Bokelskere.no

Takk for det Marit, så fikk vi en demonstrasjon av denne dansen (som også var ukjent for meg.)
Jeg merker meg ( fra samme kapittel: "Men der inne lyder Liliekronas fiolin. La cachucha spiller han i skumringen. Om og om igjen spiller han den."

Så endelig dukker kavaleren Liljecronafrem for meg. Han har jeg merket meg på forhånd. For i følge boken NOBELPRISEN I LITTERATUR av Helmer Lang, er det forfatterns egen far som "står" modell for denne karakteren.
Jeg siterer: Faren (til Selma Lagerløf) var musikalsk begavet, men hjelpeløs i det praktiske liv, en sjarmerende bohem. Han er en av "Kavaljerna", i Gøsta Berlings saga . På grunn av hans økonomiske lettsindighet gikk gården (Mårbacka) ut av familiens hender. Selma Lagerløf kjøpte den tilbake med Nobelgullet, og hjemmet er nå stiftelse og museum.(sitat slutt).

Så vet jeg det. Kanskje dere andre allerede var klar over hvem hun har brukt som modell for denne kavaleren ?. Kanskje er det derfor hun smyger inn dette kapitlet. For det forteller like meget om Liliecrona (som han skrives i min utgave) som om dansen ? Og for meg fortoner dette festlige kapitlet seg som en digresjon i handlingen. I det minste, så langt.

Men, takk for dansen, Marit!

Hei,

Da ble det Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf som gikk av med seieren denne gangen.
Gratulerer!

Det ser ut som det er noen som har stemt på bare én bok, men selv om vi fjerner disse stemmene blir rekkefølgen den samme.

Resultat:

1) Gösta Berlings saga, 11 (10) stemmer

2) Kimen, 9 (8) stemmer

3) (2) Njålssoga, 8 stemmer

4) Kristin Lavransdatter, Kransen, 7 stemmer

5) Hellemyrsfolket, 6 stemmer

5) Kongens fall, 6 stemmer

7) Et draumspel, 5 stemmer

8) Det svundne er en drøm, 3 stemmer

8) Gjennom eld og vatn, 3 stemmer.

Vi starter felleslesingen av Gösta Berlings saga mandag 19. januar.
Jeg vil gjerne ha synspunkter på hvordan vi skal legge opp nettdiskusjonen.
Hvor lang tid skal vi bruke på boka? Hvordan skal vi dele opp i leseperioder og antall diskusjonstråder? osv.

Veldig artig at du foreslår Kristin Lavransdatter, Anniken!

Jeg leste bøkene første gang som 20-åring, andre gang som 40-åring – og opplevde dem så forskjellig. Forenklet sagt; første gang identifiserte jeg meg med Kristin, andre gang med hennes foreldre og deres bekymringer for datteren. At et bokverk kan gi en leser nærmest et nytt innhold, avhengig av hvor i livet du befinner deg, tar jeg som et kvalitetstegn, for ikke å si klassikerstempel!

Det er ikke mer enn et par dager siden jeg tenkte at tiden kanskje er inne for å lese trilogien på nytt. Se hva den gir meg nå, på vei inn i pensjonisttilværelsen.
For jeg skal lese dem en tredje gang :-)

Og så er det duket for nok en spennende avstemning mellom så mange gode forslag!

Vi hadde denne som tvangslesing på vidaregåande. Den gangen droppa eg ut før vi var komne halvvegs. Men eg ville nok ha hatt godt av å prøve den no igjen.

Dette er en av de beste bøkene jeg noen sinne har lest. Selv om jeg er bokmålsbruker, er denne nynorskoversettelsen helt fantastisk. Jeg kan godt tenke meg å bli med på en felleslesing av denne boka.

Som vanlig vil jeg at vi skal lese Tarjei Vesaas, denne gangen foreslår jeg Kimen.

Dette står på forlagets sider:

Kimen (1940) er ei krass skildring av den villskapen som brått kan bryte ut hos mennesket, men er òg ei forteljing om anger, skuldkjensle og ei trassig tru på framtida.
Før Kimen var Tarjei Vesaas kjend for å skrive realistiske romanar og noveller. Men med denne boka skjer eit stilskifte i forfattarskapen, der han tek steget over i allegorien, blir meir særeigen og finn si stemme innanfor det ein kanskje kan kalle symbolsk modernisme.
I dag ragar Kimen som ein av dei verkeleg store Vesaas-romanane.

