Jeg har alltid vært glad i gode titler. Her er ti stykker jeg synes er mer enn sedvanlig gode.
Synes denne boka var veldig artig, og med en god del velrettede spark til amerikansk media. Puslespillbitene faller på plass etterhvert, samtidig som man som voksen har vondt av Vernon når man forstår ting han ikke forstår selv. Finalen er fantastisk!
Jeg tenker på at denne nettsiden er genial.
"Om du kjøper, stel eller låner henne er mindre viktig. Berre les henne," Pål Bakka i Dag og Tid.
Jeg hadde problemer med å komme meg gjennom denne boka, fordi jeg synes Jarle Klepp oppfører seg som en stor tosk. Heldigvis tar han til vettet etter hvert. Likevel er jeg hekta, og blir nødt til å følge Jarle Klepp videre. Jeg er stor fan av Renberg; jeg liker stilen hans, og ikke minst humoren hans.
For en gangs skyld var filmen bedre enn boka. Grunnen til det er ganske enkel: Jack Nicholson & Stanley Kubrick!
Husker jeg var ganske deppa da jeg påbegynte denne boka. Etter noen sider var det glemt. Lå på sofaen og lo høyt mang en gang. Noe så sjeldent som humor i sci-fi! Har også sett den som TV-serie og spillefilm, og det er IKKE morsomt.
To ulver, en katt, en gris, noen leoparder og et dyr som man har brukt to tusen år på å diskutere hva er.
Ahhhh, dette har vært en fornøyelse. Boka er bisarr og jeg har aldri lest noe lignende. Midt i absurditeter og utenkelige hendelser, klarer Murakami å berøre og røre leseren. Fantastisk. Anbefales!
Jeg liker så godt streken hennes og snerten hennes. Dranger gir oss åpen dør inn i livet hennes, og jeg liker alle betraktningene i tegneserieform. Deilig med nok en tegnet roman! Her er mer å la seg inspirere av: Joanna Rubin Dranger
Jeg er en smule misunnelig på bokprisene i Sverige. Har nettopp vært på Bok&Bibliotek i Gøteborg, og gang på gang ble jeg sjokkert over hvor lite ei bok kosta. Er det kun eierforholdene i bokbransjen som gjør dette? Færre eller annerledes bransjeavtaler?
Høres kjent ut. Da jeg var ferdig med den, gikk jeg rett ned til min 15 åring og holdt en kondomogjegvilikkeblifarmorpå10årtale. Så snudde jeg på hælen og lot ham sitte der som et spørsmålstegn. For at budskapet skulle synke inn.
En bok med handlingsforløp på sju timer, lest på omtrent sju timer. Heftig, intenst, utfordrende og engasjerende. I likhet med "Mannen som elsket Yngve" og "Kompani Orheim" ble jeg sittende igjen å spole tilbake i min egen livshistorie, og den opplevelsen er noe av det jeg liker aller best med Jarle Klepp. På en måte er han litt min!
Den svært så interessante "Manifestdebatten" som pågår i Sverige - kort oppsummert i bloggen min: http://boklesebloggen.blogspot.com/2009/09/kva-vil-vi-lese-det-neste-tiaret.html - har også sitt utgangspunkt i eit ønske om forteljingar, i tradisjonen etter dei store forteljarane. Manifesta i seg sjølv er interessant lesning i denne samanheng. Det begynte med "Manifest för et nytt litterärt descennium": http://www.dn.se/dnbok/manifest-for-ett-nytt-litterart-decennium-1.935839 som blei svart med "Manifest för en olovlig litteratur" http://www.dn.se/dnbok/manifest-for-en-olovlig-litteratur-1.938468 og tilslutt har ei tredje gruppe skrive "Lesaranes manifest" http://www.dn.se/dnbok/annika-koldenius-nina-frid-manifestdebatten-1.945977
(Eg skal kurse meg sjølv i denne hyperlinkinga ein anna dag).
Liker godt referansen til Thomas Mann: “A writer,” said Mann, “is a person for whom writing is more difficult than for other people.”
Denne leste jeg ca hver dag i et halvt år for sønnen min når han skulle legge seg, et knallfint rituale og en fin avslutning på dagen.
Irritasjonen over urealistiske karakterar og uviljen til å følge dei utfor stupet tok overhånd, så eg gav opp denne boka. Makan til hav mellom kvaliteten på denne boka og Balansekunst...! Mulig eg hadde litt høge forventningar...
FOR et nydelig språk!! Det både understreker og forsterker på en forbilledlig måte hovedpersonens både vesen og kvaler. Filmen er ikke så verste den heller - men boka er uovertruffen, både trist og vakker på en gang.
Parfymen slo meg helt ut når jeg leste den i -88, totalt fascinerende og overumplende. Men denne lille boken er ikke så dum den heller, fin barndomsskildring, morsom, men med et mørke liggende på lur. Hvorfor skrev han aldri noe mer?
Undset har jeg - skam! - aldri lest, men Duun og Falkberget skal jeg slåss for til jeg ligger der ti fot under, jeg synes Medmenneske-trilogien er et monumentalt bra verk i norsk litteratur, det samme gjelder Mennesket og maktene (Juvikfolket har jeg ennå ikke lest). Falkberget er også svinbra, synes jeg, Den fjerde nattevakt og Ann-Magritt, for eksempel. Begge disse, Duun og Falkberget, synes jeg er mye større enn Hamsun. De har noe bly i føttene sine, disse forfatterne, det kan være sant, men denne perioden er en god tid for norsk litteratur. Uppdal - jeg har lest ham, men kan ikke si noe om det, kjenner jeg. Så ta deg en tur innom Duun igjen, en dag du kjenner at du tåler mørket.