Bokelskere.no

:D! Det slo meg at bøkene til Jules Verne(uttales "Skyll vær'n" om du trenger å spørre på bibliotek eller i bokhandel - det vet du kanskje, men som gammel franskstudent legger jeg ved ørlite grann franskundervisning just in case...) kanskje også kan være verdt å kikke nærmere på - det er mange av dem, og jeg tror de er ganske forskjellige (så det kan være verdt å kikke på flere enn én). Lykke til med jakten videre!

Ja, da fikk i alle fall jeg en nærmere idé om hva dere kan være ute etter. Hva med litt mer Mark Twain, da? Eller - hva med Gobi-bøkene til Tor Åge Bringsværd? Jeg tror de skulle passe for både foreldre og avkom...!

Og så skrev Maria Gripe mange bøker som ble populære også her i landet. Agnes Cecilia er etter sigende full av spenning og mystikk. Tordivelen flyr i skumringen laget jo Barnetimen et prisvinnende hørespill av - jeg tror nrk radio sender det i reprise i sommer!

Her kommer noen forslag til bøker jeg syns er spennende. Både for ungdom og voksne :)
Det ligger i blodet av Matt Haig.
Høsten av Jan Henrik Nielsen.
Søsteren min på peishylla av Annabel Pitcher.
Blacklands av Belinda Bauer. En psykologisk krim, ingen blodig gørr, men spennende liekvel!
Nådegaven, Katsa av Kristin Cashore, kun første bok har kommet på norsk, de andre er på vei!
I morgen, da krigen kom av John Marsden, dette er første bok i en serie, anbefaler hele. Men den kan inneholde ganske sterke scener utover i serien, så er det sagt :)

Håper noe faller i smak!

Jeg leste "Flukten til Watership" for mine sønner, og den hadde vi stor glede av, og vi kan fremdeles referere til den, 20 år senere;-) Den handler om kaniner som på sin flukt i et typisk engelsk landskap opplever forskjellige samfunn og styreformer. Jeg tror det i utgangspunktet er en ungdoms/voksenroman, selv om dette med å ha kaniner som hovedpersoner høres barnslig ut.

Finnes mange vakre kvinnenavn i titlene.

Jeg ser ikke bort fra at det eksisterer en liknende tråd fra før. I så fall; hvor? Tar gjerne i mot praktiske tips, av typen Kristine Louise kom med under felleslesning av Middlemarch:

Hvis boka er tung, sitt i stolen og les med pute på fanget.

Sjøl har jeg funnet ut at de beste bokmerkene, spesielt til pocketbøker, er boardingkort fra SAS.

Andre?

kremt - no sveipa eg nettopp innom profilen din og ser at du er nesten jevngamal med meg. Eg trudde frå profilbiletet at du kunne vere rundt 20 år yngre, det var derfor eg ordla meg slik eg gjorde. Ja ja, ein får vone at det er eit feiltak som kan opplevast som positivt.

Når det er sagt, så har vi vel begge, reint statistisk sett, gode sjansar for å vere leseføre 20 år frå no, så får ein sjå om smaken held fram med å endre seg med tida.

God helg!

Man kan reise både kort og langt i bøkenes verden. Fasinerende å se hvor mange spennende steder som dukker opp, allerede i titlene. Listen startet som en liten lek for meg selv. Men, så fikk jeg lyst til å dele den.

Onsdag 28. mai 2014

Hei,

Flere av oss var enige om å ta en pause i lesesirkelen / felleslesingen
fra ca. 20. juni til ca. 20. august.

Når vi starter opp igjen, kommer jeg til å lage en NY HOVEDTRÅD.

Tittel på tråden vil bli LESESIRKEL 14/15

Den første kategorien vi skal velge bok fra blir Eldre verdenslitteratur (Ev2)

Jeg vil legge inn linker til tidligere tråder.

Høres dette greit ut?

Eg tykkjer det er heilt greitt å ta opp til debatt, slik eg oppfattar at du gjer, korvidt det høver seg å gjere seg nytte av bokelskere-sidene, eller brukarane til sidene, til komersielle foremål.

Det er ikkje sikkert vi kjem til å bli samde om dette, men eg meiner måten Heitmann gjer dette på er heilt OK. Ho legg ikkje skjul på at det ho ber om er til gagn for jobben hennar og arbeidsgivaren hennar, og ho gjer også greie for at det etter kvart vil kome meir reklame på desse sidene. Redeleg og greit lagt fram etter mitt syn. Eg har også sansen for måten ho ordlegg seg på når ho ber om hjelp:

"Om noen skulle ha lyst til eller glede av å tipse meg ..."