Jeg tar meg også friheten å sitere vår egen bokelsker Rose-Marie:

Denne boka er både fascinerende og fengende - så pass at jeg faktisk ikke klarte å legge den fra meg og leste den ut i løpet av svært kort tid. Alt i alt en bok jeg synes fortjener terningkast fem - et sterkt et! Avslutningsvis vil jeg nevne at dette er en bok som egner seg godt for boksirkler, fordi det er mange temaer å diskutere i den.

Dersom du skal plukke ut en favorittbok fra leseåret 2014 - hvilken velger du ?

Takk til alle som har deltatt i felleslesing og diskusjoner på lesesirkelen i 2014.

Vi gjør oss ferdig med Nv2 (1984), og satser på å velge en ny bok ca. 5. januar 2015. Det blir i kategorien Eldre nordisk litteratur (En2).

GOD JUL :-)

Takk for det !
Føler jeg henger noe etter dere andre. Jeg leser senere nå, men har også en egn evne til å lese opp til flere bøker samtidig. I går var jeg midt i juletravelheten plutselig alene hjemme en hel dag, dermed fikk jeg for god tid. (Alene er feil, katten var der!)
Været innbød ikke til sysler utom hus heller. Som i dag 6 grader pluss, vindstille og silregn. I ett strekk. Været gir ikke julestemning som hos deg.
Men, jeg leser jo og (etter en påminning fra deg "Familien på Gilje". Jeg kom i mimre-modus og kom i hu et eventyr fra barndommens rike, "Den lille piken og svovelstikkene", av H.C.Andersen.Trodde den handlet om julaften. Men ting glemmes, den handler om nyttårsaften, den er like sørgelig or det. Dermed kom jeg til å se på en biografi som har stått uåpnet" i mine hyller og glant på meg i ti år. En biografi om den danske klassikeren H.C.Andersen av Jens Andersen. Press forlag 2004 , en sak på ikke mindre enn ca 600 sider. Jeg måtte jo bla i den også og dermed er tre kapitler lest av denne, og ga opplagt mersmak. I det samme kom jeg i tanker om "min" forfatter Alexander L- Kielland, min i betydningen som at Hamsun er "din" forfatter, om du forstår) og siden det er jul snart, kom jeg på "Else" som han har kalt en julefortelling, som også er en trist skjebne (som H.C.Andersens" Piken med svovelstikkene")
Jeg hadde også startet på en bok , anbefalt av min eldste datter som hun har brukt i undervisnings-øyemed "Kunsten å høre hjerteslag". Så da både jeg (og katten ) begynte å bli en smule litterært forvirret, og jeg endelig tok opp tråden i 1984sa det brutalt stopp og jeg sendte deg denne søknaden om permisjon!
Jeg takker for svaret, Kjell og må ønske deg tilbake: Ha en flott adventssøndag! (kanskje du kan ta skiene fatt?).

Det finnes mange gode bøker som har kommet ut for noen år siden. De fleste av disse er bare tilgjengelig på bibliotekene.

Resultat ANDRE VALGOMGANG:

1984: 10 stemmer

En halv gul sol: 5 stemmer

Stoner: 3 stemmer

1984 av George Orwell blir neste bok (Nv2) i lesesirkelens felleslesing.

Vi bruker denne tråden for å diskutere hvordan vi skal legge opp felleslesingen av 1984.

Jeg synes vi skal starte på mandag 1. desember og avslutte mandag 4. januar 2015.
Det blir en forholdsvis lang leseperiode, men jeg regner med at folk har mange andre gjøremål både før jul og i jula. Det er kanskje noen som skal lese julelitteratur også.

Min Bokklubbutgave består av tre deler + et tillegg og er på 298 sider (inkl. illustrasjoner).

Jeg foreslår at jeg lager én diskusjonstråd for hele romanen, og at vi åpner innleggene med å fortelle hvilken del av romanen vi skriver om.
I diskusjonstråden kan vi også komme inn på andre relevante emner, f.eks. biografi, Orwells øvrige verker etc.

Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger på disse forslagene.

Er leseperioden passe lang?
Bør vi ha flere diskusjonstråder?
Skal vi ha en egen tråd for andre "1984"-relevante emner.

Tirsdag 25. november 2014, kl. 9

God morgen,

Det har vært en liten diskusjon om vi skal oppdatere tidsskillet mellom eldre og nyere litteratur.

