Om få dager tar jeg en frakoblet periode på et par uker, så jeg blir ikke med i sluttspurten. Derfor skriver jeg ned noen tanker jeg har nå, etter å ha lest ut boka. Skal prøve å finne tråden igjen når jeg er tilbake i hverdagen.

«Jeg er et menneske, og intet menneskelig skal være meg fremmed.» Sitatet er velkjent og stammer fra den romerske komediedikteren Terents, som levde et par hundreår før vår tidsregning. Jo mer jeg leser av Bergljot Hobæk Haff, desto mer får jeg følelsen av at hun levde og skrev i samsvar med dette livsmottoet.

Det samme kan man neppe si om hovedpersonen i Renhetens pris. Oppvokst som han er blant munker, geistlige og lærde er han fullstendig uvitende om befolkningens skikker og uttrykksmåter, og alt det dagligdagse og folkelige han møter på sin veg, tolker han glatt som djevelens verk. Han har svært tidlig i livet besluttet å være seg sjøl nok, og avviser alt og alle som prøver å nærme seg på det menneskelige plan. Det er ikke lett å finne formildende trekk ved denne sjølrettferdige outsideren, men valget av hovedperson er mer eller mindre typisk for Hobæk Haff: Hun velger seg tapere og utstøtte – til og med slike som er utstøtt ut fra det de tror er egen fri vilje.

Desiderius er ingen sympatisk person. Ikke engang da han skjønner at han har lidd nederlag, tar han noe oppgjør med seg sjøl. Riktignok tyr han til ekstreme tiltak for å gjenopprette sin egen «renhet», men gir likevel aldri slipp på sin egen utilnærmelighet og menneskeforakt.

Denne boka leste jeg for mange år siden og likte den godt, delvis fordi selve historien var spennende, delvis fordi den tegnet et godt tidsbilde og ga rikelig anledning til sympatier og antipatier. Denne gangen har jeg prøvd å konsentrere meg om historien til Desiderius, og innser nå at det er denne skjebnen forfatteren har ønsket å formidle. Hva skjer med et begavet menneske som så å si fra fødselen av isolerer seg fra all menneskelig kontakt og sympati? Som har som sitt eneste mål å bli best på alle områder, uansett hvor mange han må tråkke på? Som trass i alle hint og advarsler tviholder på at det er han som har rett og alle de andre som er frafalne?

Det er ikke lett å mobilisere noen særlig sympati for inkvisitoren her, men jeg må innrømme at skildringen av livet hans fra fødsel til død har gjort et sterkt inntrykk. Han betaler en høy pris for å beholde illusjonen om renhet.

Når historien i tillegg er fortalt i et flytende og prikkfritt språk og med både humor og ironi, er jeg solgt. Sekser!

Takk, alle samlesere, for at dere stemte fram denne og ga meg muligheten til å lese den med nytt blikk! Jeg håper noen av dere kanskje har fattet interesse for en av våre mest særpregede nåtidsforfattere og vil lese mer av henne.

Jeg vet hvertfall om Nordens største bokhandel - nemlig Eldorado bokhandel i gamle Eldorado Kino sine lokaler i Oslo:
https://www.nrk.no/ostlandssendingen/nordens-storste-bokhandel-er-apnet-1.11237538

Teater konvertert til bokhandel Kan det være verdens fineste? Vet du om andre?

Boka ble med på hytta forrige helg. Med fravær av TV og mobildekning, var det perfekte forhold for ei god bok - og for ei bok! Jeg ble fullstendig fengslet, og leste den ut et par dager ut i uka. De bøkene jeg har lest av henne tidligere, har vært veldig forskjellige, men stort sett gode. Her virker det som om hun utfolder fortellergleden uten hemninger, og bruker alle knep og virkemidler for å holde på interessen. Og for min del fungerer det veldig godt. En del frampek gjør at det går an å skjønne mye av sammenhengen før den blir avslørt i klartekst, men samtidig har hun mange sidesprang og tvister underveis som overrasker.

Jeg lurer litt på om Desiderus egentlig angrer på det han har gjort. Det virker ikke som han har mye innlevelse og medfølelse med sine ofre i ettertid, heller. Jeg får en følelse av at han angrer mer fordi det har ødelagt hans krav til seg selv om renhet, enn av empati for ofrene. Det er mulig jeg drar for raske slutninger og har lest boka i for stort tempo, så jeg har ikke noen eksempler som underbygger dette. Som sagt, så er det bare en følelse jeg sitter igjen med. Er følelsesmessig avstumpethet den prisen han har betalt for sin kamp for renhet?

