Neste bok ut er litteratur utgitt i Norden fra og med 1976.

Frist for å komme med forslag søndag 28. august.

Vi vil gjerne ha med flere, så si ifra hvis dere vil være med.

Det har du sannelig rett i (Jeg måtte bort i hylla og sjekke.)! Men ungdomsserien hennes ser ganske homogen ut?

Sitat:
– Bokomslaget skal jo skape oppmerksomhet rundt boken. Vi bruker helt klart mye krefter på å få dem til så bra som mulig.

Skape oppmerksomhet = vekke oppsikt?

En roman om fortidige forhold vi har kjent til, men som vi burde tenke litt tilbake på i disse tider. Remarque har skildret flyktningsituasjonen i mellomkrigstida, da tusenvis av statsløse, papirløse mennesker flakket omkring i Europa og ble sendt som pakkepost over grenser og tilbake over de samme grensene; det beste de kunne håpe på, var en midlertidig oppholdstillatelse. Triumfbuen av samme forfatter er kanskje bedre kjent, men denne er like tankevekkende.

Kom nettopp på noe annet... Før om åra var det et poeng i å få bøker fra samme forfatter på samme forlag å se ut som en serie. Ta Åsa Larsson borti hylla mi her... ALLE bøkene er jo forskjellige!!! Duh!!
Snakker om designet altså...

Sjølv saknar eg dei enkle og stilfulle omslaga som prega bokklubben-bøkene for nokre tiår sidan.

Her ligger noe av forklaringen – kjapt og billig skal det være.

Og her er noen bokomslag jeg har falt for!

Jeg reagerte når disse Bokomslagene var populære. Dette var bare noen jeg fant i farta den gang. Ganske fantasiløst spør du meg...

Og i Norge kan lesere glede eller "uffe" seg over den norske bokhøsten.

Dette var en lavmælt, vakker bok som traff meg sterkere enn jeg hadde regnet med. Du kan si dette er "Stoner"s undervurderte tvilling.

Boka handler om en gammel og snart døende prest i de amerikanske sørstatene en gang på 1900-tallet, men samtidig handler det om noe mer allment enn det: Om det vi har til felles som mennesker, om ensomhet og kjærlighet, om tro og tvil og liv som utvikler seg annerledes enn det vi kanskje trodde. Boka fortelles i brevform fra presten til sin unge sønn, ment for at sønnen skal lese dem etter at faren er borte, og vi får et innblikk i hans liv og tanker, men også i familiens - og gjennom den USAs - historie. En heroisk bestefar som likevel var et dårlig menneske, en landsbyslyngel som viser seg som en av samfunnets modigste og som står opp for kjærligheten og mot diskriminering, og en prest som tidvis tviler.

Jeg er ikke religiøs, ikke amerikansk, ikke mann og ikke gammel, men likevel føles denne boka om en gammel mann og prest relevant også for mitt liv som 25 år gammel kvinne i Norge. Rett og slett fordi den handler om mye som vi alle kan kjenne oss igjen i.

Denne tankefulle og så utrolig vakkert skrevne boka har havna på favorittlista mi, og jeg gleder meg til å ta fatt på flere bøker av Marilynne Robinson.

Interessant tema:
Kan man lære å bli forfatter?

Ja, annelignua, da er sluttrapporten klar og ligger under: Diskusjoner om boka.

Douglas Gibson, som ble født i 1943, arbeidet som redaktør i forskjellige kanadiske forlag i mer enn førti år. I denne boken med den selvforklarende tittelen har han skrevet om 21 av de mange forfatterne han har kjent og jobbet med og hvorav flere ble gode venner av ham.

Gibson hadde blant annet eget imprintforlag, Douglas Gibson Books. Litt artig i grunn, at denne nestoren i kanadisk forlagsliv er skotte som flyttet til Canada i 1967! Han «pensjonerte seg» i en alder av 65 i 2008.

