"Hvor glad er du i meg?"
"Min kjærlighet er like stor som havet og alle dets fisker. Like stor som himmelen og alle dens fugler. Like stor som jorden og alle dens trær."
Den riktige bok er en havegrind
til et land du får skjenket som gave.
For enhver står den åpen!
Enhver kan gå inn
og bli gjest i en eventyrhave.
De skjønneste planter,
hvis blomster er ord,
står stille og gror her i haven.
Her er det bokstavenes trollmenn bor,
og svinger med ord-tryllestaven.
En bok er en rikdom,
en bok er en venn,
og kan vel ditt vennskap fortjene,
for han som har lært seg å lese i den,
blir aldri på jorden alene.
André Bjerke (1918 – 1985), Samlede Dikt
Lydbok i bevegelse er ganske grei ting, da får en gjort ting, men samtidig har en tid å lytte og få med seg en bok, veldig fin måte å få bli ferdig med en bok med. Gøy med å finne en bok som ellers har vært mye ut av biblioteket.
Håper du får en god helg og ja det ser ut som godt vær her i hvert fall :)
Når det gjelder Markens grøde har jeg faktisk lest fra den i en begravelse, etter ønske fra den avdøde. Han var kommunist, ateist og ville egentlig ikke ha en begravelse. Men for å tekkes familien gikk han med på at det skulle være en begravelse - men uten prest og med utdrag fra favorittboken Markens grøde som dagens tekst. En ellers bitter mann klarte å skille mellom en Hamsun som han foraktet og det mesterverket han skapte. Han var en krigshelt som takket nei til medaljer, et sammensatt og spennende menneske, jeg er stolt og beæret over å ha introdusert Isak til en fullsatt kirke (for det ble det!) til ære for ham.
Beste bok-avstemningen ble avsluttet 15. mars 2022 ved midnatt.
Flest stemmer og klar vinner:
Markens grøde (1917) — Knut Hamsun
På delt annen plass kom:
1Q84 (2009-10) — Haruki Murakami
Hundre års ensomhet (1967) — Gabriel Garcia Márquez
Mengele zoo (1989) — Gert Nygårdshaug
Nattens brød (1940-59) — Johan Falkberget
To the Lighthouse / Til fyret (1927) — Virginia Woolf
Verden av i går (1941) — Stefan Zweig
(Utgivelsesdato for originalutgave; norsk oversettelse kan ha kommet ut flere år seinere).
En varm takk til alle som foreslo bøker og stemte over kandidater til beste bok siste 125 år.
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?
Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!
Arnulf Øverland, -1937-
Hva krigen kan gjøre med sjelslivet, med tankene og følelsene, er det ingen av dem som tenker over.
Dette var så fint å lese en adventsmorgen!
ALT DET SOM SKINNER
av Anne Grete Preus
Det skinner av engler og hyrder på marken
Av konger og folk der, en far og en mor
Det skinner av barnet som kom hit med håpet
om å forbinde himmel og jord
Det skinner av henne som står på et hjørne
i altfor tynn kjole og fryser seg blå
Av gutten på åtte som ber gode makter
sikre ham gaven han håper å få
Alt det som skinner
er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
Med alt det vi er
og alt vi har hatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt
Det skinner av han som vil feire alene
og syns det gjør godt med litt høytid i blant
Og henne som synger mens tårene triller
Deilig er jorden, selv om det ikke kjenns sant
Det skinner i blokker og hus i desember
Av blankpusset glede for alt som skal skje
Av ivrige hender og alt som skal rekkes
før klokkene ringer og folk setter seg ned
Alt det som skinner
er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
Med alt det vi er
og alt vi har hatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt
Det skinner av blanke blikk i desember
Av ensomhet i de fulleste rom
Av hemmeligheter som brenner i hjertet
Av en for mye og en stol som står tom
Det skinner av en i en juletom gate
Og i minnenes land nå med høytid og fri
Av henne som har sin første jul i Norge
Av det vi har fått og det vi fikk gi
Alt det som skinner
er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
Med alt det vi er
og alt vi har hatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt
Tusen takk for det :). Det hørtes ut som et smart mål :). Så utrolig stillig det om du forteller om Hamsun. Fint at romanen kan glede deg, ingenting er bedre enn det. Håper du får en god søndag :)
Barn som krenkes, slutter ikke å elske sine foreldre, lærte jeg. De slutter å elske seg selv
Noen ganger
sier vi de viktigste tingene
når vi er stille; ord
som bare er hørbare for de
som virkelig lytter
Stein-Roger Olsen
På en del campingplasser er tilgangen til nettet ganske dårlig. Derfor skriver jeg dette for andre gang :-) Leste boka Minnesota og Støvet av Kjartan Hjulstad på to dager. Fint å sitte ute og lese om kvelden - om da ikke en hissig sverm med knott ødelegger moroa...
Et haiku-dikt inspirert av lyset på Stadtlandet og havet der ute:
hav møter himmel
møter hav
men hvor?
Fortsatt god ferie alle som sysler med det, eller jobber sommeren gjennom :-)
Flott at du har varslet og gitt beskjed. Jeg holder på med å slette brukerne som er innvolvert i dette.
Pussig observasjon i dag: Nyutgitt bok har på få timer fått fem-seks omtaler fra "bokelskere" som kun har den aktuelle boka i "samlingene" sine, og som har vært medlemmer i mindre enn et døgn. Alle med terningkast 6. Bokelskere kan brukes (misbrukes?) til så mangt. eller er jeg i ferd med å bli en konspirasjonsteoretiker?
Ærlig talt, kan du ikke ta deg en pause snart?
...tvinge oss til å gå på ski.
- Hva er det? spurte Mymlens datter.
- Subbe seg fram på nedbøren, forklarte Fredriksen.
Ingenting lest denne uka - foruten sakspapirer, da... Men hva med et sjølkomponert dikt fra en herjet granskog?
Det knaker i granskog
i den sterke vind.
Jeg kan ei høre
mine egne trinn.
Bekken som bruser
i den bratte li.
En vinter kryper oppad
og er snart forbi.
Sterke røtter rives opp
fra den skrinne jord.
Rotvelt, gammel og ny,
setter tydelige spor.
Gammel rotvelt
er ikke død.
Den er noen sin bolig
og noen sitt brød.
Kongler på stien
og mose på stein
vil aldri vaskes bort
av snø og regn.
Jeg løfter blikket;
lyden av vingeslag.
En hauk søker ut
mot den lyse dag.
Jeg senker det så
dit hvor føttene er.
Stien er kroket og steil
og røyner på knær.
Komme ut i lyset
fra mulm og mystikk,
tenke at der inne
var det jeg gikk.
Ha en strålende helg - i skog eller på fjell, på åker og eng - eller med ei bok og ei seng :-)
jeg visste det ikke da
men dere ga meg
akkurat det jeg behøvde
den gangen
dere ga meg opp
det er vanskelig
å bli sett i et hav av
tall og statistikker
for jeg er ikke et
kryss i en tabell
en fem av ti
en åtter
jeg er her
og du
må se meg
Hva er det med natur, som rører slik ved oss at vi vil sove og våkne til naturlyd på boks, samtidig som vi ikke bryr oss nevneverdig om å ta vare på den naturen som ennå finnes der ute, i ekte form?