Men eg kan tenke meg eit knippe andre scenaria der eg ville ha reagert negativt på komersiell bruk av sidene eller brukarane. Til dømes dersom det blir lagt skjul på at ein førspurnad er i jobbsamanheng, eller dersom nokon finn på å nytte seg av bokomtaler eller anna tekst her inne utan å kreditere opphavspersonen og nettsidene.

Takk for tips! Det er en del der som jeg ikke har fått med meg. Noen er utrolig nok ikke i salg lenger - som Sirkusbarn av John Irving.

Leste om en annen variant av prosjektet Jorden rundt på 196 bøker nylig - Ann Morgan må ha hatt et godt år!

Gjennom jobben min i Norli har jeg fått lage et nettsted jeg har drømt om lenge: boktilreisen.no. Et verdenskart hvor du kan klikke deg inn på land og byer, og få boktips for reisen (du finner mye av dette under den utmerkede funksjonen Finn bøker/Omtalte steder her på bokelskere, men jeg har ønsket å lage noe litt mer visuelt, og med fokus på bøker som er i salg).

Jeg har jobbet endel med å plukke ut bøker. Det er en del feil og ting som må ryddes opp i ennå, men en del av sidene begynner å bli bra, synes jeg. Kina feks, og Italia er noen av de jeg er fornøyd med. Det vil etterhvert være et reklamebanner på toppen av hver side, foreløpig ligger det inne kun på noen land.

Det finnes ikke noe sted det er flere bokkyndige enn her på bokelskere. Om noen skulle ha lyst til eller glede av å tipse meg om viktige eller gode bøker som absolutt bør komme med under de enkelte destinasjonene, blir jeg veldig glad for hjelp!

Mesteren og Margarita av Michail Bulgakov

Dette er boka som inspirerte Mick Jagger til å skrive Sympathy for the devil. Dersom jeg hadde lest den året etter at The Rolling Stones slapp Beggars Banquet, er det mulig jeg hadde rangert den der oppe i den udødelige bokhimmelen sammen med Steppeulven og Blikktrommen.
Mens Hesse lar Harry Haller vandre inn døra i Det Magiske Teater og skyte biler, Günter Grass lar Oskar Matzerath stå under tribunen og tromme Jimmy the Tiger så hele naziparaden går i oppløsning, lar Bulgakov Margarita smøre kroppen inn med krem, fly gjennom lufta, knuse vindusrutene i Dramlit, Dramatikerne og Litteratenes hus i Moskva, for deretter å feste vilt sammen med Satan og hans hjelpere.
Flipp i bøttevis. Kult. Men hva så?

Hos Hesse leste jeg også desperasjonen, forakten for a4, for den borgerlige fremmedgjøringen. Og vissheten om at barberkniven ligger der hjemme…
Grass var antinazisme. Han gjorde narr av de folka vi likte at man gjorde narr av. Ting jeg kunne identifisere meg med.

Jeg leste ikke Mesteren og Margarita i 1969, kanskje heldigvis, men i 2014, kanskje uheldigvis, sammen med en gjeng bokelskere på nett, ledet av Kjell K.
John Steinbeck skreiv om Vredens Druer at den hadde fem lag, og at leseren ville se de lagene de sjøl hadde i seg. Det er tydelig at også Mesteren og Margarita kan tolkes på svært mange måter.

Det fine med å lese sammen med andre er at det dukker opp tolkinger og informasjon man ikke har tenkt på. Ulempen er at innspillene også kan ta fokus fra - og forstyrrer leseopplevelsen.
Jeg parallell-leste trivia om forfatteren, om tida han skreiv boka i, og fikk nok et ganske annet inntrykk enn jeg ville gjort som nittenåring.

Anslaget er tungt og tydelig. Det dreier seg om materialisme kontra metafysikk, og om den rolle og det rom litteraturen, og de for øvrig ganske privilegerte forfatterne har i Sovjet på trettitallet.
En forfatter og en redaktør drøfter forfatterens seneste antireligiøse bestillingsverk – som redaktøren ikke vil utgi.
Bristen i verket; en beskrivelse av Jesus, hvor negativ den enn er, legitimerer at Jesus faktisk har levd.

Så spaserer djevelen inn på scenen.
Please allow me to introduce myself
I'm a man of wealth and taste
I've been around for a long, long year
Stole many a man's soul to waste

I virkelighetens verden hadde forfatter Bulgakov større og større problemer med å få utgitt sine bøker i Sovjet, på grunn av kritikerne. Samtidig var han en av Stalins favoritter.