Jeg har Stories About Storytellers både som e-bok og lydbok, men lyttet mest til lydboka. Det er forfatteren selv som leser, noe jeg synes han gjør veldig bra. Forfatterportrettene han tegner er små anekdoter, og for en som er opptatt av kanadisk litteratur er boka etter min mening et funn. Det er tydelig at han har et hjerte som banket varmt for litteraturen. Ingen tvil om at den godeste Gibson havnet på riktig hylle i livet.

For meg var det aller mest stas å lese om Robertson Davies, som har vært en av mine absolutte yndlingsforfattere gjennom mange, mange år. Og Alice Munro, selvfølgelig! Men jeg likte veldig godt også portrettene av andre kanadiske forfattere jeg har sans for, som Mavis Gallant. Ble selvsagt nysgjerrig på flere av de andre, for meg ukjente, forfatterne han forteller om med stor innlevelse, og har i første omgang kjøpt og lastet ned én e-bok av Alistair MacLeod, No Great Mischief, og én av Morley Callaghan, Ancient Lineage and Other Stories.

Dette var virkelig en bok for meg, det rene skattkammer! Ga den en knallsterk femmer på terningen.

Pedantens favorittsitat? :)

Ha, ha! Jeg var nettopp i ferd med å lete opp denne tråden, men jammen kom du meg i forkjøpet!

Mange bekker små .......... :)

Jeg hadde ingen forventninger, jeg trodde det var en høyttravende, kjedelig bok. Men så en dag hadde jeg ingenting å lese, så jeg tenkte at denne får klare seg. Og jeg har siden lest den igjen to ganger til. Fascinerende fra først til sist.

Du fant den. Og du har rett, jeg er enda på andre siden av Atlanteren og kan ikke åpne lenken. Men jeg er glad du fikk fatt i den, håper den tilfredsstiller din hunger for selsomme historier. (Ikke glem å kikke under sengen før du legger deg!)

Herlig sommerbok!

I fjor sommer toppet Antoine Compagnon´s "En sommer med Montaigne" bestselgerlistene her i Norge. Hvem skulle ha trodd at det var mulig i et land der krimlitteraturen og bøker med bilder av pene damer i flagrende kjoler i motvind truer med å ta over hele bokmarkedet? Slike hendelser gir et visst håp for den mer krevende litteraturen. (Ikke dermed sagt at det ikke finnes god krim eller gode såkalte dame-romaner - problemet er bare at de relativt få gode bøkene drukner i mengdene av bøker som ikke holder mål.)

I år er Solum forlag ute med to nye pocket-bøker i samme sjanger. "Digital melankoli" er den ene av dem. Også den er det Antoine Compagnon som står bak. Den andre er "En sommer med Proust", og der er det flere forfattere - blant andre Compagnon - som har bidratt.

Antoine Compagnon (f. 1950) er forfatter og professor ved Collège de France i Paris og Colombia University i London, kan vi lese på forlagets nettside. Innleggene i "Digital melankoli" ble opprinnelig publisert som blogginnlegg i den franske versjonen av Huffington Post. I 40 kapitler, som er korte og humoristiske, skriver forfatteren om sitt forhold til den digitale virkelighet - på godt og vondt. Blant annet kaller han de digitale hjelpemidlene sine som "proteser". For alle oss som mer eller mindre er flasket opp på gadget´s i den digitale tidsalder, er tematikken godt gjenkjennelig. Vi kjenner oss igjen i både gleden og avmakten over vår avhengighet til hjelpemidler vi aldri trodde at vi kom til å gjøre oss til venns med.

"Digital melankoli" er en tankevekkende, men fremfor alt humoristisk sommerbok om hvordan den digitale verden påvirker livene våre. Jeg likte likevel Compagnon´s forrige bok "En sommer med Montaigne" enda bedre, og opplevde nok kvaliteten over noen av kapitlene som litt varierende denne gangen. Men i 25-30 av de i alt 40 kapitlene i boka er Compagnon rett og slett glitrende, og det i seg selv gir et godt grunnlag for å anbefale boka! Boka er lettlest og passer godt som strandlektyre.

Her kan du lese resten av min bokanmeldelse.