Bokelskere.no

"Livet er morsommere for den som er interessert i fotball" heter det jo i reklamen fra Norsk Tipping. For å utvide litt kan vi vel si at livet er morsommere for den som interesserer seg for et eller annet..

Det vet jo ikke jeg, men jeg synes det er så merkelig å si at de som ikke leser bøker går glipp av så mye, som om de går glipp av mer enn det "vi" gjør. De fleste mennesker går glipp av det aller meste. Man kan ikke få med seg alt... Vi kan like gjerne snu det andre veien - hvor mye går man glipp av mens man sitter inne og leser?

Jaja, samme det, det var ikke det denne tråden skulle handle om...

Hvordan er følelsen din når du har fått en ny bok i hjemmet?

Har vært på en gjenbruksstasjon i dag, egen avdeling for bøker. Heilt stillt i rommet, og fleire hundre bøker å velge mellom. Den roen jeg fikk da kan ikkje beskrives.

Nå plukket eg ut fire bøker, og betalte 60 kr til sammen. Og det er ein god følelse å ha ei "ny" bok i hendene. Lese litt på bokomslaget, registrere de i bokprogrammet BookCat, og registrere de her, så legge den forsiktig fra deg. Så er det å lese ferdig den boka jeg holder på med, for så å starte på de "nye" bøkene. Det er ein meeeget god følelse!

Akk, så masse de som ikkje er interessert i lesing og bøker går glipp av!!

Send til alle! Begynn med de store, for der er sjansen størst for å få en konsulentuttalelse selv om man ikke blir antatt med en gang. Det kan han gjøre i morgen, og så har dere sommeren på å lete etter forlag og finne ut hvem som har gitt ut hva av sci-fi. Spør for eksempel i spesialbutikkene, Outland og Avalon (hvis den finnes lenger?).

Fordi det skrives så lite sci-fi i norge og fordi vi som liker sånt gjerne er geeks som liker å treffe andre geeks, ville jeg dessuten tatt kontakt med publiserte forfattere og spurt om de kunne ta en titt på den første kapittelet. Det kan godt hende han eller hun sier ja.

Poenget mitt er at det første han trenger kanskje ikke er et forlag som sier ja, men folk som kan fortelle han hva som skal til for at noen skal si ja - og ork til å jobbe gjennom manus en gang til før han sender det fra seg.

Nei, det ville jeg aldri ha gjort altså. Det er nok helst slik at jeg leser en god bok som jeg finner ut at jeg vil glede noen med. Da kjøper jeg et nytt eksemplar til gave. Spørre om å låne etterpå er også helt greit.

En bokgave bør komme ulest og med byttelapp i synes nå jeg :-)

Ordet "forståsegpåere" assosierer jeg med en fordom / nedvurdering av mennesker som faktisk har litt mer greie på et område enn andre. Det blir litt jantelov for meg: Du skal ikke tro du er noe. Du skal ikke tro du er bedre enn oss. Du skal ikke tro du kan lære oss noe. Hva var nå resten?

Janteloven beskrives i Axel Sandemoses bok "En flyktning krysser sitt spor".

Noen mennesker forstår seg på litteratur. Det er et univeritetsfag, det. Sånn er'e bare.

Det er dumt å rakke ned på andres litteraturvalg,for av og til må vi ha noe lett også, og noen har ikke hode til komplisert litteratur. Andre føler behov for å "strekke litt på hjernemuskelene", og det synes jeg må være legitimt og heller ikke noe å rakke ned på. Selv tror jeg at jeg befinner meg i et mellomskikt,i selskap med mange. Men jeg synes en må tåle at noen her inne diskuterer bøker de f.eks finner for banale eller med dårlig språk. Dette er tross alt et forum for bokelskere Det er ikke det samme som å fordømme at noen velger å lese den boka. Det betyr bare at man mener den som liker troverdige personskildringer eller et avansert språk ikke vil like boka.

Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde den evnen :) men jo bedre bok, jo fortere leser jeg :)

Datteren min sa det ganske fint synes jeg - en gang vi diskuterte for lenge siden:

«Hva betyr det at noe har verdi, Maria?» Hun var den gang elleve år og likte å få spørsmål som kilte i hjernen, som hun kalte det. Hun var stille en stund, så sa hun: «Alt og alle har en verdi i seg selv.»

Da var det jeg som ble stille. Skjønte hun virkelig hva hun sa? Jeg måtte teste: «Betyr det at alt og alle er like mye verdt?» Hun ble utålmodig og hevet stemmen. «Nei! Det var ikke det jeg sa. Alt og alle har en verdi i seg selv.» «OK», sa jeg. «Hva er det som avgjør om noe er verdifullt for deg da, Maria?» Hun ble stille igjen. Så kom det: «Jo, det er følelsene jeg legger i det.»