Uansett synes jeg dette var en lesefest! En spennende fortelling, lagt til en periode med viktige historiske hendelser. Religion som maktmiddel har, og har hatt, store konsekvenser. Jeg leste denne uka at etterkommerne av de jødene som ble kastet ut av Spania i 1492 nå kan få spansk statsborgerskap.

Var det ikke noe om at "skjønnlitteraturen lyver seg fram til sannheten"?

Og et Sandemose-sitat:
"En forfatter er en mann som ikke kan holde sine vrangforestillinger for seg selv".

For øvrig er jeg nå halvveis i Renhetens pris, og det virker som det er flere av karakterene som må betale en høy pris for sine tanker og handlinger. Men hvem betaler mest: "de rene" eller "de urene"? Er romanens tittel dekkende for innholdet?

Både historikere, og andre som studerer eldre kulturer, er uenige seg imellom om hvor mye vi kan forstå eller få innblikk i, når det gjelder deres tidsånd. Det finnes en egen gren som kalles mentalitetshistorie. Hvis jeg husker riktig, har det sitt sete blant filosofer i Frankrike.
Jeg for min del er nokså skeptisk til at vi kan forstå dem like godt som vi kan forstå oss selv. Men det er altså mitt ståsted.
Det andre temaet du reiser, vil jeg presisere som et spørsmål omkring hvorvidt en forfatter kan skrive troverdig om noe hun/han ikke har opplevd selv. Da snakker vi om nåtiden. Min mening er at vi har helt andre tilganger på stoff om vår egen tid, gjennom direkte observasjoner, og gjennom å samtale med andre mennesker. Hvis en kvinne vil skrive ut fra perspektivet til en gutt, kan hun oppsøke en eller flere gutter, snakke med dem om aktuelle situasjoner, få høre hva de mener, tenker, opplever, o.a. I tillegg til at hun direkte kan se om guttene smiler når de snakker om noe vanskelig, om de sloss på tull, og blir venner igjen, etc.
Det betyr ikke at alle forfattere er like gode. Noen har bedre innsikt enn andre. Noen er flinkere til å leve seg inn i hvordan andre har det, såkalt empatisk intelligens. De fleste forfattere/og personer kjenner sine svake og sterke sider. Ofte får man større forståelse for hvordan det er å være andre etter hvert som man blir eldre. Interessen for andre øker ofte også med alderen.
Jeg for min del foretrekker bøker hvor forfatteren skriver om noe han/hun har opplevd selv, eller eventuelt formidler opplevelser til andre familiemedlemmer, elever, pasienter, altså andregangs fortellere. Men så har jeg også vært veldig opptatt av såkalt sannhet, og virkelighet. Jeg har aldri lest Fantasy, heller ikke sett slike filmer, og kommer trolig aldri til å se i den retningen. Men jeg synes det er greit at andre har behov for ulike typer litteratur, som ikke faller i min smak.

Vel møtt til lesehelgen folkens :-)

Denne uken rakk jeg å krabbe meg videre i Metro 2033 av M. Glukhovsky mens jeg satt på offentlig transport til og fra jobb. Det blir nok en uke til med lesing om Moskva-metroens dystre dystopiske fremtidsplott. Godt er det, da jeg liker fortellingen så langt.

Som en oppfølger til forrige helgs lesehelg-tråd sentrert rundt matoppskrifter relatert til skjønnlitteratur, så byr jeg denne helgen på en annen vinkling innen temaet mat og litteratur.
- Har du hørt at Hemmingway, før han slo gjennom, var så raka fant at han jaktet duer i parken i Paris for å skaffe mat på bordet? Har du lurt på å om det å være vegetarianer har innvirkning på, eller angår, andre enn deg selv? "The important element isn’t whether a dish is real or imagined, but if food propels the narrative towards a bigger revelation about oneself or culture." Dette og mer skriver nemlig Carrie Mullins om i følgende artikkel:

https://electricliterature.com/fall-bounty-11-books-about-food-desire-35108e89abaa#.gfb4hvnxg

Med dette ønsker jeg dere en fortreffelig helg - gjerne med, men også uten, litterær føde :-)

I Spania hadde de jøder og maurere; i Finnmark hadde de samer. Begge steder innebar det skikker og tradisjoner som ikke gikk i takt med kristendommen, slik makthaverne tolket den, og som kunne smitte over på folket. Etter hvert ble jo alle slags avvik fra den slagne landeveg sett på med mistenksomhet og straffet på ymse vis. De fleste nasjoner har ei grum fortid å se tilbake på.

