangspunktet burde det være unødvendig å hate en bok, fordi - som mange andre skriver her - man kan jo bare la være å lese det man ikke liker.

Men ofte er det slik at helhetsinntrykket av hele boka avhenger av hvordan slutten er - hvis det f.eks er noe man venter på å få forklart. Og hvis dette sviker veldig i forhold til forventningene, kan frustrasjonen bli ganske saftig. Enda mer typisk er sesongavslutninger på serier på tv, men altså på ingen måte ukjent fra bøker heller.

Min egen ferskeste erfaring er "Husets nummer" av Brodin/Hagerup. Ellers er "Legender om et selvmord" av David Vann og "Lucigers evangelium" av Tom Egeland andre bøker som har fått kjørt seg her inne av samme grunn.

Når jeg har skrevet et innlegg på en av trådene, så må jeg jo gå inn å sjekke om det er noen som har svart meg. Finnes det noen enkle måter hvor jeg kan se om noen har svart på mine innlegg. Nå må jeg gå inn på alle trådene jeg har skrevet innlegg i, for å sjekke. Vet at det på min profilside er en oversikt over hvilke diskusjoner jeg deltar i, men ser jo ikke der om noen har svart på et av mine innlegg.

Man er ikke en genuin bokelsker om man ikke har en bok man hater.

Jeg er rimelig sikker på at seks av dem leser man kun gjennom å følge skolepensum. Vi leste "Anne fra Bjørkely" på barneskolen, "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" og "Stolthet og fordom" på videregående, blant annet. Jeg vet at "Drep ikke en sangfugl", forøvrig en av mine favorittbøker, og "Emma" av Jane Austen (i tillegg til sikkert et par andre på lista) er skolepensum i USA.

Så i så fall betyr det stort sett at folk holder seg til de bøkene de har lest på skolen og ikke leser noe særlig utover det.

Jeg savner "Ringenes Herre" på lista. Boka er lest, og elsket, av millioner av mennesker, og formet en hel generasjon på samme måte som Harry Potter-serien har gjort med "min" generasjon.

Til slutt vil jeg også føye til at jeg syns det var elendig geografisk spredning, et veldig vestlig utgangspunkt. Hva med Murakami? Hva med Rohinton Mistry og andre av de indiske mesterne (Salman Rushdie)? Hva med kinesiske forfattere med bøker som har beveget verden på tross av sensur fra myndighetene? Hva med Kafka? Hva med Paulo Coelho (som jeg riktignok syns er oppskrytt), Allende og andre forfattere fra det sør-amerikanske kontinent? Hva med arabiske forfattere, hva med "1001 natt" eller Hosseini for den saks skyld?

Det er visst for å sikre seg at han aldri noen gang igjen skal kunne dukke opp i serien. Jeg for min del tror hele serien kommer til å bli lagt ned ett til to år fram i tid. Two and a half men blir ikke det samme uten Charlie, og jeg synes Ashton Kutcher er et veldig dårlig alternativ.

De fleste har vel fått med seg at Charlie Sheen har tabbet seg ut? Mistet, eller rettere, rotet bort jobben sin i "Two and a half men"?

Så langt er det snakk om å drepe figuren "Charlie Harper" i en fatal bilulykke, kanskje med referanse til Charlie Sheens egne utforkjøringer.

Men er det godt nok?

Hvordan ville DU tatt livet av Charlie Harper? Fortrinnsvis på en måte som gjør at Charlie Sheen ikke trenger møte opp på settet for å spille noe som helst av det...

Personlig ser jeg for meg følgende:

Kameraet glir over en forsamling.

Mennesker i svart. Begravelse. Alvorlig stemning. Rundt om på veggene henger bilder av Charlie Harper. Kameraet sveiper rundt uten å hvile for lenge på noe av dette. Mennesker, bilder på veggen, kiste, mennesker, bilder på veggen. Ett av bildene har noen tegnet bart og horn med tusj på Charlie. Signaturen "Chuck" synes et kort øyeblikk tydelig nede i høyre hjørne.

To mannlige statister på Charlies alder snakker sammen. "Forferdelig, det som skjedde." "Kjørte han av veien?" "Han kjørte av veien, gjennom to hager og havnet i den grunne delen av svømmebasenget." "Druknet han?"

Kameraet glir videre.

En gruppe kvinnelige statister. "Han druknet ikke, han var visst litt fortumlet, men ellers helt OK der han satt i bilen." "Han forsøkte å feire at det hadde gått bra, så han tok en stor slurt av lommelerken. Så satte han den i fanget, mens han tente en sigar. Han mistet fyrstikken, begynte å famle etter og tømte lommelerken i farten. DA tok det fyr." "Stakkars Charlie, brant ihjel i et basseng fylt med vann."

Kameraet glir til Bertha, husholdersken. Hun mumler rett ut i luften.

"Utrolig hvor godt folk brenner om de har marinert innsiden med sprit noen år."

Kameratet glir videre. Tre unge kvinnelige statister som prater sammen borte ved kisten.

Statist1: "Jeg kommer til å savne Charlie."

Statist2: "Jeg også. Den eneste trøsten jeg har er at jeg var den siste som så ham."

Statist3: "Det stemmer ikke, jeg var den siste som så ham."

