Bokelskere.no

Det er no over eit år sidan eg las denne boka, og den sit framleis godt igjen inni meg. Av dei femti bøkene eg las i fjor er det denne eg hugser best og som eg framleis tenker tilbake på i ettertid. Den var sår og fin, full av kjensler. Vi følgjer houvedpersonen, som også er forfattaren, gjennom oppveksten med to stykk foreldre av ein sjeldan sort. Alkoholproblem, avhengighet, arbeidsledighet, kriminalitet og fattigdom preger den vesle familien i stor grad. Dei flyttar frå plass til plass, dei har oppturar som gjer borna håp og påfølgande nedturar som knekker dei. Vi får sjå korleis forholda mellom karakterane utveklar seg etterkvart som hovedpersonen vert eldre og skjøner meir av kva foreldrene faktisk driv på med. Til tross for alt det vonde og for sinnet og skammen knytta til familien sin, er det utan tvil enormt mykje kjærleik også her. Nei ... dette er rett og slett ei bok som berre må lesast!! Den er basert på ein sann historie, og det merkes! Enkelte av situasjonane er såpass absurde at det neppe ville kunne blitt dikta opp av sjølv den mest kreative personen,

Cora er slave på en bomullsplantasje i Georgia. Hun er 16 år. Da Cora bare var en jentunge rømte moren, og forlot Cora i plantasjehelvetet.
Coras venn Caesar, spør om de to skal våge det samme. Flykte fra en hverdag full av frykt og endeløst slaveri.
Caesar har kontakter i den hemmelige, underjordiske jernbanen.
Jernbanen er deres vei ut av slaveriet, og etter nøye overveielse, går Cora med på Caesars forslag.
I hælene har de den nådeløse slavefangeren, Ridgeway, og han lykkes nesten alltid i å spore opp rømte slaver...

Sterk bok!

Vinner av Pulitzerprisen 2017.

Boken ble en skuffelse for meg. Kanskje fordi den er så mye diskutert og allment likt, men også fordi temaet i utgangspunktet intereserte meg. Jeg var ikke forberedt på skrivestilen. Alle gjentagelsene, hoppingen i tid uten avklaring, uanmeldte personer jeg brukte lang tid på å finne ut hvem var og hvilken relasjonen de hadde til Bergljot. Lange, vanskelige ord og lange setninger som gjorde at jeg mistet både pusten, leseflyten og sammenhengen. Denne romanen var full av de litterære virkemidlene jeg ikke er spesielt glad i.

Likevel leste jeg ferdig romanen. Det var et eller annet ved den. Kanskje Bergljots smerte og hennes depresjon og angst, som var så sår, så dyp og så flott forklart. Jeg kunne godt ha sluppet de uendelige repetisjonene, men mange av metaforene og forklaringene var vakre.

Les den. Ikke les den. Lik den. Mislik den. Dette er en bok som kan vippe begge veier. For selv om jeg ikke ble spesielt positivt innstilt til den hadde den noen øyeblikk som traff meg rett i sjela.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Arv og miljø

For en fantastisk historieforteller Picoult er!!! Det er en fryd, som alltid og det engasjerer, rører og glemmes ikke så lett det denne dama formidler....

Denne historien er basert på skolemassakeren i Columbine i USA, hendelsesforløpet er iallefall ganske likt, men i historien til Picoult er det mobbing som står sentral. Hva som skjer når mobbing utarter seg og ingen griper inn, når dette pågår i årevis og fører til at livet blir uutholdelig for hovedpersonen Peter. Han blir ydmyket på alle tenkelige vis, både psykisk og fysisk, han prøver å formidle dette, men blir ikke tatt på alvor og mobbingen eskallerer,,,han er jo sladrehank. Kjente jeg var tilbake i skoledagene og det var mange kjente situasjoner for de fleste, mobbing er jo ikke noe ukjent for de fleste av oss. Man tier stille for å slippe unna for en liten stund, være inne i "varmen", selv om man synes det er helt feil og får dårlig samvittighet etterpå. Her dras jo mobbingen utrolig langt og er heldigvis ikke dagligdags, men sikkert kjent for mange dette også, dessverre.....

Kjenner at denne boka gjør noe med meg, den går litt i kropper og føler meg trist over at noen mennesker er så onde og slemme mot hverandre og at det å skille seg ut fra mengden skal straffes på en slik måte.....men les denne, den er verdt det....bøker som disse gjør at jeg elsker å lese....anbefales på det varmeste...

Mengele Zoo - Gert Nygårdshaug

Dette er en bok jeg burde like. en bok jeg skal like, sånn er det bare, etter all den gode kritikken den har fått. Slik er det ikke.

Historien er god den, men jeg blir ikke revet med i handlingen. Jeg har null problem med å legge vekk boken, og jeg blir litt utålmodig når det går som tregest.