Det virker som du har hatt ei utbytterik reise i nordområdene!

Jeg er så enig i at det er best med et våkent og klart hode for å få med seg alt, og jeg er imponert over all kunnskapen forfatteren viser om middelalderen. Jeg er nesten halvveis jeg også, og gleder meg til fortsettelsen og løsning på mysteriene som dukker opp.

Det er ikkje ofte eg set meg til for å sjå på TV, men i kveld må eg nok gjere eit unntak. Filmen gjeng på NRK1 klokka 9 i kveld.

Fader Bartolomeo var en liten uanselig mann som liknet på en bonde, og jeg husker at jeg tenkte mitt allerede da jeg så ham komme tilsyne allerede øverst i alléen. Han var en ynkelig rytter med så korte ben at de strittet rett ut i luften til begge sider, sånn at han rullet faretruende hit og dit på ryggen av dyret.

Sitat s 52 - skildrar sognepresten som kjem til klosteret.( bortsett frå at ein bonde kan no vere så mangt, då...)
Har hatt ein liten stans i lesinga nokre dagar, men har tenkt å kose meg med boka no i helga. Tok med dette sitatet, synest det var svært så visuelt. Forfattaren skildrar godt miljøet, synest eg.

Etter å ha brukt appen en stund har jeg hatt mindre gode og veldig gode opplevelser og tenkte det var en idé å samle det her, både for diskusjonens del og for å dele erfaringer.

Har til nå hørt:

-Regnmakeren av John Grisham. Likte denne såpass godt at jeg i ettertid har lest (Svindleren) og hørt mer (Sycamore row), samt sett film baser på førstnevnte bok

-Mormor hilser og sier unnskyld - hørte ca en tredjedel før jeg gav opp. Ble aldri engasjert nok. At leserstemmen fikk meg til å føle meg som en femåring som ble lest nattahistorie for, hjalp ikke nevneverdig

-Barna fra toget. Ville nok likt den bedre om jeg leste den selv. Kan ikke helt forklare hvorfor. Kanskje var det igjen stemmen som ble litt barnlig på et vis. At leseren overhodet ikke kunne uttale engelsk var for så vidt mest underholdning, men i lengden ble det slitsom da en del tekst og ord sto på engelsk

-Sycamore row av John Grisham. Elsket den! Spenning og samtidig følelsesmessig engasjerende. Liker at det er humor og vittige replikker pakket inn i en ellers alvorlig og spennende thriller

-Kafka on the Shore. Lest på engelsk. helt FANTASTISK!!!! Både innholdsmessig, men også med tanke på opplesning. Forskjellige stemmer, skikkelig innlevelse, og ja.. Nesten som et hørespill. Gledet meg hver gang jeg skulle gå til og fra jobb og gikk ekstra turer i denne perioden, utelukkende for å høre på

Edit ::
Er nå ferdig med Murakamis Norwegian Wood og tror jaggu jeg har fått enda en favoritt. Fantastisk bok, og meget bra lest! Tror faktisk at denne topper Kafka on the Shore, da jeg stadig tenkte på denne boka selv når jeg ikke hørte på den, og fant enda flere anledninger enn før til å høre på lydbok-hver morgen mens jeg trakter kaffe, mens jeg vasker huset, henger opp klær, går omvei til jobb, løper, dupper i badekaret. Der jeg var, var også Norwegian Wood

Andre med gode og mindre gode erfaringer fra Storytel?

Kan denne snarveien være noe for oss når vi kommer så langt at vi skal i gang med Peer. Er det flere som kjenner boken?

Spania skilte seg fra andre områder ved at inkvisisjonen fra 1400-tallet var et statsanliggende (initiert av Ferdinand og Isabella) og ikke sprang ut fra kirkelige ønsker. Fra pavelig hold var det en viss motvilje mot å gi samtykke til slik statskirkelig virksomhet.

Dessuten var det visst ikke så vanlig at inkvisitorene beskjeftiget seg med "privatmoralske" affærer - hensikten var i hovedsak å renske ut jøder og muslimer. Hekseprosesser var det for eksempel svært få av før i seinere århundrer, både i Spania og ellers i Europa.

