Litt dumt hvis det er sånn at man bare kan sende mld til personer som man følges av, ja....
"Systemet" ble endret for ikke så lenge siden: For å sende meldinger til andre, må du "følge" dem (eller omvendt, jeg husker ikke helt lenger). Det var mange som uttrykte misnøye overfor admin., men forgjeves. Begrunnelsen for endringen skulle visstnok være at noen hadde fått ubehagelige privatmeldinger. Teit, spør du meg!
Kan man ikke sende meldinger til hverandre her lengre? Kan godt være det har vært sånn lenge, jeg har ikke vært så aktiv her på en stund. Og hvorfor kan man ikke det? Hva er i så fall vitsen med å ha en innboks??
Bokanmeldelse
Boka: Liten Ida og Nordlyset/ Iiddás ja Guovssahas
Forfatter: Beate Heide
Illustratør: Inger Kaurin
ISBN 978-82-91973-43-2
Olggosaddi/utgiver: Skániid girjie 2015
Gráfalas hábmen/grafisk produksjon: www.chiligroup.no
“Med øyne blå som himmelen en vinterkveld, står lille Ida, fem år, og betrakter stjernehimmelen som hvelver seg over henne. Så mange stjerner! Hun legger hodet helt bakover og blir svimmel av alle de blinkende lysperlene over seg. Himmelen er så stor. Ida ser en liten flik av nordlyset danse i hvitt, rosa og grønt. Hun husker bestemors fortelling om norlyset.”
Slik begynner boken om Liten Ida og Nordlyset.
Boken tar oss med til Liten Ida. 5 år, lurvehunden og hennes familie.
Hovedpersonen Ida har siden ferien vært veldig slapp. Sammen med foreldrene besøker de familiens lege. Der blir det tatt blodprøver av Ida som viser at hun har fått leukemi. Ida kommer på sykehuset. Den første hun treffer er gutten Lars som er 7 år. Lars har har vært lenge på sykehuset. Han har en alvorlig hjertefeil og venter på å få et nytt hjerte.
De to barna blir sterkt knyttet til hverandre, gjennom sin lek, og sine samtaler. En ting knytter dem tett til hverandre. De kan begge historien om Nordlyset, som Idas bestmor har fortalt.
Sammen med Idas foreldre og bestemor, blir Lars en viktig person for Ida i hennes kamp mot sykdommen. Ida får behandling, men Liten Ida er så trett, så trett....
Beate Heide har gjennom sin fortellerstemme, klart å formidle Idas historie, sett fra barnets egne øyne.
Jeg som leser, levde meg inn i Idas verden, med de utfordringene hun møter, og til slutt det utfallet sykdommen fikk, døden. Det hele ble en reise, fra Ida og familien får den dystre beskjeden om den vanskelige sykdommen, tiden på sykehuset, behandlingen, og menneskene de møtte. Og til slutt, den uungåelige slutten, hvor det hele blir trist, men samtidig trygt og godt. Gjennom åpenhet rundt Ida og hennes sykdom, er Ida trygg på de menneskene hun har rundt seg. Selv om sykdom tar kreftene fra henne, har hun en egen evne til å bringe frem de gode følelsene, med bakgrunn i historien om nordlyset som bestmoren har fortalt.
Boken bringer meg som leser tilbake til hvordan både jeg selv, og mine barn vokste opp med våre besteforeldres fortellerkunst både på samisk og norsk, med historier som bar budskap om styrke, selv i vanskelige tider. Dette er en bok jeg som bestemor tror mine barn og barnebarn vil ha stor glede av, nettopp fordi de kan lese den både på samisk og norsk.
Bokens er også rik på flotte illustrasjoner, laget av Inger Kaurin. Gjennom de fargerike bildene, har hun gitt liv til personene i historien om Ida og mennesken rundt henne. De fargerike bildene gjenforteller handlingen i boka, og samtidig som de beholder den gode følelsen av trygghet, til tross for at temaet er vanskelig. En varm og rørende historie, både i ord og bilder.
Artig! Jeg har bare noen sider igjen av den første boka i essaysamlingen til Michel de Montaigne, og lette litt i boksamlingen for å finne ut hva jeg skulle lese av sakprosa nå. Da jeg klikket på denne, som jeg har hatt i et par år og helt hadde glemt, ser jeg at du har lagt inn denne interessante bokomtalen. Stories About Storytellers må derfor bli nestemann ut. Tusen takk, annelingua.
X er ikke så vanskelig, kan anbefale Xinran. Utrolig fortellerstemme!
Jeg lister meg inn med anbefaling av en murstein av ei bok på 921 s. Det er Rafik Schami's bok Kjærlighetens mørke side. En storslått slektskrønike fra Syria og Libanon. Hadde stor glede av mursteinen.
En "innføring" i How Hemingway's bad behavior inspired a generation.
