Bokelskere.no

Lesehelg! Jeg har ikke fått lest annet enn aviser siden forrige helg, så det blir bra å nå kunne dykke ned i den dystopiske lesesirkelens bok. Denne helgens prioriterte lektyre er The Passage (Overgangen/Den første) av Cronin. Hvilket lesestoff engasjerer deg for tiden?

Podcast-elsker som jeg er, så vil jeg denne gangen fremheve et radioprogram som BBC Radio 4 har drevet med stor suksess siden 1998 – nemlig radioprogrammet og podcasten In Our Time. Verten Melvyn Bragg inviterer ulike eksperter og diskuterer både litterære og andre spennende tema med idehistorisk vinkling. Eksempel på litterære tema: Virginia Wolfs Ms. Dalloway, islandske sagaer, Tsjekhov, Kafkas Prosessen eller Shakespeares The Tempest. Blant filosofer kan nevnes: Simone de Beauvoir, Simone Weil, Pascal, Bertrand Russell eller Platons Symposium (Drikkegildet i Aten). Annet spennende og lærerikt stoff i podcasten er f.eks. «svarte hull», relativitetsteorien, nervesystemet, Thomas Edison og mye, mye mer.
Jeg har blitt litt klokere og mer nysgjerrig og poengterer at selv om enkelte tema kan virke litt tunge, så er de presentert og diskutert på en levende og tilgjengelig måte. Jeg anbefaler følgende bok av Bragg hvor enkelte av programmene er publisert:
https://bokelskere.no/bok/in-our-time/270545/

Podcasten In Our Time finner du her:
http://www.bbc.co.uk/programmes/b006qykl/episodes/downloads

God helg til alle! :-)

To internasjonale sider som har gode oversikter over historiske romaner sortert etter tidsperiode er Historical Novels info og Historical Novel Society.

For eksempel er det på denne siden anmeldelse av 71 romaner med handling fra 500-tallet.

Jeg har nettopp lest Kalifens gave av Tor Åge Bringsværd, en liten roman om en spesiell reise fra Bagdad til Aachen omkring år 800. Anbefales varmt!

Jeg vil anbefale Bernard Cornwells bøker om Uthred, fra England på 800-tallet. Jeg mener første bok i serien heter 'Det siste Kongeriket*. Danene har herredømme over store deler av England, mens Kong Alfred kjemper for å holde på kongemakta, så det er riktignok helt i starten av vikingetida. Men veldig velskrevet, spennende og lærerik serie.

Kanskje noen tips her

Hei,

Under menyen "Finn bøker" er det eit val som heiter Omtalte tider. Ved å klikke på Jernalderen kjem det fram nokre alternativ. Mest sakprosa, men der ser ut for å vere nokre få romanar også.

Hei alle, jeg er ny her inne.

Det jeg lurer på er om det finnes romaner som handler om tiden i Europa mellom år 0 og år 700-800. Altså etter Jesus men før Vikingtida. Bøkene kan godt være skrevet i nåtiden, men bør være romaner. Jeg liker å lære gjennom romaner.

På forhånd takk!

Jeg tenker at det har vært såpass mye turbulens i områdene både på og omkring reiseruta i løpet av et drøyt millennium at det nærmest er et mirakel at vi har nedskrevne kilder i det hele tatt. Uansett: Forfatteren har gjort en strålende jobb ut fra de fragmentene han har greid å oppspore!

Tor Åge Bringsværds fortellinger fra fjerne tider er alltid en fryd å lese, enten vi reiser bakover eller forover i tid. I Kalifens gave er vi tilbake i tida omkring år 800, og bakteppet er Karl den Stores forsøk på å etablere en allianse med den legendariske kalifen i Bagdad, Harun al-Rashid. Jøden Isak, den eneste av "frier"-delegasjonen som kommer velberget fram til Bagdad, får i oppdrag å bringe kalifens gave hjem til kong Karl. Gaven er elefanten Abul-Abbas.

Romanen er basert på en virkelig hendelse: Karl den Store fikk faktisk en hvit elefant i gave fra kalifen. Ut fra svært sparsomme kilder har Bringsværd diktet troverdige detaljer og personskildringer. Vi blir med på den strabasiøse reisen over sjø og land og får oppleve det særegne vennskapet som oppstår mellom Isak og elefanten. Den lune, varme fortellerstemmen og det muntlige, hverdagslige språket gjør dette til en nytelse å lese!