Harry Potter sin verden. Det må bli den når jeg tenker meg om. De mulighetene de har for å kurere sykdommer og skader der er enorme i forhold til det som er i den virkelige verden. Og livet som heks slik det er fremstilt der er tiltrekkende. Det å kunne trylle med ting, det samholdet de har. Måten de behandler andre mennesker på (bortsett fra de som er onde så klart) er veldig lik måten jeg liker å behandle andre på. I det hele tatt er det en forlokkende verden jeg gjerne skulle vært en del av.

Kanskje i Harry Potter ( big fan..)

Du får trøste deg med det at uansett hvor lenge vi lever så får vi aldri tid til å lese alle bøkene vi har lyst å lese:), om det var ei trøst da...

Hjelp! Dette var deprimerende... Det at vi ikke har så lenge igjen...Lista over bøker jeg ønsker å lese blir bare lenger og lenger, tenk om jeg ikke for tid til å lese alle...

Jeg blir påvirket av hva andre leser. Jeg kan bli overbevist å lese en bok jeg er skeptisk til. Det finnes bøker som jeg har visst om lenge. Men har aldri lest den fordi det ikke virket interessant. Men så skriver andre anmeldelser som gjør at jeg får kjempelyst å lese boka. Forlagene har noe å jobbe med når andre klarer å formidle bedre ei bok enn dem. dvs. bøkene kan ha en baksidetekst som virkelig ikke fenger. Mens andre folk klarer å få fram det som er bra med den.

Jeg kan lese ei bok selv om den har fått negativ omtale. Men det senker litt forventningene. Dessuten er smaken som baken.Hvis en bok får slakt flere plasser så får jeg nesten lyst å lese boken for å se om den er så dårlig.

Jeg har lekt meg litt inne på forskjellige profiler her inne og ser at mange av mine felles bokelskere har lest de samme bøkene som meg, men de kommer ikke opp på oversikten over felles bøker ettersom vi har tagget forskjellige cover. Det synes jeg i grunn er litt kjedelig da likhet mellom meg og en annen leser vil være totalt på bærtur. Er det ikke en måte å måle likhet på basert på tittel og ikke cover? Og kan dette gå på tvers av språk? For eksempel leser jeg mest bøker på engelsk, mens andre kan ha lest samme bok på norsk.

Hva synes/tror dere? Er det ikke greit å kunne se at en annen bokeslker har lest samme bøker som deg på tross av cover/språk?

Jeg var på biblioteket sist for ca. en uke siden. Da plukket jeg opp to bøker jeg hadde reservert på forhånd.
Jeg har en ganske stor boksamling her hjemme selv, et eget lite bibliotek, så prøver å lese unna en del av mine bøker istedet for å låne så mye. Men det er vanskelig, biblioteket har jo nesten alt. Jeg bodde i Trondheim i 7 år før jeg skaffet meg bibliotekkort i desember i fjor (var nødt pga. måtte ha en del sekundærlitteratur til en hjemmeeksamen jeg skrev på), bare på grunn av at jeg visste hvordan det ville gå om jeg grep denne muligheten.... ;) Finner stadig noe på biblioteket som jeg må lese, men det er jo egentlig bare positivt. Jeg har greid å holde meg a jour med mine egne uleste bøker her hjemme også, - ennå.

Av de siste 5 bøkene jeg har lest har én av dem vært bibliotekbok. Hovedfunksjonen må vel være: bøker til folket? ;) (Og mye annet enn det også, forsåvidt).

Gert Nygårdshaug kommer med en ny bok i månedskiftet august - september. Boka heter Chimera. Han skriver på Facebooksiden sin at boka er:

"Et regnskogsdrama med den norske forskeren og veterinæren Karl Iver Lyngvin og hans venninne, sommerfuglkvinnen Zoe Wildt i Kongos regnskog. Tyve år frem i tid, der vår vakre klode slett ikke har det godt. Sier ikke mer. Foreløpig...".

Denne gleder jeg meg vilt til. Håper det blir en roman av Mengele Zoo format og at hovedpersonen vil fasinere meg på samme måte som Mino Aqiles Portugesa gjorde :). Spennende, spennende....

Jeg hengte meg opp i da/når-bruken i en eller annen bok. Boka var skrevet i nåtid. Forfatteren skrev stadig vekk "Da han er ferdig med...", og jeg mener bestemt det skal være når og ikke da. Irriterende!

Jeg foretrekker bøker som er på 250-350 sider. Under 250 sider ser jeg nesten ikke noe poeng i. Over 400, da skal boka være veldig bra for at jeg gidder å lese den. Harry Potter bøkene er noen av de få lange bøkene jeg har giddet å lese.

Når som helst , men liker at det er rolig rundt meg. Altså når jeg har en dag fri fra jobb, har huset for meg selv og kan fordype meg helt i boken. Men jeg jobber som nattvakt, så jeg liker også å lese på natt, om det er stille og rolig.

Liberalistene vil ikke betale for noe de selv ikke bruker sier de. Nei, vi får vel avskaffe fellesskatten, la de syke opprettholde sykehusene våre, la foreldre betale for driften av skolene, - og de gamle eldrehjemmet..??..

Knut Olav Åmås er en klok mann, les hans kronikk i Aftenposten

her