Når man på en sjelden og lynrask Oslo-tur prioriterer å gå i bokhandel før noe som helst annet.
Når man greier seg et år ekstra med de gamle vinterskoa fordi det er så mange bøker man heller vil bruke penger på.
Når man pakker ut bokesker man pakket ned for et år siden pga flytting, og bruker mange, mange, mange kvelder på det fordi det innebærer å møte gamle venner igjen.
Når man hyrer en snekker for å spesialbygge bokhyller for å få plass til flest mulig bøker.
Når man har en lydbok i bilen, en på Iphonen, mange bøker på nattbordet, en på kjøkkenet og en i lesekroken slik at man kan benytte enhver mulighet.
Når man tar med seg boka når man skal pusse tenner.
Når man tar seg i å av og til kaste kjærlige blikk over ryggene til bøkene i hylla og ikke kan la være å gå bort å bla litt her og der eller bare stryke litt.
Når man er venn med alt som har den fjerneste forbindelse med bøker på Facebook, opptil flere antikvariater for eksempel.
Når man tilbringer alt for mye tid på bokelskere.no fordi det er så morsomt å diskutere bøker.
Når man stadig tar seg i å tenke (fritt etter Jul i Blåfjell): Det er en bok for alt.
Lidenskap? Nei, dette er kjærlighet!
Pippi!
En blogg for deg som vil eksperimentere med skriving. Interaktiv forfatterprosjekt!
Følg konseptblogg: ssperre.blogg.no
Interessant å se at så mange er opptatt av do-litteratur.
I Hodejegerne havner Nesbøs hovedperson nede i en utedo mens antagonisten kommer for å drite. Småpervo.
I Hundene i Riga lar Henning Mankell den godeste Wallander få ulidelig magebesvær og må drite mens han går gjennom arkivene til politiet i Riga.
Jeg lærte språkene på universitetet, når det gjelder bulgarsk tok jeg privatundervisning. Jeg har ikke selvdisiplin til å lære et språk på egenhånd, så jeg måtte gjøre det sånn.
Om du vil lære språk så har noen universiteter nettkurs, da blir det som et selvstudium, men du har støtte i læreren og de andre studentene. Om du har råd kan du selvsagt undersøke mulighetene for privatundervisning, eller språkkurs i et land hvor språket du vil lære snakkes.
Er du veldig disiplinert, så kan du jo gjøre alt selv, men da vil jeg anbefale å ikke bare lese en grammatikk, gjør oppgaver også, da får du prøve deg i praksis. Og sjekk at oppgaveboken har fasit, så du ikke lærer noe feil. Når du har kommet et stykke på vei så kan du begynne å lese barnebøker og andre enkle tekster, det er den beste måten å lære ord på synes jeg. Du kan også undersøke litt på nettet om det finnes noen sider som kan være til hjelp.
Opptakten til denne tråden bunner i en forespørsel om oppskriftene på rettene som ble servert ved "Babettes Gjestebud". Istedet for å maile oppskriftene privat - åpnes det en tråd for litterære måltider, slik at flere kan delta i gjestebudet.
"Og det er sikkert", sa oberst Gallifet, "denne kvinnen er i stand til å forvandle hvert eneste måltid på Cafe Anglais til en slags kjærlighetsaffære, et opphøyet og romantisk elskovseventyr, der en ikke lenger klarer å skjelne mellom legemlig og sjelelig appetitt eller metthet."
Skildpaddesuppe.
(15-20 kuverter)
Ægte skildpaddesuppe kan man ikke få mere, derfor er denne suppe kogt på kalv. Kunne man få skildpadde, ville man erstatte kalvehovedet med skildpadde. Suppen koges ad tre gange.
5 kg kalveben
10 l vand
1 kg blandede suppeurter
200 gram tomatpure
Bed slagteren om at hugge kalveben ud. Læg dem i bradepanden og brun dem i ovnen ved 225 grader. Når de er brunede, lægges de i en stor gryde. Hæld 10l kokt vand på. Lad det koge op og skum omhyggelig under kogingen.
Rens urtene og skær dem i mindre stykker, læg dem på bradepannen tillige med tomatpureen og brun dem ligledes i ovnen. Kom dem i suppen. Lad det koge ved svag varme i seks timer. Si suppen fra og gem den.
1 kg kalvebryst
1 kylling
1 okseskank
2 løg
1 spsk. rosmarin
1 tsk. nelliker
1 spsk. basilium
Pil løgene og brænd dem på den varme kogeplade på skærefladen. Kom kalvebryst, renset kylling og utskåret okseskank i stor gryde, hæld suppen fra punkt 1 på, lad det koge langsomt op, skum omhyggeligt, tilsæt krydderiene og lad suppen koge i to timer under jævnlig skumning. Si suppen fra og gem den.