Det stikker en djevel i han, forfatteren av boka, han får en genial idé: De ønsker seg et antireligiøst verk, men er så enkle og firkanta at de ikke kan godta noen annen litterær metode enn platt sosialrealistisk propaganda og alvorlige essays. Jeg sender Satan løs på dem! Boltrer meg! Og overdriver så tydelig at ingen kan ta dette alvorlig.
Samtidig har Bulgakov sitt refusert verk om Jesus han ønsker å flette inn.

And I was 'round when Jesus Christ
Had his moment of doubt and pain
Made damn sure that Pilate
Washed his hands and sealed his fate

Vi får bibelhistoria fortalt av Satan, der han beskriver Pontius Pilatus møte med en mann - som ikke heter Brian - men Ha-Notsri. (Dermed handler det jo ikke om Jesus). Ei historie som strikt blir fortalt i en sosialrealistisk bunad
Det flotte litterære trikset er at denne delen av boka er skrevet helt realtistisk, bort med alle overnaturlige fenomener som å gjøre vann til vin, helbrede syke, mette fem tusen med to (små) fisk og fem brød. Ha-Notsri forklarer at det er en av tilhengerne hans som finner på og skriver ned den slags ting og at det bare er tull.

Så får vi historia om det dialektisk materialistiske Sovjet, fortalt i bibelske vendinger. Vi har en treenig djevel som ikke gjør vann til vin, men papir til penger og penger til papir. Her avløser det ene overnaturlige djevelske fenomenet det andre, minst like fantastiske som de Jesus utførte i følge bibelen.
Forfatteren av boka viser stor oppfinnsomhet i djevelskapen han lar Sovjetborgerne gjennomgå.

Vi får altså en blomstrende metafysisk versjon av det dialektisk materialistiske Sovjet, og en stramt realtistisk og materialistisk versjon av bibelhistoria – blant annet en svært realistisk versjon av Judas selvmord, som det hemmelige politiet står bak.

Boka har mye bra. Nytenkende. Grensesprengende. Forfatteren bruker sin kunnskap om psykiatri, om morfinrus, om sensur og litteratur. Men det blir etter hvert (litt for?) liten avstand mellom den refuserte forfatteren i boka, Mesteren og forfatteren av boka. Det personlige hevnmotivet mot litteraturkritikerne blir til tider for tydelig.
Dette trenger ikke være Bulgakovs feil. Det skrives at andre skreiv ferdig verket.

Boka er som sagt skrevet på trettitallet i Russland, som den gang var en del av Sovjetunionen, verdens første forsøk på en ny type samfunn. Et land hvor livegenskapen for bønder blei oppheva 60 år før revolusjonen, hvor 90 % av befolkninga var analfabeter i 1917, hvor over tjue vestlige land, men England, Frankrike, Polen i spissen sender tropper etter at Lenin har tatt over i 1917 og avslutta Tsarens imperialistiske krig og slutta fred med Tyskland.
Kirka hadde sammen med adelen vært Tsarens viktigste støttespiller, og etter revolusjonen blei jorda delt ut til bøndene, kirka skilt fra staten, med beskjed om å klare seg sjøl økonomisk og ikke legge seg opp i statens affærer.
Det blei satsa voldsomt på å skolere folk, og skolegang blei for første gang obligatorisk.

En viktig del av skoleringen av folket var opplæring i materialistisk filosofi, og det er vanskelig ikke å se boka som en direkte inngripen i dette tema.

Jeg hadde stor nytte av å nylese Den historiske og dialektiske materialismen av Josef Stalin for å forstå denne boka og tida den blei skrevet i.

Idag, 12 mai, er det den internasjonale ME-dagen. Denne dagen skal brukes til å informere og øke forståelsen for ME og lignende sykdommer. ME er en mystisk sykdom som for mange fremstår som forvirrende og vanskelig å forstå. Noen av de sykeste kunne like godt vært i en koma-tilstand, mens andre lever tilsynelatende normale liv mens de har ME. Symptomene er mange og kompliserte, med energisvikt eller fatigue som den mest kjente.
Det er kanskje ikke rart at man har problemer med å forstå sykdommen, når både de rammede selv og de fleste leger ikke forstår den.

Dagens boktips må derfor bli:

De bortgjemte, og hvordan ME ble vår tids mest omstridte sykdom av Jørgen Jelstad.

Boken er verdt å lese for alle som ønsker å få ett mer inngående bilde av ME og hvordan det påvirker tusenvis av familier rundt om i Norge. Den tar også for seg forskning, myter og misforståelser rundt sykdommen.

