Bokelskere.no

Hardråde er en solid biografi. Mye av grunnen er Skeies fortellerkunst: Som vist i tidligere bøker, har han rett og slett en usedvanlig god penn. Det er mye stoff som skal presenteres for leseren fra vidt forskjellige samfunn, og mange forbehold som skal tas grunna usikker kunnskap, og med en gjennomsnittlig god forteller kunne det blitt ganske tungt. Ei så med Skeie.

På setnings- og avsnittsnivå er han suveren, så suveren at mange partier er en fryd å lese. Det han skriver om Harald Hardråde er alltid godt. Men boka handler ikke bare om Hardråde selv, men også om "hans verden", som det heter i tittelen - og noen av delene som handler mer om "hans verden" enn om mannen selv er mildt langdryge. Til dømes enkelte krigsskildringer fra det bysantinske riket hvor Harald kanskje eller kanskje ikke deltok, eller om de Hotel Cæsar-aktige forholdene i den britiske herskerklassen opp mot 1066 som, etter et visst punkt, egentlig ikke gjør oss klokere på verken Hardråde eller hans verden. Men det er igrunn den eneste minuset jeg har, og plussene er i stort flertall.

Vi leser altså mye om forholdene i andre riker enn det norske, mer enn en tilfeldig leser vel ville forvente av en "viking-bok". Hardråde selv tilbragte mange år i kyivske riket (spesielt i Novgorod og Kyiv), og i det bysantinske riket (sentrert rundt Konstantinopel, dagens Istanbul), etter å ha flyktet fra Norge i midten av tenårene (1030 and all that). Han var langt fra alene om å ha nære forbindelser bortenfor de skandinaviske rikene, også for helt andre formål enn plyndring og erobring (som også forekom, noe som på ingen måte underslås i boka). Med seg tilbake tok de alt fra språkkunnskaper, religiøs tro og praksis, myntslaging, byggeteknikk... Å vise at (det som skulle bli) Norge var en del av verden, også for tusen år siden, kan løse opp noe av stigmaet rundt en viktig periode i historien vår - et stigma som kom pinlig til syne i Morgenbladets anmeldelse: I mitt stille sinn har jeg tenkt at for å være veldig opptatt av alt som foregikk ved forrige årtusenskifte, må man enten være en sånn som bruker all ledig tid på å bygge autentiske vikingskip langsmed kanalen ikledd heldekkende vadmel, eller simpelthen være nynazist (lenke, krever abo). Mer kunnskap til folket kan bøte på dette. Da er det gull med lærerike og velskrevne bøker som Hardråde, som forhåpentlig når ut til mange.

PS. Jeg tror kunnskap om denne perioden er en god ballast å ha med seg når vi nærmer oss tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad, hvor det er oransje farevarsel for kreative fremstillinger av folk og hendelser som omtales i Hardråde.

"Alt det blå på himmelen" av Mélissa Da Costa
– Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Émilie er bare 26 år gammel, da han får diagnosen tidlig alzheimer. Prognosen er to år igjen å leve. Han blir innlagt på sykehuset, og det blir bestemt at han skal være med i et studie. Dette ønsker han ikke selv. Han rømmer, og sammen med Joanne drar han på bobiltur, noe han lenge har drømt om.

Sår, varm og sterk historie. En historie jeg vil huske lenge, og som jeg gjerne anbefaler videre.

Les hele anmeldelsen her

Noe helt annet enn jeg forventet, og det på en positivt måte. Anbefales!

Tausheten etter krigen
En klok og innsiktsfull bok om hvordan overlevende familiemedlemmer mestret traumaet etter den norske versjonen av nazistenes jødeforfølelser under 2. verdenskrig. Boka er lettlest og engasjerende. Den er samtidig preget av at forfatteren har gjort et grundig arbeid gjennom intervjuer og arkivstudier. Det gjør framstillingen både troverdig og uhyggelig presis. Tausheten i boktittelen omfattet ikke bare de overlevende, men også det norske storsamfunnet like etter krigen.

Her ble jeg nesten tom for ord. Denne var virkelig god! Raja deler svært åpent om sitt private liv og ulike utfordringer han har hatt i livet i form av sykdom, oppdragervold, familieliv, karriere, trøblete ungdomstid, mobbing, rasisme og ikke minst skyld. Han deler raust av vanskeligheter han har opplevd som dobbelminoritet og beskriver jevnt over utfordringer med krysspresset. Jeg tror at denne boken kan hjelpe mange som opplever livet på lignende måter. Veldig glad for at han har valgt å dele dette.

Velfortjent Bokhandlerpris 2021 til Abid Raja: «Min skyld.» Det gjorde sterkt inntrykk i kveld (26.11) å høre Abid og Nadia fortelle historien om forholdet sitt på Lindmo i NRK-TV. Liten tvil om at dette også var den vanskeligste delen i boka å få skrevet

Søndag 3. oktober 2021

Et vellykket gjennomført bokprosjekt av TV2-reporteren Kadafi Zaman. Lettlest og flytende. Jeg anbefaler den.

Spenningen fortsetter i bok nr 3, og jeg synes Peter May fletter sammen trådene i historien om Fin Mcloud på en mesterlig vis i denne siste boken. Knallbra triologi!!