Bringsværd er en av dem som bekrefter Sigrid Undsets ord om "menneskenes hjerter" som alltid er de samme.

Det eneste aberet ved denne boka: Vi forlater reisefølget rett før de tar fatt på den siste etappen over Alpene. Jeg skulle gjerne ha fulgt med helt til Aachen, der Isak må skilles fra elefanten.

Huff da! Beklager det, annelingua.
Godt at vi er enige, så jeg ikke tar deg til inntekt for noe du ikke står for :-)

Hanne Kristin Rohde har svart på bokelsker Geir Tangens åpne anmeldelse av Bare et barn. Rohdes svar finnes på bloggen til Geir Tangen, her.

La meg med en gang si at jeg ikke har lest noe av Rohde. Det er de prinsipielle sidene ved saken jeg ønsker å debattere, ikke forfatterens bøker.

Jeg synes Rohdes svar belyser flere svake sider ved en slik form for anmelderi som hun ønsker seg. Altså en form for anmelderi der, litt enkelt sagt, forfatteren føler seg fri til å forsvare sine bøker mot det Rohde kaller tilfeldige terningkast.

Rohde bruker en stor del av sitt svar til Tangen til å fortelle om alle de positive tilbakemeldingene hun har fått. Hun skriver som om hele opplaget på 68 000 bøker tilsvarer hennes lesere. Jeg vet ikke om opplaget er utsolgt, men opplag er ikke lik antall lesere. Hun tar de tilbakemeldingene hun har fått, utelukkende positive, til inntekt for hvordan hennes lesere ser på boken.

De 150 bokelskerne som har gitt respons på hennes bøker, avfeier hun glatt i et svar til annelingua:
“Takk f eksplisitt fokus på bøkene mine @krirein. Men 130000 i opplagstall går nok utapå de 150. Uansett er vi enig i at leseren er viktigst :)”

Bokelskerne har vært atskillig mer tilbakeholdne i sin begeistring enn de som har kontaktet Rohde direkte. Er det derfor hun ikke viser interesse for bokelskernes synspunkter?

Når det gjelder “folkets dom” er vi altså like langt.

Jeg stusser også over følgende utsagn fra Rohde: «… (Tangen) bidrar til å åpne for et motsvar basert på dialog (lytting) og ikke utelukkende diskusjon (kamp).» Betyr dette at Rohde ikke ønsker reelle diskusjoner om sine bøker? Diskusjon ikke ensbetydende med kamp slik jeg ser det.

Mitt utgangspunkt er at en bok må kunne stå på egne ben. Den må åpne for leserens egne refleksjoner og tolkninger, uten forfatterens forklaringer. Selvfølgelig kan kunnskap om forfatteren og hennes/hans motivasjon m.m. øke utbytte av boken, men det er ikke det det er snakk om her.

Min konklusjon i dette tilfellet er at forfatterens «forsvarstale» ikke har inspirert meg til å lese hennes bøker. Takk til Geir Tangen som gjennomførte dette eksperimentet.

Ja, eg såg dei to fyrste i dag, og Ben Wishaw som Richard var flott - eg lurer på korleis han takkar den mørkare delen av rollen i dei to neste episodene. Og so føl Henry IV og V. Las akkurat at dei to siste stykka, Henry VI og Richard III skal komma i løpet av dette året.

Richard II

Det har kanskje gått inflasjon i forfattarjubilea, og det er berre 2 år sidan førre gong William S. fekk sin eigen fest (sjølv om det er antakeleg 48 år til neste gong). Personleg er eg glad for alle moglegheiter til å feira ting eg likar, og dei siste åra har Shakespeare-fascinasjonen vakse for kvar nye ting eg har sett eller lese. Derfor nyttar eg jubileet til det det er meint til: enno meir fokus! Og, av same grunn, lurer eg på kva bokelskarane vil anbefala av og om The Bard?

Mitt heitaste tips er enkelt: Kong Lear i Edvard Hoem si omsetjing. Det er så ein kan sjå den galne, gamle kongen for seg. (Eg har fleire favorittar, men aller helst håpar eg de har nokre å komma med)

Imponerende sjekketriks.