1 kg kalvehoved
1 gulerod
1 selleri
1 porre
1 pastinak
2 dl Madeira
1/2 tsk. cayennepeber
Det rensede kalvehoved lægges i den store gryde, hæld suppen fra punkt 2 på. Lad det koge op, skum omhyggeligt. Tilsæt de rensede, upskårne urter. Lad suppen koge ved svag varme i to timer. Si den igennem et klede eller gennem vædet vat, lagt i bunnen af en sigte. Kog den op og tilsæt madeira og cayennepeber. Server suppen med eggekuler. (Hårdkogte æggeblommer, der moses og rulles i hånden til små kuler).
De neste 4 rettene på menyen, Blinis Demidoff, Salat, Vagtler i butterdejkister og Baba er ikke fullt så kompliserte. Skulle det være interesse for disse rettene, så skal jeg formidle dem videre i denne tråden.
Som en digresjon nevnes "The Book Lovers Cookbook" av S.K. Wenger og J.Jensen - boken er et "må ha" for matglade bokelskere.
I akkurat denne tråden er det lov å si litt om handlingen. Ettersom den handler om slutten. Lesere får lese på eget ansvar. Støtter deg, Ingalill!
Jeg føler meg ganske kjedelig nå! Leser bare på norsk, jeg. Engelsk en sjelden, sjelden gang.
Alle jordens mennesker må gjerne få prøve seg som forfattere for min del. Det tror jeg bare hadde vært en god ting. Det som bekymrer meg at de bøkene som selger ikke (nødvendigvis) er de beste, noe som er uheldig for litteraturen som kunstform. Disse bøkene utgis på store og kjente forlag, så jeg tror ikke selvpublisering er noen trussel mot litteraturen, derimot kan forlagenes kjærlighetsforhold til markedskreftene være det.
Det viktigste ser ut til å være at man skriver noe som ligner på noe annet som har solgt godt. Dette fører ikke akkurat til at bestselgerlistene bugner av kvalitet.
Håper da ikke det...vi trenger mange forfattere fordi mangfoldet er så stort og interessene er så mange og ulike. Tror vi trenger mange jeg. :o)
Heldigvis får jeg kanskje si så har ikke jeg like mange bøker ulest som lest som deg. Jeg har med hard hånd sortert de jeg vil lese og jeg må la noen passere. Vel, jeg har ombestemt meg noen ganger hehe. Dvs. jeg har liten viljestyrke når det kommer til bøker, vel, litt kanskje, jeg gaper da ikke over alt heller.
Jeg er med på å ta et leseår, å det hadde vært utrolig flott.
Tenk å kunne reise bort, leie en vingård i Spania/Frankrike, haugevis med bøker. Kanskje vi her på bokelskere skulle slå oss sammen å dra.
Det hadde vært noe det :)
Med min innkjøpshastighet er det ikke lenge til jeg har like mange bøker som jeg skal lese (239) som jeg har lest (255). Kan se frem til mange og forhåpentligvis gode lesestunder i årene som kommer! Kanskje jeg må ta permisjon fra jobben - velferdspermisjon med lønn, jeg skal jo opplyse meg selv, til mitt og samfunnets eget beste...?
Jeg synes boka er veldig bra. Den har en annen vinkling enn mange andre krimbøker (som fort kan bli litt kjedelige). Temaet hypnose, helheten og diverse detaljer, gjør at boka er spennende fra første stund. Den er kanskje ikke så realistisk på noen områder, men hvis det er med på å krydre handlingen så er det bare kjekt.
Å jeg er så enig med deg der! Jeg elsker den typen bøker, og satt helt oppslukt i Lucifers evangelium, men den slutten ødela alt. De siste 50 sidene eller så gjorde at jeg følte at jeg rett og slett hadde kastet bort den tiden jeg hadde brukt på å lese boka. Jeg synes også Dan Brown kunne spart seg for de siste 50 sidene i den siste boka si.
Stefaren min viste meg dette i dag morges, han fåreslo at han kunne gjøre det med Harry Potter-bøkene mine hvis jeg hadde dårlig plass til småting! :'( :'( >:( Hvis blikk kunne drepe hadde han vært død! Hehe
Eragon-serien, Rubinrød Av Kerstin Gier, Herlig Uærlig av Ally Carter, Artemis Fowl-serien, Blekkhjertetriologien, Den utvalgte av Philip Newt, Maria Gripe-bøker osv. Er alle ungdomsbøker i noenlunde samme sjanger (ikke alle, men alle er bøker jeg liker selv, og jeg er Harry Potter fan;)
Hvis hun vil prøve seg på litt mer "voksen-bøker" kan jeg anbefale f.eks Tilbake til Riverton eller Den trettende fortelling. Og siden hun likte Regines bok vil hun kanskje like Idas dans også:)
Har akkurat blitt meg bevisst at reklamebanneret helt øverst på bokelsker-sidene har blitt borte - og det er blitt så fint her inne igjen! Som rett etter vårrengjøringen, liksom - men det kan godt være at det har vært slik en stund uten at jeg har tatt det innover meg.