Ti forfattere - ti gode forfattere (ifølge artikkelforfatteren) som ingen leser.
Jeg har planer om å lese en eller flere - en eller annen gang.
Du abonnerer sikkert på lit.hub.com - og kjenner nok til disse forfatterne, men jeg tar sjansen og sender deg en link eller to.
Fra Quebec
Skal vi ta en duo-lesning som flere kan henge seg på? Jeg har kommet til side 100, men boka er lettlest.
Jeg liker anslaget. Etter fire linjer er vi på Rebel Corners. Er navn etter mitt hjerte.
Min utgave kom på Fredhøis forlag en gang på 60-70-tallet, iallfall før ISBN-tida. Oversatt av Nils Lie. Forlaget ga ut flere Steinbeck-oversettelser, men var alltid sparsomme med opplysninger - ikke engang årstall for utgivelsen er tatt med. Jeg måtte også legge den inn manuelt, så den vises ikke i Bokelsker-samlingen.
Takk for det. Jeg har fått tak på Gyldendalutgaven fra 1949. Det betyr kanskje at de som har lest den har registrert seg på orginalutgivelsen?
Bruker talentet mitt til en kommentar hinsides Naim Kattan' s "Farewell Babylon". :)
Hvis du fortsatt reiser rundt i Canada og har tenkt deg sørover til grensetraktene til USA - så er årets Shaw- festival godt i gang i Niagara on the Lake - som en gang i tiden var hovedstad og som er en av Canada's mest sjarmerende byer - og som foruten å huse en årlig Shaw- festival - er kjent for sitt omland med vingårder som lager verdens beste Icewine.
Jeg drar til Toronto en tur utpå høsten - og legger turen til Niagara on the Lake for påfyll av kultur og Icewine.
Du minner meg på at jeg har Broen over Drina i "skal lese"-samlinga mi. På tide å hente den fram, kanskje?
En interessant liten bok fra en nobelprisvinner fra Bosnia.
I et fengsel i Konstantinopel kalt "Den forbannede gården" sitter både skyldige og uskyldige mennesker av mange slags nasjonaliteter og religioner.
Det er den kristne munken Petar fra Bosnia som forteller om sitt opphold og sitt møte med noen av sine medfanger.
Ivo Andric er vel mest kjent for romanen "Broen over Drina" og Konsulene som snart er nestebok ut for meg, og den boka ser interessant ut.
Akkurat - skikkelig synd å skusle bort talentene sine. :))
Dumt at du ikke fikk tid til Plateau - det er bydelen som skiller seg ut og som du aldri vil glemme, - proppfull som den er av kunst, farger, estetiske opplevelser og Montrealtrapper.
Ønsker deg gode dager i Quebec - med god mat og drikke, men med færre bøker. :)
Jeg koser meg veldig med Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith denne helga. En særs vakker bok. Jeg holder også fortsatt på med lesesirkelboka Overgangen, og har akkurat fornyet lånet for tredje gang. Kanskje jeg klarer å ha fullt fokus på den så snart jeg er ferdig med Det vokser et tre, men akkurat nå vinner den over Overgangen. Hittil synes jeg Overgangen har vært ganske ujevn, tidvis veldig spennende og tidvis ganske så langtrekkende. Men dere som har kommet lengre enn meg sier at den kommer seg igjen, så det lover bra:)
Nyt sola og helga alle sammen!:)
Jeg tror at vekten av bokkjøpene dine forlengst har oversteget grensene til både trillebager, ryggsekker og trillekofferter - og nærmer seg faretruende en containerlast som du kan sende sjøveien til Norge fra Montreal. Har erfaring på området. :( Ryggen og lommeboka ble lettet da jeg konverterte til Kindle lesebrett.
Selvsagt bodde jeg i den staselige delen av Westmount, - ( skulle bare mangle) - nærmere bestemt i nabolaget til Montreal Museum of Fine Arts - Downtown. :)
Jeg regner med at du allerede har trålet bokutsalgene langs Saint Denis Street på La Plateau. Hvis ikke - så har du noen lange dager foran deg. :))
Uansett - jeg ønsker deg fine dager med alt du kan tenke deg og har plass til!
Og - vi er nok engang i gang med å ødelegge en seriøs tråd!
Jeg fikk Ark-mail i går og fortet meg å slette den så jeg ikke skulle handle en hel masse. Uheldigvis gikk jeg innom Notabene for å kjøpe et kort... Der hadde de massevis av virkelig gode tilbud, men jeg klarte å stå i mot. Nesten. (Ble bare tre bittebittebittesmå bøker fra Merethe Lindstrøm og de er så små at de nesten ikke teller og dessuten var de veldigveldig billige...)
Vel, nok av det. I helga leser jeg Himmelfall av Kari F. Brænne og gjør forberedelser til konfirmasjon neste helg.
Enjoy, godtfolk!