Etter å ha lest innleggene, er jeg kommet fram til at 1975 (årsskiftet 75/76) må være et bra kompromiss.

Uansett bør vi ha lest En2 (BOK NR. 8: Eldre nordisk litteratur 2) før vi gjør noen forandringer.
Da har vi hatt to runder med alle de fire kategoriene.

Mitt forslag er at vi beholder nåværende ordning de par-tre første månedene i 2015.
Deretter kan vi gjøre eventuelle forandringer.

Synspunkter?

Kom nettopp heim frå jobbreise, og oppdaga at det vart ny valomgang. Artig at det er så jevnt.

Der kom det:" Den menneskelige komedie "(La Comédie Humaine)! At Far Goriot er bare en av mange bøker i denne forfatters enorme produksjon i et gigantisk livsverk med en enorm bredde! Jeg leser i en anmeldelse (ESSENSIELT, (Cappelen 2005)) at i dette verket skaper Balzac et samfunn i romanform som ved hans død besto av 2000 skikkelser fordelt på nær 100 (ett hundre) bøker! OG: Og et nettverk av personer (som vi også møter i "vår" bok) går igjen i hele serien. Men, Kjell k; for FAR GORIOT er den som verden har festet seg ved som den beste.
Det har vært litt diskusjon om forskjellige utgaver særlig med hensyn til de forskjellige oversettelser. Og det er et dilemma, synes jeg at vi ved utenlandske bøker i stor grad er prisgitt oversetteren minst like meget som forfatteren (?). For å gjøre forvirringen enda større:Hvilken utgave er det vi leser? For i følge de lærde holder man seg stort sett til utgaven fra 1834, men faktum er at forfatteren kom ut med en revidert utgave allerede i 1835! (Verdens Litteraturhistorie (Cappelen 1972), bind 8 som omhandler realismen i(1830 -1860). Alle kilder er enige om at Balzac var REALISMEN's "far" , og at senere franske forfattere som Flaubert og
Zola. For meg er dette intressant med hensyn til "Madame Bovary" og "Thérèse Raquin".
Balzac skal selv ha sagt om hele romanprosjektet :" Jeg er ikke så dyp, men jeg er veldig bred."!
Jeg takker Kjell k for at jeg satte meg til å lese boken nok en gang. Terningkast? Tja, mange bøker er skrevet siden her i verden, og kravene til bøkene settes vel høyere etter hvert, så jeg er enig i 4 på terningen, men kanskje må jeg gi 5 ( fordi boken er nyskapende i sin tid og enda mer fordi den kanskje er den bok fra denne epoken hvor mye er monolog på det indre plan (Rastignac). For eksempel ved bokens slutt der han -bestyrtet over Goriot's skjebne -skuer utover Paris og avgir en krigserklæring mot denne ugjennomtrengelige byen : Og så er det oss to!"
Glimmrende teppefall for et "drama"

Jeg leste denne romanen i fjor og er nå kommet i mål med reprisen. Denne gangen har jeg fått tankevekkende og verdifulle innspill fra andre bokelskere og har sjøl forsøkt å skaffe meg litt mer innsikt i Balzacs verden. Likevel (eller kanskje nettopp derfor?) har jeg ikke fått noe bedre helhetsinntrykk av boka enn sist.

De fleste av personene framtrer som endimensjonale pappfigurer. Grådige, feige, intrigante og foraktelige. De "små" i samfunnet, som Balzac etter sigende skulle ha slik sympati for, blir vi ikke kjent med, bortsett fra sporadiske glimt av lojale tjenestefolk. (Far Goriot var jo opprinnelig ikke en av de "små").

Mot slutten får man kanskje inntrykk av at Rastignac er på veg ut av sin egen lille streberverden, men sluttavsnittet torpederer jo dette inntrykket ganske ettertrykkelig. Den eneste som hele tida framstår som et noenlunde anstendig menneske, er Bianchon.

Rastignac opptrer i et utall av Balzacs romaner etter dette, har jeg nettopp lest i en Wikipedia-artikkel, der herremannens videre levnetsløp er kort referert. Ikke underlig at navnet Rastignac er gått inn i det franske vokabularet som betegnelse på en streber og lykkejeger!

Jeg har lest alle innlegg med åpent sinn og takker alle mine medlesere hjertelig for impulser. Far Goriot går nok ikke i glemmeboka, men nå avslutter jeg med å ta en reprise på terningkastet også: Uforandret firer!

