Bokelskere.no

Anbefaler også Dvergen og Bøddelen av ham - en fantastisk forfatter! Disse er fort lest, men ikke fort glemt.

Mens jeg grubler, blar jeg tilbake og leser om igjen spredte avsnitt, som sender meg ut på oppdagerferd. Her er for eksempel musikken som fikk Simon/Himi/Clare/Haimona til å danse - i hans tilfelle framført på en skramlete spilledåse. Og det er denne musikken som feier inn over Kerewin idet hun er på vei tilbake til livet.

Hvilken leseutfordring for 2016 har du? - Noen spesiell liste/krav? Du sier jo at du har hatt stor nytte av utfordringen; har du lyst til å fortelle oss bokelskere hvorfor du gir deg selv en sånn utfordring (igjen)?

Tusen takk for ros :-) Jeg har dessverre ikke mye tid til å lese og skrive innlegg på Bokelskere; fredags-lesehelg-innlegget mitt må vanligvis tas på sparket. Jeg håper at bokelskerne opplever at den tråden er samlende, inkluderende, raus, informerende og, ikke minst, oppmuntrende.

:-)

Jordskjelv på New Zealand i dag, og i stykket eg las i boka i dag så var det pinadø jordskjelv der også. Snodig samantreff.

Kerewin og Joe i ruinene av sine liv. Kerewin lar gitaren spille ett musikkstykke"igjen og igjen den natten, som om hun har glemt hele sitt øvrige repertoar."

Han skal huske den i månedene som kommer, spille den så ofte i sitt
sinn at neste gang han griper en gitar, skal fingrene falle inn i den
melodien uten at det var meningen.

Oversetterne er erfarne og anerkjente, ekteparet Risvik. Ut fra bare litt blaing i både originalen og norsk utgave ser det ut til at de har gjort en god jobb med denne boka, altså med dette unntaket!

Ja, dette har i sannhet vært en begivenhetsrik uke - og det blir utrolig spennende å se hvordan USA som samfunn kommer til å utvikle seg framover.

Du er så flink til å finne interessante lenker, Krira! Nå ble jeg avledet fra å skrive svar til deg her, for jeg måtte lese lenker og kommentarer, google litt, og forskjellig. Ser at jeg bare har lest noen få av bøkene på american-dream-lista, og det er veldig mange der jeg nå fikk lyst til å lese.

Boka jeg leser denne helga handler også om politikk, men på helt andre sida av jorda i forhold til USA. Nå er det Jesper Bengtssons 'En kamp for frihet', en biografi om Aung San Suu Kyi, og hennes politiske kamp i Burma, jeg er i gang med. Den bør jo bli interessant.

Etter denne har jeg to bøker igjen før jeg har fullført leseutfordringen for 2016. Jeg medgir at det begynner å røyne på nå - jeg begynner å glede meg til å ha fullført. Jeg har oppdaget mange forfattere som har vært nye for meg, og fått utfordret meg selv på sjangere jeg vanligvis ikke leser mye av. Og jeg har lest utrolig mye bra! Så sånn sett har jeg hatt stor nytte og glede av å hive meg på en sånn utfordring.

Men nå begynner jeg å bli lei, og gleder meg til å bare velge bøker ut fra genuin leselyst :-)

Ønsker dere alle en riktig god helg :-)

Så er det lesehelg!

De siste dager har budt på mer spenning og overraskelse enn mange hadde forventet; amerikanerne har gjort sitt valg. Til tross for at Clinton fikk flest stemmer, så bidrar det gamle valgsystemet til at hun likevel ikke blir USA's neste president. Det gjenstår å se om Donald kan blåse liv i den amerikanske drømmen, og at den blir noe mer enn bare en drøm.

I følge The Economist, Washington Post og Jens Stoltenberg m.fl. så er det i Norge vi finner virkelighetsversjonen av den amerikanske drømmen - noe også journalisten Ann Jones skriver om her: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Etter-at-jeg-bodde-i-Norge_-foltes-USA-som-bakvendtland-Her-er-grunnen--Journalist-Ann-Jones-9872b.html.

Blir det for mye for amerikanerne, så kan de eventuelt emigrere til Ringerike: http://www.emigrateme.com/. Eller de kan trøste seg med å lese om den amerikanske drømmen i skjønnlitteraturen: https://www.goodreads.com/shelf/show/american-dream

Lesemessig er jeg i innspurten på lydbokversjonen av Dangerous Lady (M. Cole) og har blitt godt underholdt av sagaen om en mafiøs London-families liv og levnet. Det spørs om jeg så går i gang med å lytte til oppfølgeren, Maura's Game. Jeg har så vidt begynt på Marit Eikemos Samtidsruinar; det er på tide å lese god norsk samtidslitteratur igjen.

Riktig god helg til alle bokelskere! :-)

Du skal ha takk for researchen - så slipper vi andre å fomle med wiki-oppslag når vi kommer så langt.