Jeg har STOR forståelse for at nettstedet behøver inntekter for å få prosjektet til å gå rundt, for all del - men det var nå deilig å slippe de der "digre" McDonalds-reklamene (som så ut til å dominere spot'en) der oppe på toppen, lell!
Jeg har akkurat begynt å lese denne. Hadde ikke problemer med starten i det hele tatt, men har et konstant problem med språket. Noen andre som har det sånn? Synes det er for mye ord hele tida, alt skal skildres nøye og gis farger og lukter, og det kommer faktisk litt i veien for leseropplevelsen min. Jeg får ikke laga mine egne bilder! Og mange spennende elementer blir skravla til døde... Men har tenkt til å lese ferdig uansett, synes så langt den er interessant, sjøl om den er litt forutsigbar.
Jeg vil påstå at veldig mye av krim/spennings litteraturen er skrevet både profesjonelt og på alvor. At man i tillegg blir underholdt gjør ikke det seriøse, useriøst
For å parafrase meg selv fra et annet forum:
Seriøs litteratur er den "fine" litteraturen. Den man tør ha fremme i bokhyllene sine når noen kommer på besøk. Den er ganske populær, men ikke så populær at man ikke kan se stygt på den POPULÆRE litteraturen, for gudene forby at den SERIØSE litteraturen noensinne skulle bli POPULÆR.
Hvis jeg skulle være veldig fordømmende vil jeg si at krim er populært i Norge fordi det NESTEN er godkjent litteratur.
Klassikerne blir hele tiden fremstilt som "flotte", "dype" og "vanskelige", og jeg tror det skremmer folk. De tror de er forventet å lese klassikerne som noe annet enn underholdning og tidtrøyte. Da blir alt plutselig veldig skremmende...
Krim er tryggere. Noe kriminelt skjer, og en eller annen form for handling følger av dette. (Eller omvendt, en eller annen form for handling følges av noe kriminelt). Ingen alt for dype analyser er nødvendig for å få med seg hovedinnholdet.
Hvis vi ser bort fra faglitteraturen er bøker i Norge delt i tre. Litteratur, krim/annen underholdningslitteratur og serieunderholdningslitteratur.
Litteratur er den store, farlige boksen. Her er det meninger og formuleringer som må analyseres og diskuteres. Det er lett å trå feil.
Krim/annen underholdningslitteratur er tryggere. Det er lov å la seg underholde, og enkelte krimforfattere blir nesten sammenlignet med "virkelig litteratur". Men bare nesten, for så fort noen våger å komme med denne sammenligningen så kommer "litteraturforståsegpåerne" og forklarer hvorfor dette IKKE er litteratur allikevel.
Serieunderholdningslitteraturen må du ikke snakke om. Tilstår du at du liger Margit Sandemo blir du sett rart på, "har du ikke blitt voksen ennå?". Mitt gamle bibliotek hadde EN bok av Kjell Halbing; Der ørnene dør. Det var LITTERATUR, eller iallefall nær nok til at de turte å ha den i bokhyllen. Resten av serien om Morgan Kane kunne du bare glemme å se etter. En forfatter som skrev en bok i måneden hadde ingenting på et bibliotek å gjøre.
Personlig tror jeg mye av dette kunne vært forbedret om man bygget det om fra grunnen av:
Det viktigste er at du leser, det har både du og fantasien din godt av.
Hvis du finner en forfatter du liker så er det ingenting galt i å lese flere av dennes bøker.
Prøv ut flere forfattere, det kan være at du blir overrasket.
Din litterære smak vil forandre seg med tiden. Du blir mer moden med årene. Prøv ut flere forfattere.
Du kan lære noe av å lese. Prøv ut flere forfattere.
Det er en grunn til at klassikerne er klassiske. Prøv ut flere forfattere
Hvis du virkelig ikke liker en bok, legg den bort. Det gir deg mulighet til å ... prøve ut flere forfattere
Det viktigste er at du leser. Det holder fantasien i live. Ikke vær redd for å lese noe som andre påstår er dårlig litteratur. Men vær heller ikke redd for å lese noe som andre påstår er GOD litteratur. Begge deler kan være bra for deg.
Det er nå min teori.