Bokelskere.no

Mesteren og Margarita av Michail Bulgakov

Dette er boka som inspirerte Mick Jagger til å skrive Sympathy for the devil. Dersom jeg hadde lest den året etter at The Rolling Stones slapp Beggars Banquet, er det mulig jeg hadde rangert den der oppe i den udødelige bokhimmelen sammen med Steppeulven og Blikktrommen.
Mens Hesse lar Harry Haller vandre inn døra i Det Magiske Teater og skyte biler, Günter Grass lar Oskar Matzerath stå under tribunen og tromme Jimmy the Tiger så hele naziparaden går i oppløsning, lar Bulgakov Margarita smøre kroppen inn med krem, fly gjennom lufta, knuse vindusrutene i Dramlit, Dramatikerne og Litteratenes hus i Moskva, for deretter å feste vilt sammen med Satan og hans hjelpere.
Flipp i bøttevis. Kult. Men hva så?

Hos Hesse leste jeg også desperasjonen, forakten for a4, for den borgerlige fremmedgjøringen. Og vissheten om at barberkniven ligger der hjemme…
Grass var antinazisme. Han gjorde narr av de folka vi likte at man gjorde narr av. Ting jeg kunne identifisere meg med.

Jeg leste ikke Mesteren og Margarita i 1969, kanskje heldigvis, men i 2014, kanskje uheldigvis, sammen med en gjeng bokelskere på nett, ledet av Kjell K.
John Steinbeck skreiv om Vredens Druer at den hadde fem lag, og at leseren ville se de lagene de sjøl hadde i seg. Det er tydelig at også Mesteren og Margarita kan tolkes på svært mange måter.

Det fine med å lese sammen med andre er at det dukker opp tolkinger og informasjon man ikke har tenkt på. Ulempen er at innspillene også kan ta fokus fra - og forstyrrer leseopplevelsen.
Jeg parallell-leste trivia om forfatteren, om tida han skreiv boka i, og fikk nok et ganske annet inntrykk enn jeg ville gjort som nittenåring.

Anslaget er tungt og tydelig. Det dreier seg om materialisme kontra metafysikk, og om den rolle og det rom litteraturen, og de for øvrig ganske privilegerte forfatterne har i Sovjet på trettitallet.
En forfatter og en redaktør drøfter forfatterens seneste antireligiøse bestillingsverk – som redaktøren ikke vil utgi.
Bristen i verket; en beskrivelse av Jesus, hvor negativ den enn er, legitimerer at Jesus faktisk har levd.

Så spaserer djevelen inn på scenen.
Please allow me to introduce myself
I'm a man of wealth and taste
I've been around for a long, long year
Stole many a man's soul to waste

I virkelighetens verden hadde forfatter Bulgakov større og større problemer med å få utgitt sine bøker i Sovjet, på grunn av kritikerne. Samtidig var han en av Stalins favoritter.

Det stikker en djevel i han, forfatteren av boka, han får en genial idé: De ønsker seg et antireligiøst verk, men er så enkle og firkanta at de ikke kan godta noen annen litterær metode enn platt sosialrealistisk propaganda og alvorlige essays. Jeg sender Satan løs på dem! Boltrer meg! Og overdriver så tydelig at ingen kan ta dette alvorlig.
Samtidig har Bulgakov sitt refusert verk om Jesus han ønsker å flette inn.

And I was 'round when Jesus Christ
Had his moment of doubt and pain
Made damn sure that Pilate
Washed his hands and sealed his fate

Vi får bibelhistoria fortalt av Satan, der han beskriver Pontius Pilatus møte med en mann - som ikke heter Brian - men Ha-Notsri. (Dermed handler det jo ikke om Jesus). Ei historie som strikt blir fortalt i en sosialrealistisk bunad
Det flotte litterære trikset er at denne delen av boka er skrevet helt realtistisk, bort med alle overnaturlige fenomener som å gjøre vann til vin, helbrede syke, mette fem tusen med to (små) fisk og fem brød. Ha-Notsri forklarer at det er en av tilhengerne hans som finner på og skriver ned den slags ting og at det bare er tull.

Så får vi historia om det dialektisk materialistiske Sovjet, fortalt i bibelske vendinger. Vi har en treenig djevel som ikke gjør vann til vin, men papir til penger og penger til papir. Her avløser det ene overnaturlige djevelske fenomenet det andre, minst like fantastiske som de Jesus utførte i følge bibelen.
Forfatteren av boka viser stor oppfinnsomhet i djevelskapen han lar Sovjetborgerne gjennomgå.

Vi får altså en blomstrende metafysisk versjon av det dialektisk materialistiske Sovjet, og en stramt realtistisk og materialistisk versjon av bibelhistoria – blant annet en svært realistisk versjon av Judas selvmord, som det hemmelige politiet står bak.

Boka har mye bra. Nytenkende. Grensesprengende. Forfatteren bruker sin kunnskap om psykiatri, om morfinrus, om sensur og litteratur. Men det blir etter hvert (litt for?) liten avstand mellom den refuserte forfatteren i boka, Mesteren og forfatteren av boka. Det personlige hevnmotivet mot litteraturkritikerne blir til tider for tydelig.
Dette trenger ikke være Bulgakovs feil. Det skrives at andre skreiv ferdig verket.

Boka er som sagt skrevet på trettitallet i Russland, som den gang var en del av Sovjetunionen, verdens første forsøk på en ny type samfunn. Et land hvor livegenskapen for bønder blei oppheva 60 år før revolusjonen, hvor 90 % av befolkninga var analfabeter i 1917, hvor over tjue vestlige land, men England, Frankrike, Polen i spissen sender tropper etter at Lenin har tatt over i 1917 og avslutta Tsarens imperialistiske krig og slutta fred med Tyskland.
Kirka hadde sammen med adelen vært Tsarens viktigste støttespiller, og etter revolusjonen blei jorda delt ut til bøndene, kirka skilt fra staten, med beskjed om å klare seg sjøl økonomisk og ikke legge seg opp i statens affærer.
Det blei satsa voldsomt på å skolere folk, og skolegang blei for første gang obligatorisk.

En viktig del av skoleringen av folket var opplæring i materialistisk filosofi, og det er vanskelig ikke å se boka som en direkte inngripen i dette tema.

Jeg hadde stor nytte av å nylese Den historiske og dialektiske materialismen av Josef Stalin for å forstå denne boka og tida den blei skrevet i.

Under lesing av Mike Marqusee's Den onde budbæreren dukket det kulturelle bakteppet opp som ligger der når vi lesere Mesteren og Margarita i dag, enten på den Dylanske måten, eller på den offisielle.

I’ve learned to hate Russians
All through my whole life
If another war starts
It’s them we must fight
To hate them and fear them
To run and to hide
And accept it all bravely
With God on my side

Read more: http://www.bobdylan.com/us/songs/god-our-side#ixzz33T4JsXC5