Det er vel et kjent fenomen at barn knytter seg sterkt til omsorgspersonene sine, uansett om de i våre øyne svikter på vesentlige områder. Jf. barnas lojalitet til foreldrene i barnevernssaker, der det helt åpenbart foreligger grov omsorgssvikt.

Jeg er enig med deg: Andre gangs lesing suger meg like sterkt inn i romanen som sist. Og både Joe, Kerewin og Simon framstår som "likandes" folk, trass i usympatiske og merkverdige trekk.

Eg har også hatt litt trøbbel med å få geografien til å henge ihop.

Forøvrig blir det eit og anna wikipedia-oppslag innimellom. Dagens oppslag kom etter at det på side 428 nemnast eit fotografi av nokon med namn Michale Joseph Savage, og på ein måte som antyder at alle bør vite kven det er. Vel, eg visste det ikkje, men etter å ha kika litt på wikipedia-oppslaget forstår eg at dei fleste i New Zealand kjenner til mannen.

Jeg er enig at boka er dyster, grov barnemishandling og fyllekuler er ikke oppbyggende. Boka gjorde likevel like stort inntrykk på meg denne gangen som når jeg leste den for nærmere 30 år sia. Godt (men ikke helt enkelt!) komponert og skrevet.

Alle tre hovedpersonene har en bakgrunn som vi får vite bare noe om, men det er tydelig at de sliter med tidligere minner alle tre. Det er fascinerende at det går an å få sympati med Joe, men jeg synes det er troverdig at Simon, tross alt, også er svært knyttet til han. Men dette er langt unna mitt fagområde, så om det kunne vært slik i virkeligheten veit jeg ikke?

Og i siste del av boka blir det jo et visst håp om bedre tider!

Eg forstod lite og inkje av prologen, det er nok lurt som du seier å lese den på nytt etter kvart.

Forøvrig har eg lest litt om Keri Hulme i kveld, og ho har stadfesta at det bur mykje av forfattaren i hovudpersonen i boka, Kerewin er ein slags ynskje-versjon av Keri. Artig også å lese at forfattaren store deler av året lever eit slags eremittliv ved kysten, ikkje ulikt det Kerewin legg opp til.

Og noko heilt anna; skulle skriftstorleiken på papirboka brått endre seg, så kan det skuldast at ein har mista taket i boka medan ein ligg på ryggen og les.

Her er en bok som er helt etter mitt hode. Boka gir informasjon som er helt unødvendig i dagens samfunn, dette er ting som vi overhode ikke bør vite noe om. MEN....dette er krydderet som gir den helt spesielle spissen på det vi leser. Her er det masse kunnskap jeg aldri har hørt om, og også en god del som er litt kjent fra før. Som frimerkesamler, glad i litteratur og historie/ kultur er det her en mengde å glede seg over. Som tidligere samfunnsfaglærer ergrer jeg meg over at ikke boka kom for mange år siden. Slik kunnskap som dette elsket jeg å formidle og det var også noe de fleste av mine elever satte pris på. Ser boka også litt i sammenheng med boka Atlas over fjerne øyer.
Jeg har ennå ikke lest boka, bare bladd litt og lest litt her og der. Det er ikke så mange her på forumet som har boka, men jeg håper på litt respons like vel.

Hei! Jeg kom akkurat hjem fra en tur i 'spøkelsesskogen', hvor det var skikkelig Halloween stemning. Røyk, lyssetting og "spøkelser" som lå gjemt i skogen, trolsk stemning. Moro for både store og små:)

På lesefronten har jeg akkurat begynt på Boy av Roald Dahl, det blir min selvbiografi bok i leseutfordringen. Foreløpig veldig bra, som alt annet av han. For øvrig har det vært en bra helg på bokfronten. Det var posesalg på biblioteket i går, så da endte jeg med masse fine titler til den nette sum av 25 kr, bla. godbiter som Isabel Allende, Toni Morrison, Sylvia Plath og trilogien til Bjørg Vik. I tillegg var jeg på loppemarked i nabolaget forrige helg hvor jeg fikk tak i neste hele Finnskogserien og tatertrilogien til Britt Karin Larsen, som jeg har hørt mye fint om her inne. Så nå har jeg mye å glede meg til:)

Fin søndagskveld til alle:)

Jeg ser du har mye bra på "skal lese"-lista di, så da er det vel OK å starte der?
Det ser ut til at du liker best krim og serielitteratur, så slikt regner jeg med du finner fram til sjøl. Her er mine forslag hvis det er slik at du vil prøve deg på litt ukjente sjangrer.

Harper Lee: Drep ikke en sangfugl
Gert Nygårdshaug: Mengele Zoo (Må helst suppleres med resten av trilogien: Himmelblomsttreet og
Afrodites basseng)
John Irving: Garps bok
Joyce Carol Oates: Graverens datter
Arto Paasilinna: Harens år
Herbjørg Wassmo: Dinas bok
John Steinbeck: Om mus og menn

For øvrig kan jeg sterkt anbefale de fleste av Lillevis forslag. Lykke til med leseåret 2017!