Budskapet i boka er bra, men dessverre blir teksten litt for lang og litt for dratt ut på feil steder for min del.

Jeg slukte boka på bare noen få dager. Klarte nesten ikke å legge den fra meg.
Men er enig i at det er mye å fordøye. Og særlig det med koranundervisninga er svært betenkelig. At døtrene begynte å dekke seg til og etter hvert ble så ekstremt religiøse, så religiøse at de kritiserte sine egne familiemedlemmer for å ikke være religiøse nok, burde ha gitt foreldrene og omgivelsene noen hint om hva som var i ferd med å skje.

Sjelden jeg leser bøker av typen "dokumentar", men i mangel av noe annet fant jeg denne som u-lest i bokhyllen min. Husker ikke engang at jeg hadde kjøpt den.
Men for et funn!
Åsne skriver meget godt, det vet vi jo. Nøkternt, saklig og presist. Dette er en form jeg synes passer ekstra godt for denne sjangeren. Her skal fakta tale sin egen historie. Sminke hører prosaen til.
Og i denne boka finnes det ikke mye "sminke". Ja, jeg må nesten beundre henne for ikke å la følelsene "løpe løpsk", med så mye dramatikk, ikke minst på det sivile plan, som hun her blir vitne til.
Ja, til tider er det rett og slett rystende det hun beskriver. Om sivilbefolkningens lidelser. Om
krigens tilfeldige spill med liv, død og lemlestelser.
Mye av boka dreier seg om livet i Bagdad og hvordan Saddams regime forbereder seg til krig, det vil si; hvordan de i sin suverenitet skal ydmyke og jage Bush og hans inkompetente soldater så langt ut i ørkenen at de ikke engang finner veien hjem igjen...
Bath partiets propaganda apparat kjenner ingen grenser. Åsne og hennes journalist kolleger fotfølges rundt til de utvalgte severdigheter, godkjent av Mr. Saddam og hans informasjonsministerie.
Men Åsne vil mer. Hun vil under huden på befolkningen. Hva tenker de egentlig? Er virkelig Saddam kongenes konge, alle Irakeres redningsmann og venn?
Lett er det ikke å holde en "fri" samtale med en tilfeldig sivil Iraker, og de er alle, så og si uten unntak, fryktsom bundet til de offisielle "sannheter".
Når krigen går mot sin uvegerlige begynnelse tar de fleste journalistene fornuften fatt, og finner en vei ut av landet. Åsne har sine kvaler, men uten å røpe for mye, vil jeg si at hun her også utviser et mot det står høy respekt av.
Boka er ikke bare en meget lærerik, informativ og rystende beretning om krigen i Irak, men den gir oss også et godt bilde av de utfordringer det må være å få et land uten lederskap fote igjen. Var det verd en krig å avsette Saddam?

En mesterlig godt skrevet dokumentar og en klar 6'er!

Det eneste jeg kan si etter å ha lest denne boken er at jeg er sjeleglad jeg ikke er barn av en kinesisk mor!

Noe av det mest kjedeligste jeg har lest på lenge. Bortkastet tid og penger.

Perry er heldig, sier Besta. Selv om noen kaller ham tilbakestående, stemmer ikke det. Perry har nemlig 76 i IQ. Tilbakestående har under 75. Heldig der altså.

De andre i Perrys familie, er ikke like greie mot Perry som Besta, og da uhellet er ute, blir det noe ugreit. Heldigvis har Perry gode kolleger, og så vinner han plutselig 12 millioner dollar i delstatslotteriet. Heldige Perry.

Rørende historie med en god dose humor.

En fantastisk bok etter min mening! Jeg ble virkelig grepet av denne boken. Den var både spennende, rørende og morsom. Mens jeg enkelte steder var rørt til tårer av triste skjebner og urettferdighet, kunne jeg andre steder ta meg selv i å le høyt av vittige sitater og beskrivelser. Denne romanen er uten tvil å anbefale!

En original fortelling fra annen verdenskrig. Fortellerstemmen, døden, skaper en distanse til hovedpersonene i boken, som for min del gjør at terskelen for å leve seg inn i fortellingen blir noe høyere. Ellers inneholder boken alt. Til slutt står jeg igjen med at hovedbudskapet er å leve mens man kan, og være glad for det man har selv om det ikke er så mye.

Doña Maria og Drømmehjerte er to flotte romaner hvor handlingen er relatert til Cuba.
Liker måten Cecilia skriver på - hun klarer å gjøre bøkene både lærerike og spennende.

Litt for inngående om predikantlivet i starten av boka, men den tar seg opp etterhvert.

Denne bør alle lese, den har ALT ! Sinnsyk bra humor, god historie, tårer kom på slutten..man blir så glad i Ove etterhvert <3
Filmen anbefales forøvrig også på det varmeste, lo og gråt om hverandre .