(Jeg har ingen baktanke med dette innlegget, annet enn å opplyse om denne dagen, sykdommen og boken)

Så har jeg da endelig blitt ferdig med Mesteren og Margarita. Egentlig har jeg mest lyst il å lese den igjen med en gang, men jeg får gjøre plass til andre bøker. Jeg syns på mange måter at boken ble bedre og bedre etter hvert, kanskje fordi jeg fikk fordøyd innholdet over tid. Bulgakov var virkelig en mester med pennen. Det er utrolig hvor godt han har tatt de Sovjetiske myndigheter på kornet med sine tryllekunster. Djevelen i boken gjør akkurat det samme som staten; lyver, skjuler, lurer, lover og bortforklarer. Det er neimen ikke rart han ikke fikk lov til å trykke dette! For meg blir de politiske sparkene de morsomste og sterkeste i romanen. Mageren uttaler blant annet : ”..Hvilken vits er det i å gjøre noe som hører, slik jeg uttrykte meg, under en annen etat?..” Det fikk meg umiddelbart til å tenke på byråkratene fra Vogon i ”Haikeren guide til galaksen”, men Bulgakov var jo mye tidligere ute med sin satire.

Når det gjelder kjærlighetshistorien har jeg ikke mye å si. Kanskje er det en hyllest til hans siste hustru som stod ham bi selv om Stalin våket over hans penn?

Historien om korsfestelsen var etter min mening bedre enn de i Bibelen, men det blir jo litt smak og behag. Jeg har lest at dette var ment som et innlegg i en debatt om forståelsen av bibelen, jeg forstår det mer som en forsterkning av kritikken til regimet. Hva er sannhet og hva er løgn? Det var ikke lett å forholde seg til for eksempel politiets sannheter i Sovjet. Hvor mange selvmord er det rimelig å anslå at begås i løpet av et år? Og hvor mange ble iscenesatt av politiet? Som god borger skulle man godta de offisielle forklaringene, men hva når man vet at de lyver? Skal man tro på Stalin når han sier at Gud ikke finnes? Han lyver jo ellers..
(Til Odin ”Raised in the Georgian Orthodox faith, Stalin became an atheist. He followed the position that religion was an opiate that needed to be removed in order to construct the ideal communist society. His government promoted atheism through special atheistic education in schools, anti-religious propaganda, the anti-religious work of public institutions (Society of the Godless), discriminatory laws, and a terror campaign against religious believers. By the late 1930s, it had become dangerous to be publicly associated with religion.” Hilsen Wikipedia)

Jeg føler at det er mye jeg ikke har fått med meg og forstått i denne romanen og jeg fristes til å lese noen av inspirasjonskildene (Faust av Goethe, Døde sjeler av Gogol og Dronning Margot av Alexandre Dumas) i tillegg til mer av Bulgakov.

Takk for mange fine innspill i denne felleslesingen!

Den beste boken jeg leste i april ble ikke bare månedens beste bok, men en av de fineste bøkene jeg har lest.
Markens grøde av Knut Hamsun ble favorittbok og fikk terningkast 6 av meg.
Nybrottsmannen Isak gjorde inntrykk på meg og vil følge meg lenge. Jeg kan nesten ikke skjønne at jeg ikke har lest boken før nå, men jeg vet helt sikkert at jeg kommer til å lese den igjen.

Må nevne Mesteren og Margarita også siden jeg likte den boken veldig godt. Aldri har jeg vel lest en bok så merkelig som den. Jeg har tenkt masse på boken etter at jeg ble ferdig med den og syntes den blir bedre for hver dag som går så den har tydligvis gjort inntrykk.

Er veldig fornøyd med det jeg har lest i april.

Jeg har ganske nylig avsluttet Mesteren og Margarita, og akkurat nå er jeg så fyllt opp av både boka og Bulgakov at jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller mene. Følelsene er motstridende og derfor har jeg også begynt på en annen bok av ham i dag, Fatale egg, for å forstå ham bedre. Boken kom ut i Moskva i 1925 og var den siste han fikk utgitt. Jeg har lest mye om forfatteren og det historiske bakteppet, og når det gjelder denne kortnovellen, så skulle den ikke passert sensuren. Etter denne utgivelsen var de ekstra på vakt overfor Bulgakov. Personlig leser jeg et hevnmotiv her; du lurer ikke oss en gang til. Fra da av ble livet hans en evig kamp mot sensurapparatet.

