Bokelskere.no

Jeg går veldig ofte på biblioteket for å låne bøker. De fleste bøkene jeg leser, er faktisk derfra. Jeg elsker å gå fra hylle til hylle og titte gjennom bøkene. Se på omslaget, lese på baksiden og bare nyte stillheten. Låne dem med meg hjem , lese dem og levere tilbake. Jeg er veldig glad at bibliotek finnes.

Jeg skjønner jeg ikke er alene om å tenke tanken ;)

Som et apropos til en annen tråd her inne om hva en forfatter er i dag, velger jeg dette diktet av Charles Bukowski.

so you want to be a writer

by Charles Bukowski

if it doesn't come bursting out of you
in spite of everything,
don't do it.
unless it comes unasked out of your
heart and your mind and your mouth
and your gut,
don't do it.
if you have to sit for hours
staring at your computer screen
or hunched over your
typewriter
searching for words,
don't do it.
if you're doing it for money or
fame,
don't do it.
if you 're doing it because you want
women in your bed,
don't do it.
if you have to sit there and
rewrite it again and again,
don't do it.
if it's hard work just thinking about doing it.
don't do it.
if you're trying to write like somebody
else
forget about it.

if you have to wait for it to roar out of
you,
then wait patiently.
if it never does roar out of you,
do something else.

if you first have to read it to your wife
or your girlfriend or your boyfriend
or your parents or to anybody at all,
you're not ready.

don't be like so many writers,
don't be like so many thousands of
people who call themselves writers,
don't be dull and boring and
pretentious, don't be consumed with self-
love
the libraries of the world have
yawned themselves to
sleep
over your kind.
don't add to that.
don't do it.
unless it comes out of
your soul like a rocket,
unless being still would
drive you to madness or
suicide or murder,
don't do it
unless the sun inside you is
burning your gut,
don't do it.

when it is truly time,
and if you have been chosen,
it will do it by
itself and it will keep on doing it
until you die or it dies in you.

there is no other way.

and there never was.

"Ut og stjæle hester" av Per Petterson. Fordi det er den beste boka av ein (nolevande) norsk forfattar.

Det ble flere bokskatter her så jeg smilte hele veien hjem :)
Har ikke lest noe annet enn dikt fra Tarjei Vesaas så jeg gleder meg veldig til å lese hans romaner.
De dødes tjern har jeg hørt så mye bra om og endelig skal jeg lese den :)

Det varierer veldig. Når jeg er i storform og har litt ekstra tid så leser jeg 2-3 bøker i uka (da er jeg fornøyd), men alt varierer fra hvor tykke bøkene er og hvor tunge eller lette de er å komme inn i handlingen. Alt varierer stort sett etter humøret:)

Mange bokelskere er litt vanskelige når det kommer til favorittbok, det blir litt som å spørre en forelder om hvem som er favorittbarnet. Det varierer fra dag til dag og er egentlig umulig å svare.

De bøkene jeg alltid kommer tilbake til når jeg tenker på mine favorittbøker er Arn-trilogien av Jan Guillou, så akkurat nå blir det den.

Min favoritt denne måneden er Klokkene ringer for deg av Ernest Hemingway.

Dette er forfatterens store roman om den spanske borgerkrigen. Historien var utrolig flott med et språk som var deilig å lese.
Romanen innholder to bøker og de ga meg spenning, vakker kjærlighetshistorie og et innblikk i menneskers skjebne i krigen.

Det er vel den største feilen bibliotekene har gjort.
"Dette er ikke bra nok litteratur, så dette tar vi bort".
På mitt bibliotek hadde vi EN Bobsey-barna. Det gikk rykter om at det var EN Hardy-guttene også, men den tok det 4 år før jeg fant. Frøken Detektiv var det av en eller annen grunn flere av.
Enid Blyton var overrepresentert, med både "fem-serien", "de hemmelige s"(?) og noe til.