Men "vår mann" Desiderius er nok ekstra nidkjær i tjenesten; allerede tidlig i boka blir det jo klart at han ikke går av vegen for å intrigere seg til fordeler som kan fremme karrieren hans.

Godt journalistisk arbeid om følgene av den arabiske våren!

Sigurd Falkenberg Mikkelsen (f. 1975) har vært Midtøsten-korrespondent for NRK i perioden 2011-2016. "Arabisk høst" inneholder et utvalg av hans korrespondentbrev i denne perioden. Han og hans familie flyttet til Kairo i 2011, og den gangen besto familien av tre medlemmer. Da de reiste hjem i 2016, var de blitt en familie på fire.

Forfatterens formål med boka er å gi et bidrag til de dokumentariske vitnesbyrd som finnes om perioden etter at den arabiske våren var et faktum. Han medgir at de ikke er perfekte. Derimot er de personlige og sterkt preget av de voldsomme hendelsene han som NRK-korrespondent kom tett innpå i årene 2011-2016. Hvert av brevene har en innledning skrevet i ettertid, som setter dem i en større sammenheng. Brevene som sådan er ikke endret etter at de i sin tid ble publisert.

Den arabiske våren ble som kjent utløst ved at en grønnsaksselger i Tunisia - Mohamed Bouazizi- satte fyr på seg selv på slutten av 2010. Fortvilelse og avmakt lå bak. Dette ble starten på en kjedereaksjon som vi fremdeles ikke kjenner det endelige resultatet av. Det minner meg for øvrig om en bokanmeldelse der Adonis´ samtalebok "Vold og islam", som jeg selv har omtalt her på bloggen, ble kritisert. Bokanmelderen mente at Adonis var altfor kategorisk og negativ når han mente at den arabiske våren hadde feilet og er en katastrofe for folket. Dersom vi går tilbake til historiebøkene, ville dette også ha vært dommen fem-seks år etter den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet. Men til slutt - helt til slutt - gikk verden videre, og det i en forbedret utgave av seg selv. Alt håp er med andre ord ikke ute, selv om det ser dystert ut akkurat nå ...

Det er sterke vitnesbyrd forfatteren presenterer i denne boka. Det er historier om mennesker som forsøker å beholde sin egen verdighet og integritet, men som opplever myndighetsmisbruk, integritetskrenkelser og helseskadelig vold - i verste fall drap - når de ikke går med på ulovligheter. Det er historier om en brutalitet som vi vanskelig kan klare å forestille oss. Fordi korrespondentbrevene er så personlige, gir de langt mer enn "kliniske" fremstillinger av det som har skjedd. Selv sitter jeg med et brennende ønske om at forfatteren skal gjøre mer ut av det han har sett og opplevd som Midtøsten-korrespondent, og skrive en bredere anlagt bok der alle sammenhengene fremtrer mye tydeligere. Her er i alle fall stoff nok til atskillig mer enn disse bruddstykkene som vi får presentert i "Arabisk høst".

Boka er meget godt skrevet, og jeg ble sterkt berørt av å lese den. Dette er et solid stykke journalistisk arbeid av den typen jeg savner mer av i dagspressen, der det meste blir for overfladisk, lite nyansert og tabloidisert. At Sigurd Falkenberg Mikkelsen i tillegg tilfører historiene sine noe nært og menneskelig, er styrken ved denne boka, slik jeg ser det! Jeg har veldig sansen for måten han analyserer det han er vitne til, noe som selvsagt har sin bakgrunn i hvilket menneskesyn og verdigrunnlag han har. Han forsøker virkelig å forstå det han ser, men noen ganger må han erkjenne at det er utenfor hans - og vår - rekkevidde å fatte alt. Jeg er også full av beundring over at noen reiser ut i krigssoner for å rapportere det de ser, for det er på ingen måte risikofritt. Det er ikke først og fremst risikoen for bomber og flyangrep som er verst for krigsreportere og journalister. Derimot er det risikoen for kidnappinger og drap ... Slik har verden blitt ...

"Arabisk høst" er kanskje en av de viktigste bøkene innenfor denne sjangeren som utgis på norsk i høst! Les den!

Her er linken til min fullstendige bokanmeldelse på bloggen min.

Lesehelg!