Veldig godt innlegg. Ja takk, begge deler sier nå jeg. Litteraturkritikeren og lesernes vurderinger utfyller hverandre. Men hvis jeg måtte velge mellom ett terningkast fra en anmelder og hundre leservurderinger, ville jeg ha valgt det siste.

Markedet bestemmer, men vi må huske på at bransjens bokråd også til en viss grad forhåndsbestemmer hva som skal stå på bestselgerlistene. I disse dager bestemmer bokhandlerkjedene hvilke bøker som skal stå mest synlig i de største stablene i butikkene til høsten.

Takk for at du delte denne debatten med oss her inne!

Jeg er uenig i det jeg oppfatter som et grunnpremiss i debatten, nemlig at "folkets dom" kan likestilles med eller er viktigere enn kritikerens. En god kritiker er en fagperson på sitt felt og en trent leser. En god anmeldelse blir en fagpersons veiledning for min lesning, om jeg ønsker det eller et kvalifisert synspunkt på en tekst som har vekket min interesse. Det er selvsagt glidende overganger her, en bokblogg/ et nettforum kan tidvis ha noe av den samme funksjonen.

Rhode ville antagelig ikke undervurdere fagkompetansen verken i jussen eller politiet. De fleste er enige om at det ville være absurd om jeg fordi jeg har vært meddommer kunne steppe inn som dommer eller at en erfaren natteravn kan steppe inn i politiets patruljebil nattestid. Samme respekt synes jeg også kritikerne fortjener. Rhode har et poeng synes jeg når hun savner en faktaboks om anmelderen. Jeg kunne også godt tenkt meg to ord om bakgrunnen anmelderen har for å anmelde.

Det er bra at leserne har kommet mer til orde og at noe av snobberiet rundt lesing kanskje er avlivet med dette. Beviset på at markedet vinner kan en se i bokhandelen hver dag og det har gjort Rhode til forfatter. Men det er å gjøre leserne en bjørnetjeneste om leserne og markedet får råde grunnen helt alene og helt uten intellektuell motstand som kritikken bidrar med på sitt beste. Det vil gi oss et fattigere tilfang av informasjon og mindre mulighet til å utvikle oss som lesere om vi har lyst til det.

Jeg ønsker meg heller et noen slår et slag for den gode kritikken, som er truet av nedskjæringene i norske aviser. Fortsatt anmeldes det bøker som ikke er opplagte opplagsvinnere. Dette trues av markedslogikken og tanken om at det som selger eller som folk via lommeboka viser at de liker, det er best og trenger derfor ikke grundigere drøfting. I noen av de store avisene har vel dette allerede skjedd. Det anmeldes ikke mye og krim har vel en relativt stor andel av det som anmeldes. Så Rhodes sjanger skulle være godt stilt i forhold til mange andre. Synes stadig jeg ser Nesbø og noen 6ere.

Godt innlegg, bra sak - og eg er veldig enig med deg. Rohde framstår som sutrete i sitt innlegg. Eg gav både Mørke hjerter og Bare et barn terningkast 3. På bloggen min har eg grunngjeve desse terningkasta (konklusjonane) slik:

Om Mørke hjerter
"Boka er uspennande, har dårleg framdrift og løysinga av sjølve krimgåta er lite truverdig. Karakterane er, med få unnatak, stereotype og eindimensjonale. Plottet er usamanhengande og usannsynleg. Den absolutt beste delen av boka er prologen."

Om Bare et barn
"Trass i eit aktuelt tema og ein dramatisk start på boka; dette vart ikkje særleg spennande. Hovudpersonen Wilma blir eg heller ikkje heilt klok på.
Altfor mange sider i boka vert brukte på møter, samtalar, vandring i korridorar, krangling, diskusjonar, heisturar, nytt møte, ny krangling, ny korridorvandring osv. osv. Det er sikkert ekte og autentisk - men høyrer ikkje heime i ein kriminalroman."*

Nå er nettsaken ute - kommer i papiravisa i morgen.
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Rohde_-folkets-dom-er-noen-raske-tastetrykk-unna--Kristin-Over-Rein-8434775.html

Takk for det! Flere har kastet seg på i debatten, og Rohde kommer med et nytt innlegg i dag: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Terningkast--Jeg-synes-publikum-har-krav-pa-a-vite-om-anmelderen-misliker-sjangeren-eller-utoveren--Hanne-Kristin-Rohde-8434335.html