Bok nr 2 om Fin Mcloud og bakgrunnen hans fra Isle of Lewis godt sammenflettet med nåtiden. En råsterk oppfølging av Svarthuset. Boken gir deg bare lyst til å kaste deg over bok nr. 3....

BOKOMTALE: Det sorte fåret av Jørgen Jæger. Leseeksemplar fra Strawberry Publishing

Bjørn er på vei hjem. Han bestemmer seg for å kjøre en annen vei enn den han pleier. Plutselig smeller det, og han kjører på en sau. Han vil ikke ha politiet og sauebonden på nakken, så han rydder raskt opp etter seg og skjuler sporene. Ved enden av veien, står likevel politiet, og de mener at han har kjørt på og drept ei jente, og det er mange bevis som peker mot han. Ole Vik tror på han, men han faller plutselig i koma, og Bjørn dømmes til to år i fengsel.

Dette er Jørgen Jægers aller første bok. Jeg tror ikke at det er mulig for han å skrive en dårlig bok. Jeg anbefaler den varmt videre.

Les hele omtalen her

Gøy å lese om starten på hele serien

Som Yrsa Sigrudadottier så leverer også Jørgen Jæger - hver gang! Dette er starten på serien om Ole Vik, men ikke tidligere utgitt - forklaringen på dette står først i boken. Et must for alle Jæger-fans!

Jeg synes det er feil at boka heter "Kongen forteller". Jeg synes den burde hete "Forfatteren forteller, Kongen kommenterer". For det er forfatteren som "snakker" mest i boka. Samtidig må det være sånn, for det er forfatteren som skriver all bakgrunnshistorie rundt Kongens kommentarer, og Kongens kommentarer ville ikke fått noen mening hvis det ikke hadde kommet kjøtt på beinet fra forfatteren.
Når det er sagt, så ga boka meg en ny innsikt i mye av Kongens liv, historie og gjøremål, og det er det som gjør boka så bra.
Terningkast 5.

Dette er absolutt en viktig del av krigshistorien.
Hege Kofstad har i denne boka fulgt en god del navngitte personers innsats med å hjelpe folk i sikkerhet under andre verdenskrig.
Grenselosene gjorde en kjempeviktig jobb med å hjelpe flyktninger over grensa til Sverige, men også ut av landet sjøveien.
Mange av losene var fattigfolk i bygdene som selv ikke hadde stort mer enn det de selv gikk og sto i, men de delte ofte hus, seng og mat med flyktningene, som måtte ut av landet, fordi de hadde deltatt i motstandsbevegelsen.
Motstandsbevegelsen og losarbeidet var enormt farefullt, særlig fordi tyskerne vervet folk og satte i gang infiltrasjonsgrupper med falske flyktninger som skulle avsløre dette viktige arbeidet. Rinnanbanden var en slik gruppe, som klarte å avsløre mange motstandsfolk. Man visste ofte ikke hvem man kunne stole på.
Losene jobbet ofte hardt, med stor fare for både liv og helse, ofte for hele familien. Både barn og voksne deltok.
Mange lange og slitsomme turer, mange tøffe tak, gjennom norske skoger, over elver og innsjøer, over fjell og daler, i streng vinterkulde, snøstorm og regnvær, på beina og på ski, reddet grenselosene mange mennesker i sikkerhet i løpet av krigen.
Det er i dag mulig å gå noen av flyktningerutene, som f.eks. denne, Historisk vandrerute.
Kanskje et alternativ til meningsfull, opplevelsesrik og lærerik ferie?

Denne boka gjorde veldig inntrykk, og det er flott at Hege Kofstad har skrevet om dette temaet.

Ingar Kolloen har levert en variert og velskrevet fortelling fra slutten av 1939 og gjennom det første krigsåret.

Under krigen er den første av en planlagt serie bøker om menneskene under krigen. Den lykkes godt med det. Her er det mange og forskjellige fortellinger om alt fra småfolk til fintfolk. Det er dens store styrke. Den handler ikke om politikken, ikke om krigshandlingene, men er et tversnitt av alt. Selvfølgelig er de store hendelsene med: Senkingen av Blücher, gjenerobringen av Narvik, Churchills overtakelse av statsministerposten. Uten at disse store, velkjente hendelsene blir dominerende. De er brikker i et det store puslespillet Kolloen har lagt. Her får vi detaljerte og levende beskrivelser fra innsiden av både kanontårnene på Oscarsborg, og de indre gemakker i den stadig reisende regjeringen på flukt fra invasjonsstyrken.

Det gjøres ikke forskjell på noen. Om forfatteren gjør det, skjuler han det godt. Her får både norske politikere og engelskmenn gjennomgå. Verden er mer kompleks enn ubetingede helter og definitive skurker. Det er så mange nyanser. Det er vanskelig å anklage boken for å være partisk i den ene eller den andre retningen.

Forfatteren har brukt et stort antall skriftlige kilder. Det meste er skrevet før - men det er ganske sikkert at de færreste har lykkes med å beskrive et så godt tverrsnitt av okkupasjonen av Norge.

Litt overraskende er det at forlaget sluppet et par skrive- og redigeringsfeil gjennom. Uten at det ødelegger totalen.

Under krigen er, for meg som er interessert i krigshistorie, et friskt pust.