Altså, når du leser en bok, er det best med en jeg-person, en slags "gudommelig" synsvinkel som vet alt, ser alt og hører alt, en med fokus på en person, men skrevet i 3. person, eller eventuelt med flere 3. person synsvinkler?
Viser 8 svar.
Tja, når en bok er skrevet fra hovedpersonens synsvinkel kan forfatteren leke veldig med leseren. Noe som kanskje er vanskligere med "gudommelig" synsvinkel. Et eksempel på det første er Sebastian Faulks Engleby. Der tror vi vi vet hva som foregår, noe det viser seg mot slutten at vi IKKE gjør. Forfatteren oppnår her (i alle fall hos meg) en stor grad av sympati for hovedpersonen, men det viser seg at det som har skjedd kan sees fra en HELT annen vinkel (flere faktisk). Det var en utrolig bra, og ganske forstyrrende bok.
Så, hva skal jeg si? Alt til sitt bruk, kanskje.
Det spiller egentlig ikke noe rolle. Etter jeg leste Twilightbøkene så trodde jeg at jeg ikke likte bøker skrevet i førsteperson, men det var fram til jeg leste Sookie Stackhouse bøkene. Da la jeg ikke merke til at det var førsteperson engang fordi historien fenget sånn. Men jeg er nok mest vant med å lese tredjepersonsbøker. Jeg er egentlig mer på det med fortid og nåtid. Jeg liker stort sett ikke bøker som er skrevet i nåtid, altså jeg er, jeg gjør,jeg tenker. Jeg liker bedre jeg var, jeg gjorde og jeg tenkte.
Det er egentlig akkurat det samme for meg bare historien er god og fengende. Kan være greit med litt variasjon også. :O)
Jeg har akkurat lest Karin Fossums nye bok ; jeg ser i mørket, og den gikk i jeg form. Det er lenge siden jeg leste en bok i jeg form og derfor var det litt uvant. Helt greit men det kan blitt ensomt. Man blir så godt kjent med jeg personen, og ikke riktig så godt kjent med de andre personene. Også er vi avhengig av hva jeg personen gir oss av opplysninger om de andre. Jeg liker å danne egne bilder i hodet men "jeg " plasserte dem der. Men alikevel helt greit.!
Alt er greit så lenge det er konsekvent, hvis det er mye fram og tilbake blir det ofte forvirrende. Av den grunn liker jeg nok heller ikke flere 3. person synsvinkler, men er det skrevet bra så går dette bra og.
Liker bøker fra virkeligheten veldig godt og da er det helt klart bonus om det er hovedpersonen selv som forteller.
Jeg, meg, du eller vi. Tredje person, første eller annen person. Det spiller overhode ingen rolle for mitt vedkommende så lenge det er et godt språk, troverdige personskildringer og en bra historie :D
Helt enig. Det eneste drawbacket jeg ser med jeg-form er i de tilfellene der jeg ikke liker fortelleren. Da blir det for nært, og da hadde nok 3. person fungert bedre. Ellers har jeg ingen preferanser, så lenge boka er god.
Hdlt enig:) blant favorittbøkene mine er det både jeg person og tredje person som forteller:D
Sist sett