Det er litt vanskelig å anbefale når jeg vet såpass lite om hva du liker. Men her er mine tips!

Ser du har Britt Karin Larsen på ønskelisten din og benytter anledningen til å slå et slag for henne, både bøkene om Finnskogfolket og Tatertrilogien. Gripende gode og velskrevne alle sammen. Jeg har skrevet noen tanker om Tatertrilogien her.

Jeg ser at du også har en annen av mine favorittforfattere i hyllene dine, José Saramago. Vil kanskje anbefale deg å begynne med En flåte av stein eller Beleiringen av Lisboa. Ikke la deg skremme av Saramagos særegne skrivestil (fravær av punktum), du kommer fort inn i det.

Du har også Ifølge Pereira, som Monica anbefaler deg. Den har jeg nettopp lest etter hennes anbefaling. Velskrevet og med et eget driv over seg.

Av norske forfattere setter jeg Johan Falkberget høyt. For eksempel Den fjerde nattevakt.

Jeg er forresten nesten i mål med Betty Smiths Det vokser et tre i Brooklyn - en bok jeg har fått anbefalt her og ikke nøler med å anbefale videre!

Lykke til!

Og la oss gjerne høre hvordan det går :-)

Jeg ser at du har mange av bøkene og forfatterne jeg ville anbefale deg i bokhyllene dine her på Bokelskere, bla. Günter Grass, Georges Perec, Dostojevskij, Ishiguro, Miguel de Cervantes Saavedra, Joyce Carol Oates og José Saramago. Men det er jo så mange gode forfattere og fine bøker, og jeg anbefaler deg på det varmeste å lese noen av disse:

Infinite Jest av den amerikanske forfatteren David Foster Wallace (1962–2008).

Jesus' Son en novellesamling av den amerikanske forfatteren Denis Johnson (1949–). Har skrevet litt om den her på bokelskere.

En av trilogiene til den kanadiske forfatteren Robertson Davis (1913–1995) – The Salterton Trilogy, The Deptford Trilogy eller The Cornish Trilogy – de er fantastiske alle tre!

En av bøkene til den fantastisk amerikansk forfatteren John Fante (1909-1983). Den mest kjente romanen hans er vel Wait Until Spring, Bandini (1938) (norsk tittel: Vent til våren, Bandini). Jeg synes Dreams from Bunker Hill (1982) og The Road to Los Angeles (1985 og altså utgitt posthumt), er vel så bra.

Historien av den italienske forfatteren Elsa Morante (1912-1985).

En av de tidlige romanene til den australske forfatteren Peter Carey (1943–), enten Tax Inspector eller Illywacker. Carey har vunnet Booker-prisen to ganger, riktignok for senere utgivelser. samt vært med på å skrive filmmanus til Wim Wenders filmer Until the End of the World og Bliss . Har lest mye av ham og synes de første er best.

Noe av Stig Sæterbakken (1966-2012). Han skrev etter min mening fantastisk godt og særegent. Av romanene hans er min favoritt S-trilogien, som består av Siamesisk (1997), Selvbeherskelse (1998) og Sauermugg (1999). Han skrev også essay, og samlingene jeg liker best er Dirty Things (2010) og Ikke noe av dette handler om meg selvbiografiske notater (2016).

Henri Duchemin and His Shadows av den franske forfatteren Emmanuel Bove (1898–1945). Den foreligger også på norsk med tittelen Mine venner. Fantastisk sterk og original novellesamling om ensomhet.

Noe av den italienske forfatteren (1943–2012) Antonio Tabucchi. Ser du har min favoritt av ham, Ifølge Pereira, i hylla, men hva med hans Fernando Pessoas tre siste dager?

Til slutt sjanser jeg på å anbefale trilogien Orbitor av den rumensk forfatteren Mircea Cartarescu (1956–). Den består av Orbitor venstre vinge, Orbitor kroppen og Orbitor høyre vinge. Når jeg skriver «sjanser på», skyldes det at jeg foreløpig bare har lest den første, fordi den var så bra at jeg sparer på de to siste.

Håper du finner noe her som frister og at det i så fall faller i smak :-)

Jeg har så vidt startet på min gjenlesing av boka, nå i engelskspråklig original. Tenkte at jeg innimellom skulle sjekke litt mot den norske boka fra 1986, som jeg utrolig nok fant i bokhylla.

Jeg ser da at et skip i diktet på s. 21 er blitt til "Strebern". I originalen heter det "Endeavour". For å beholde koblinga til New Zealandsk historie burde trolig dette egennavnet ikke blitt oversatt?

Bok to har akkurat kommet på norsk. Og ja, Libya var nok noe for seg selv...