Jeg så aldri helt forskjellen på Enid Blyton, Franklin W. Dixon og Carolyn Keene. Om man da ser bort fra at Enid Blyton faktisk VAR en person, mens både Dixon og Keene er "forlagspseudonymer".
Det kan være så enkelt som at litt venstrevridde bibliotekarer syntes det var bedre med en forfatter som skrev bøker enn med et forlag som laget bøker på løpende bånd for å tjene penger.

Jeg er stor tilhenger av å la unger lese.
Leser de som barn, så blir de lesere som voksne.
Leser de IKKE som barn, er det vesentlig verre å få dem til å lese som voksne. OG jeg tror de går glipp av viktig hjernetrim. Spesielt idag, hvor alt stort sett kommer ferdigtygd til TV eller spillkonsoll.

Tony Hillermans krimbøker fra navahomiljø er både krim og lett innføring i navahotradisjoner :) Terry Pratchetts bøker om Discworld er både morsomme og intelektuelt stimulerende. Flere av dem er jo til og med en slags krim, Guards! Guards! mfl. om politikorpset i Ankh-Morpork fungerer utmerket som en parodi/hyllest til krim noir med den forfyllete politimannen som har sett alt det mørke og krøpet inn i flaska, men dras ut av den nye, ivrige og smånaive kollegaen sin :)

Jeg har nettopp lest Håkan Nessers De ensomme, i mine øyne en svært god krimfortelling. Nesser skriver bedre enn de fleste, men ett har han til felles med en rekke av sine forfatterkollegaer: Etterforskeren - selveste hovedpersonen i historien - benevnes kun ved etternavn. Eventuelt både fornavn og etternavn - aldri bare fornavn. I De ensomme har vi familierelasjoner så det holder; også etterforskerens egen familie. Der har vi Marianne, Sara, Jenny og Johan - men hva heter far sjøl i stua? Barbarotti!

Andre etternavn-krimhelter jeg kommer på i farta: Rebus, Dalgliesh, Wexford, Morse, Isaksen, Sejer, Wisting, Wallander ... Visst har de fornavn, men sjelden uten at etternavnet også er med. Sannsynligvis gjelder det i større grad mannlige enn kvinnelige krimhelter (og forfattere), men det er da et pussig fenomen - eller?

Jeg er en av de sære som ikke har Facebook-konto. Jeg siterer mine angivelig første ord her i livet: "Jeg vil ikke!"

Et rent innfall sendte meg inn hit igjen - etter laaangt fravær. Årsaken var nok at jeg ikke orket å arkivere flere av bøkene mine. Prosjektet ble påbegynt med glød og iver, og ble til slutt et ork - som så mye annet. Karakteristisk.

Etter flytting befinner uansett bøkene seg hulter til bulter i hyllene, og verken rydding eller arkivering på Bokelskere står på agendaen... Prosjekt Iskaldt, men kanskje jeg begynner å skrive her igjen.

Takk for oppmerksomheten!

Han har vel kommet i en lei klemme, fordi han er en poet som skriver om større spørsmål enn "hvem gjorde det?", men samtidig har lånt scene og karakterer fra et miljø hvor poesi vanligvis ikke kommer fra, og de store spørsmålene blir levd ut i stedet for å bli stilt. Han er en av mine helter, i alle fall. Han er anerkjent som forfatter i USA, og har fått flere høythengende priser. Så hvorfor vi i Norge foretrekker for eksempel Lee Child fremfor James Lee Burke, er et betimelig spørsmål. Men vi kjenner vel svaret.

Jeg har etterhvert lært at bøker som du elsket som ung voksen ( 20 årene) ikke er like fantastiske 30-40 år etter. Det gjelder bl.a triologien av Trygve Gulbrandsen og J.Bulls bondefortellinger (bl.a Eline Vangen og Glomsdalabruden). Må innrømme at noe av fascinasjonen var blitt bleknet med årene, det samme gjelder "Kristin Lavransdatter". Har nylig lest Anne Karin Elstad's "Juliebøkene" og "folket på Innhaug" om igjen. Disse bøkene var like medrivende i dag som de var for 30 år siden. For øvrig har jeg lest "Stefan Zweig" 2 ganger, og det er bøkene "sjakknovelle", "i mine følelsers vold", og "utålmodige av hjerte". Dette er bøker av høy litterær kvalitet som nesten fordrer at man tar bøkene tilbake med jevne mellomrom. Disse bøkene rangerer høyt på min "favorittliste" og jeg anbefaler flere bokelskere å ta del i hans forfatterskap. Det er når man leser slike bøker at man får forståelse for hva som er litteratur av ypperste klasse.