Det er litt interessant, at Bulgakov var den eneste som helt til det siste "trodde" han skulle få utgitt "Mesteren og Margarita." Jeg har nettopp lest om alle middagsselskapene, hvor han leste fra M&M til ut i de små nattetimer. Jelena forteller i dagboknotater hvor beklemte gjestene ble, når Bulgakov kommer inn på utgivelse av boken. Hvordan kunne han leve i den illusjonen, tenker jeg, etter alle de nederlagene han møtte opp i gjennom årene, det var ikke få.

Kanskje mistet han mot slutten av livet litt kontakten med virkeligheten. Jeg leser at han sliter svært mye psykisk og tar elektrosjokk gjentatte ganger for angst, depresjoner, agorafobi osv. I dag så vet vi hva slik behandling kan gjøre med følelseslivet til et menneske.

Jeg er ikke spesielt glad i denne sjangeren, men det jeg elsker er bøker som åpner opp for videre lesing og læring, og det kan vi trygt si at denne romanen gjør. Både boken og Bulgakov har gjort et dypt inntrykk på meg.

P.S. Kilden min er Marietta Tsjudakovas Mikhail Bukgakov en anerkjent russisk professor og kjenner av Bulgakov. Boken er bygd opp av samtaler, brever, dagbøker ol.

Jeg har fått en ny favorittroman! Stoner en av disse bøkene det er vanskelig å forklare hvorfor er så bra. Romanen har ikke et voldsomt driv, er ikke morsom, men den er det beste jeg har lest på veldig, veldig lenge. Rammefortellingen er enkel – dette er historien om William Stoners tilsynelatende heller udramatiske og begivenhetsløse liv.

Ikke desto mindre rørte den ved noe i meg, denne vakre og stillfarende beretningen, noe jeg ikke riktig klarer å sette fingeren på.

Så vidt jeg har klart å lese meg til, fikk den amerikanske forfatteren John Williams (1922-1994) romanen første gang utgitt i 1965, og den solgte forholdsvis bra, men i 1972 var den utgått fra forlaget. Av grunner jeg ikke kjenner, er den nå, nesten femti år senere, blitt en bestselger. Selv hadde jeg ikke hørt om verken romanen eller forfatteren før jeg ble nysgjerrig på den etter å ha lest Julian Barnes’ anmeldelse i The Guardian i desember i fjor.

En rask sjekk på Haugen Bok, viser at den også kommer på norsk til høsten.

Jeg hørte den som lydbok, og synes oppleseren, Robin Field, fortjener all mulig ros for en utmerket tolkning. Og jeg hadde ikke før hørt den ferdig, før jeg lastet ned en ny lydbok av forfatteren, romanen Butcher's Crossing. Gleder meg til å ta fatt på den med tid og stunder, og håper den er like fantastisk.

Jeg har valgt å følge forfatterens oppfordring: «Følg meg, leser!» og er godt i gang med del 2 - Margaritas historie. Men etter en ufrivillig pause, måtte jeg innom kapittel 11 og 13 på nytt. I disse kapitlene møter vi for første gang den underlige pasienten som besøker Ivan Nikolajevitsj en måneskinnsnatt på hospitalet. Ivan og gjesten får tillit til hverandre og forteller hverandre sine historier. Gjesten, som senere kaller seg mester, forvirret meg til å begynne med; han fremstår med visse likhetstrekk med Woland. Gjesten, som Woland, sier han er historiker, han snakker flere språk flytende og har noe udefinerbart, mytisk ved seg – og han er, som Woland, ekstremt opptatt av Pontus Pilatus.
Er Pontus Pilatus én nøkkel til å forstå denne boken?

I del 2 møter vi Margarita, sørgende over sin elskede og forsvunnete Mester – «Akk ja, jeg skulle gjerne pantsette sjelen min til djevelen, bare jeg kunne få vite om han er i live eller ei …», sukker hun. Og dermed er vi i gang igjen! I denne boken blir nemlig alle tatt fullstendig på ordet.

Jeg lar det bli med dette, siden jeg er usikker på hvor mange, og hvem, vi er som leser del 2 av Mesteren og Margarita nå. Jeg ser at noen har avbrutt den, og noen venter med del 2 til etter påske. Synd at boken ikke falt i smak, men felleslesing er en frivillig sak, og boken er spesiell.

Jau, blodet skal flyte og hovud skal rulle
Når påskekrim-hypen skal fylgjast til fulle
Vi veit då å hygge oss når vi har fri!
For min del er Snømannen neste på planen
Men drøymaren Zé og Bulgakov med fanden
Skal også få leike med min fantasi.