Jeg har nå lest hele boken, men har lite å si om den. Jeg er vel litt enig med alle de gode kommentarene under. Så takk for følget, lesesirkelen gjør absolutt leseopplevelsen bedre.

Når Goriot nærmar seg slutten fortel Bianchon at ein del av behandlinga dei vil prøve er å brenne moxa på huda hans. Kva er dette for noko då?

Wikipedia fortel at dette er ei gamal kinesisk behandlingsform der ein brenn moxa på akupunkturpunkt på kroppen, og at moxa er laga av tørka burot. Ja ja, det er farleg å vere sjuk.

Oppdaget at låneperioden for biblioteksboka går ut i morgen og ikke kan forlenges, så jeg måtte forsere lesingen litt. Og fra kapittel tre var det heldigvis slutt på lange transportetapper - her var det som flere har nevnt, mye som skjedde på en gang, og noe forvirrende å få med seg alt.

Jeg merket meg også sitatet fra Rastignac om at det her ble begått bare usle forbrytelser og at det var mer storhet over Vautrin. Jeg skumleste litt fra wikipedia-lenken som Anniken L delte med oss (takk for den), og fant der en oversikt over hvor ofte de ulike personene dukker opp i Balzacs store verk. Ut fra det som sto der, kunne jeg ikke finne ut om Vautrin opptrer flere steder, men navnene han bruker er gjengitt: Jacques Collin, Abbe Carlos Herrera og Dødens overmann. Rastignac går igjen i 28 verk, og opptrer som student, dandy, finansmann og politiker. Slutten på boka synes jeg ble en tvetydig cliffhanger, men jeg tror ikke jeg kommer til å utforske nærmere hvordan det går med Rastignac.

Vet ikke helt hva jeg sitter igjen med etter å ha lest boka, men den tok seg opp såpass i andre halvdel at jeg ikke synes det var "bortkastet" lesing, selv om det nok ikke blir noen favoritt. Hvis det er farsrollen Balzac vil si noe om, så er det kanskje at "curlingforeldre" kan skape følelsesmessig avstumpede og samvittighetsløse mennesker? Som den rake motsetning til far Goriot har vi herr Taillefer som ikke vil kjennes ved sin datter Victorine før sønnen er død. Og Victorine er snill og føyelig og takknemlig - hun er jo heller ikke blitt bortskjemt av sin far...

Goriot omtalar fleire stadar den eine svigersonen sin, ektemannen til Delphine, i nedsetjande ordelag. Mellom anna blir elsassisk nytta nærmast som eit skjellsord. Eg måtte slå opp kva elsassisk tyder, og det var enklare enn eg trudde; det er rett og slett ein person frå Alsace (Elsass på tysk), eit landområde som vekselvis har vært under fransk og tysk herredøme.

Men kvifor skulle det vere negativt å vere frå Alsace? Kanskje ligg noko av bakgrunnen i denne faktaopplysninga frå engelsk wikipedia?

The population grew rapidly, from 800,000 in 1814 to 914,000 in 1830 and 1,067,000 in 1846. The combination of economic and demographic factors led to hunger, housing shortages and a lack of work for young people. Thus, it is not surprising that people left Alsace, not only for Paris – where the Alsatian community grew in numbers ...

Det er vel regelen heller enn unntaket at økonomiske flyktningar som dannar eigne "klikkar" der dei slår seg ned blir sett ned på av den øvrige befolkninga.

Eg las nyleg Seierherrene av same forfattar, og første halvdelen av den er på mange måtar ganske lik De usynlige. Ekstra artig var det å finne ein passasje som peiker direkte framover mot denne boka som kom 22 år seinare:

"... Ravnøya. Dette merkelige stedet, den grønne holmen i havet med de tre bøyde rognetrærne og den lille familien som i årenes løp har levert hele tre konfirmanter til Gunnhilds losji under forberedelsene, den lille familien som det nå bare er to gamle igjen av, i det lille huset av tømmer og bordkledning bare i sørveggen, en anekdote nærmest om tilbakeståenhet som Frank gjerne griper til når han vel tilbake i byen for kompisene skal beskrive dette landets usynlige liv, de enda mer usynlige liv enn de hans elskede Marta nedstammer fra."

side 226 i Seierherrene.

Jacobsen held også fram andre typer menneske som usynlege andre stadar i boka, mellom anna når han skildrar miljøet ved Sinsen Folkeskole.