• Der var den igjen, (lese-)helgen! Jeg er i ny jobb, med mye nytt å sette seg inn i, men gjør mitt beste for å hive meg på nett og opprettholde tråden når jeg kommer hjem. Bare dere har litt tålmodighet med når tråden legges ut, så er alt i orden :-)

Denne og neste ukes litterære lektyre vies, for min del, dystopien Metro 2033 av Dmitry Glukhovsky (jfr den dystopiske boksirkelen her på bokelskere). Jeg er godt i gang, men ikke kommet langt i denne mursteinen. Jeg ser frem til fortsettelsen da de tre første kapitlene inngir løfter om en spennende historie.

Trodde du at debatten ebok versus papirbok aldri har sett sin like i historien? - Det viser seg at man kan trekke enkelte paralleller til en strid ca 1900 år tilbake i tid: uenigheten om hvorvidt papyrusrullen var å foretrekke fremfor den nye codex'en (bøkenes forløper) kan du lese litt om her:

http://www.bbc.com/culture/story/20160822-the-mysterious-ancient-origins-of-the-book

Med dette ønskes en riktig fin helg til alle bokelskere!

Lesehelg!

Der var helgen igjen, og sannelig ligger det litt av en bunke bøker som skriker etter å bli lest her. Ikke bare nærmest velter de ut av for lengst overfylte hyller - de gir meg snev av dårlig samvittighet også . - "Hvor lenge skal vi stå på vent, lissom", uler de i nokså samstemt kor :-D

Først ut er Metro 2033 av russeren Dmitry Glukhovsky. Denne dystopier har fått mye oppmerksomhet internasjonalt og leses for tiden av den dystopiske lesesirkelen her på bokelskere. - Hiv deg med på lesingen om du vil. Vi har en egen tråd om romanen, men det hele er ganske så befriende uforpliktende.

For ikke så lenge siden snublet jeg over en tråd hvis boktips gjorde meg nysgjerrig. Litteraturjournalist Lucy Scoles forteller, i korte trekk, om glemte litterære skatter. - Kanskje noe for de mest nysgjerrige av oss? "Glemte mesterverk" har jo vært i vinden i det siste - jf f. eks. Stoner. Men romanene nevnt i artikkelen tror jeg ikke jeg har vært borti. Jeg lurer veldig på om her er en og annen "skatt" som raskt må inn på leselista mi. Fortell gjerne om du har lest/kjenner til noen av romanene hun nevner i denne artikkelen på bbc.com:

http://www.bbc.com/culture/story/20160718-ten-lost-books-you-should-read-now

Det tegner til å bli en fin helg med passe innslag av uteaktiviteter i godvær, kulturelle aktiviteter og, ikke minst, daffing! Det er ved sistnevnte, viktige, post at litteraturen/lesingen av Metro 2033 kommer inn :-)

Denne helgen slår jeg et slag for latskapen! Den er en genial grobunn for litterær utforskning.

Med dette ønsker jeg alle bokormer og andre en komfortabel og givende helg :-)

Jeg bare hever tråden og heier på lesesirkelen!

Håper på riktig mange deltakere - både gamle og nye!

Jeg er standhaftig og gjentar nominasjonen av Bergljot Hobæk Haffs Renhetens pris (for tredje gang, tror jeg det må være).

Slik er den omtalt i Bokklubben:

Renhetens pris ble utgitt første gang i 1992, og regnes av mange som Bergljot Hobæk Haffs aller sterkeste roman. Som så ofte henter Bergljot Hobæk Haff sitt stoff fra historien i denne romanen. Denne gangen er fortellingen ført i pennen av den spanske munken Desiderus, geistlig og inkvisitor på 1500-tallet. Desiderus beretter om et av sine første oppdrag i Inkvisisjonens tjeneste, da han som ung mann var besatt av tanken om å fremme Guds sak, om nødvendig med de mest bestialske midler. Saken dreier seg om den unge nonnen Beatrize som er mistenkt for å ha født Djevelens barn. En historie om forbudt kjærlighet, forbytting av barn, om fødsler i dølgsmål, dystre slott og onde mødre.

Haff var et unikum når det gjaldt språklig eleganse, person- og miljøskildringer.

Jeg vil foreslå Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson. Boka ble utgitt første gang i 1985 og er også filmatisert.
Boka er en oppvekstroman fra Gøteborg under andre verdenskrig.