Statist1: "Jeg var den siste som så ham, han skulle bare ut og kjøpe kondomer. Da han ikke kom tilbake skjønte jeg at noe var galt."

Statist2: "Det var det han sa til meg også!"

Statist3: "Jeg lå og ventet på ham da jeg hørte om nyhetene på radioen. Han skulle bare hente kondomer og komme rett tilbake."

(Jeg har en ide om hvem som kan spille de tre kvinnelige statistene her.)

Kamera til Jake og Alan.

Jake: "Hvorfor har vi en kiste, burde det ikke holdt med en urne siden han brant opp?"

Alan: "Han brant så godt at det ikke var mulig å skille ham fra bilen. Så vi bestemte at vi kunne begrave restene av bilen sammen med ham. Jeg tror nesten han ville likt det."

Jake: "Han testamenterte bilen til deg, så jeg er SIKKER på at han ville likt å bli begravet sammen med den."

...men det er jo så deilig å ha en bok å hate!

Bokens folk av Geraldine Brooks kunne kanskje passe, den veksler mellom en historie i nåtiden og flere forskjellige i fortiden. Ellers har jeg hørt at Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay også veksler mellom fortid og nåtid, men den har jeg ikke lest selv.

For å være ærlig påvirkes jeg aller mest av det positive som skrives om bøker her inne. Det er utrolig inspirerende å lese kommentarer som viser leserens engasjement, enkelte ganger kjenner jeg at jeg bare MÅ lese den gjeldende boka med en gang! Jeg liker aller best å lese om for meg ukjente bøker og/eller forfattere – jeg har fått ufattelig mange gode boktips her inne. Flere av ungdommene på nettsida har blant annet påvirket meg: nå planlegger jeg å lese Hunger games i sommer. Bøker jeg allerede har bestemt meg for å lese, leser jeg sjeldent innlegg om før jeg har lest dem selv. Grunnen er at jeg ikke vil bli påvirket eller få for mye kunnskap om handlingen i boka på forhånd. For meg er det å danne meg mine egne meninger om verket viktig.

Enkelte bøker er jeg derimot en smule forutinntatt ovenfor. Når ei bok beskrives som fin, varm, koselig, romantisk eller at den gir kunnskap om livet, kjenner jeg ofte at jeg stritter imot. Det er som om en indre refleks slår til. Vet ikke helt hva det kommer av, for jeg har lest flere bøker som er beskrevet på denne måten og likt dem.. Kanskje det rett og slett kommer av at jeg liker melankolske og litt sære bøker aller best? Om ei bok får regelrett slakt derimot, i alle fall om det gjelder ei bok av en forfatter eller med en tematikk jeg liker, blir jeg ofte mer nysgjerrig på den. Det er vel staheten som gjør seg gjeldene igjen, tenker jeg.

Når jeg studerte hadde jeg ofte dårlig samvittighet. Man fikk dårlig dårlig samvittighet av alt det man gjorde som ikke var studierelatert.Når jeg leser skjønnlitteratur får jeg nesten alltid dårlig samvittighet uansett hvilken bok jeg leser og hvor lite eller mye jeg koser meg med den. Det er jo så mange andre bøker jeg burde ha lest.

Jeg burde ha lest det jeg skal lese til samlesningsprosjektet. Jeg burde lese bøker som jeg skal være med på bokbloggturnenn. Jeg burde lese bøker som jeg har lånt av andre. Jeg burde ha lest bøker som er et slags Must. Sånn forsette det...

Det er helt sikkert at det er mange gode bøker som aldri blir oversatt til norsk! Det går an å ta kontakt med forlagene og spørre om de har tenkt til å oversette titler til norsk. Og gjerne få hundre av vennene dine til å gjøre det samme... ;-)

Nå har jeg hatt en god leseperiode med "feelgood" bøker. Også stoppet det seg selv , nå da siste side var lest i boken ; Den glemte hagen av Kate Morton. Da ble jeg sittende i bokstolen min, og gruble litt på hvilken bok jeg skulle begynne på ?. Følte meg litt klar for en annen sjanger, kanskje krim igjen..?. Men så begynte jeg med bøker jeg har avbrutt, og bøker jeg har satt på vent. Jeg løftet de ut av bokhylla og satt og bladde men fant ingen jeg hadde lyst til å lese . Blant annet Per Petterson sine bøker, der visste jeg ikke helt hvem jeg burde begynne med.Er det en rekkefølge / handling i disse bøkene hans.? Hvem er nr en osv, og er de verdt å lese? Også begynte jeg med "Når du ser meg av Siri Hustvedt, som jeg hadde avbrudd en gang før også. Denne ender nå i kjellerboden, den fenger meg overhodet ikke. Videre tittet jeg i noen novellesamlinger jeg har, og de havner også i kjellerboden. Dette er første gang jeg ikke klarer å velge meg en bok. Derfor sitter jeg nå her, og leser andres bokomtaler av bøker , som jeg også har men ikke har lest. Denne opplevelsen var ikke hyggelig, jeg som bestandig har gledet meg til neste bok og er redd for ikke å få lest de bøkene jeg har ønsket meg. Nå er jeg "tom" i hodet. Har dere det sånn, når dere er ferdig med en periode i en sjanger.? Etter en lang periode med krim og spenning, "feel good " bøker, historie, biografier etc, får dere også en tomhetsfølelse.?