Skuffende. Ble faktisk så irritert da jeg la fra meg boka at jeg ikke fikk sove. Jeg er ferdig med Dan Brown!

Når du liker David Wroblewski og Åsa Larsson, tror jeg du vil finne poesien hos James Lee Burke også.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle kjenne meg diskriminert.

Jeg mener... hvit, voksen mann i den vestlige verden. Hvem i allverden skulle kunne finne på å diskriminere MEG?

Men jeg blir diskriminert.
Ikke sånn "kjønnskvoteringsdiskriminering" som jeg kunne sagt mye om, men som jeg tross alt nesten forstår.
Nei, jeg blir aldersdiskriminert!

Jeg sitter her ved PC'en min. En voksen mann midt i 40-årene, og blir alders-diskriminert.
DEN så jeg ikke komme!

Jeg har innført en liten månedlig rutine. Jeg sjekker nettet etter skrivekonkurranser. Genre er ikke så farlig, jeg tar enhver utfordring.
Og det ER skrivekonkurranser der ute.

Greit, jeg skal ikke være helt urimelig.
"Barneskoleelever fra 2 til 5 klasse inviteres til..." er greit nok. Jeg skal ikke konkurrere der.
"Ungdomsskoleelever inviteres til... " er også greit.
"Sosialantroplolgistudenter med besteforeldre som flyttet fra sjøen og til innlandet i oktober 1930" er såpass spesielt at jeg ikke bryr meg.

Men "Nye stemmer under 25 år", "Nye unge forfattere under 30 år", ja til og med "Vi leter etter den nye norske unge stemmen under 40 år"
Jeg er 5 åf for gammel til den siste, og regnet meg som ferdig med å være "ung" da jeg passerte 30... Men jeg har aldri regnet meg som for GAMMEL. Før nå.

Jeg kan skjønne "de som studerer ved Universitetet i Oslo", jeg kan til og med skjønne det om de avgrenser konkurransen til ett enkelt fakultet.
Jeg ville vurdert å godta "de som bor i Bergen...", men den blir litt vanskelig siden det da er vanskelig å skille mellom østlendinger som bor i Bergen og bergensere som bor andre steder i landet.

Men altså ALDER... Alder, i en alder hvor alder ikke betyr noe lenger...
DET hadde jeg ikke ventet.
Og som førstegangsdiskriminert vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med det.

Det er nok litt sånn jeg tenker og, har aldri hatt noen interesse av å være på Facebook og tok et valg med en gang det kom.

Steppeulven leste jeg som 19 åring, 40 åring og da jeg var 60. Best første gang, men også en opplevelse den siste. Hesse sier vel den handler mest om sekstiåringen, men det trenger ikke bety noe for leseropplevelsen.
Ellers leser jeg ikke bøker to ganger fordi jeg har så mange jeg skulle lest. Men Kong Alkohol har jeg tenkt å lese om igjen, i solnedgangen med ei flaske whisky.
Alle de vakre hestene har jeg forresten også "lest" to ganger. Vakker! Første gang som lydbok mens jeg kjørte fra dansk grense til østerriksk grense ei trailernatt på begynnelsen av nittitallet. Ved ankomst Kiefersfelden husket jeg ikke noe av innholdet. Seinere leste jeg triologien i rekkefølge med stort glede.
Ved ettertanke har jeg lest ei anna bok to ganger, men det var først mot slutten jeg forsto jeg hadde lest den før. Det er vel noe som dessverre kan gjenta seg...

Når man kan snakke sammen om personer i bøker som om de var levende (er de ikke det?)