Bokelskere.no

Bak Harry Holes halseløse ferd på jakten av en snikmorder, smugler Jo Nesbø inn skarpe kommentarer om vår tid, nordmenn og 2. verdenskrig.

Jeg elsker åpningen der han sitter i bilen og venter på at Bill clinton skal passere. Harry hører på radioen og spør: "Hva er det med dette folket?"

Nesbø (og Karin Fossum) er i en klasse for seg. Lindell, Kristensen, Dahl og alle de andre skriver ikke på langt nær så godt.

Ja, der sier du noe! C.S. Lewis brukte jo nesten bøkene sine som prekestol. Det var heldigvis noe som gikk meg hus forbi når jeg leste Narnia bøkene som barn, og har ennå min atemisme i god behold ;)

Forøvrig så kranglet visst Lewis og Tolkien mye om religion når de møttes på pub'en. Tolkien var Katolikk og Lewis Anglikansk protestant og nærmest Pavefientlig sådann.

Friskt, og litt frekt. Og det er heilheitleg bygd opp. Tema, personar, situasjonar kjem igjen med jamne mellomrom. Mykje referansar til dagens kulturuttrykk / internettfenomen, kult-kultur. Men der ein ...melankolsk, trist grunntone. Er livet på liksom ? Er livet ein gimmick ? Er livet ein "gimmick" ? Og det gjeld å henga med, lesa dei rette bøkene, vera på dei rette internettstaden, ha dei rette referanse, ikkje ha for mykje guilty pleasure. (Sjå urbandictionary.com !)

Biblioteket rydder før ombygging og har posesalg, da er det vanskelig å la være. Mye bra her men jeg kommer helt sikkert ikke til å lese alt! Tar gjerne mot anbefalinger til hvor jeg bør starte.

En som mangler: Flyvere i natten av Antoine de Saint-Exupéry finnes ikke i databasen enda.

Dette er en nydelig liten bok om vennskapet mellom jøden Hans og den ariske aristokraten Konradin - et vennskap som oppsto i begynnelsen av 30-årene i Tyskland. Hitler sitter ved makten, men ingen tar ham særlig alvorlig.

Vennskapet mellom de to guttene, som på mange måter kommer fra to totalt forskjellige verdener selv om de bor i samme land, skildres med en var ømhet. Selv ikke et gryende kjærlighetsforhold kunne ha vært skildret vakrere.

Politikk er noe som angår de voksne, ikke barna ... tror de. Men så blir det nettopp politikken som etter hvert kommer til å skille dem. For selv ikke gymnaset de går på, som har vært en smeltedigel og fritenkerborg for elever med ulik bakgrunn både hva gjelder religion, tankesett og verdier for øvrig, unngår å bli påvirket av strømningene i Hitler-Tyskland. Motsetninger oppstår mellom elevene, og det blir vanskeligere og vanskeligere for de to guttene å opprettholde sitt vennskap.

Språket i boka er elegant og samtidig enkelt, og det var en fryd å lese denne lille historien! Det er ordentlig trist at Uhlman aldri skrev noe mer enn dette ...

Legen Dario Asfar og hans kone Clara ankommer Nice i 1930-årenes Frankrike. Clara føder sønnen Daniel, og i mens er Dario på en desperat jakt etter penger for å skaffe mat til familien sin. Over alt møtes han med skepsis og fremmedhat fordi han er utlending med et slavisk utseende.

Etter noen år kommer Dario Asfar seg opp og frem, takket være en lukurativ legepraksis som "sjelenes herre". Men til hvilken pris ...

Dette er en besettende roman som setter seg i ryggmargen. Forfatteren var selv jøde og ble offer for nazistenes jødeforfølgelse. Sånn sett er boka også interessant som et bilde på de antisemittistiske holdningene som preget Europa før andre verdenskrig (og som faktisk gjorde det mulig for nazistene å gjøre det de gjorde mot jødene). Némirovskys personskildringer er glitrende, og jeg vil faktisk gå så langt som å sammenligne henne med Dostojevskij.

Johan Nilsen Nagel ankommer en dag en liten kystby i Norge, ikledd en oppsiktsvekkende gul jakke. Med sin besnærende væremåte omgir han seg med mystikk, godt nøret opp av egne påfunn og spillfekterier for å gjøre seg interessant. Lokalbefolkningen stiller seg naturlig nok spørsmål om hvem denne mannen egentlig er.

Vi følger Nagel i en periode hvor han gjør kur overfor to kvinner. Han skaper også en allianse med den noe tafatte Minutten. Med en væremåte som tidvis er manisk, begynner spekulasjonene å gå på om han er gal. Ikke bare er han fullstendig uforutsigbar, med store sinnsbevegelser og svingende humør, men han bryter også med vedtatte konvensjoner for hvordan en skikkelig herre skal oppføre seg. Vi får innblikk i hans innerste psyke og dras inn i hans galskap.

Nagel føler seg sveket av Minutten, som gjør alt han kan for å være alle til lags. Der andre ser godhet og kanskje naivitet, ser Nagel med mistenksomhet etter skjulte motiver. Til slutt har Nagel drevet spillet sitt så langt at det ikke er noen vei tilbake fra katastrofen.

Dette er en besnærende psykologisk roman som det er et "must" å få med seg. Nils Johnson leser med stor innlevelse, og var ganske enkelt fantastisk!

15 årige Kambili og broren Jaja vokser opp i en rik, men dypt religiøs familie i Nigeria. Faren har kontroll på alt de foretar seg og setter opp programmer for hva de får lov til å bruke tiden sin på. Selv den minste lille overtredelse anses som stor synd og straffes med vold og mishandling. Moren mister det ene ufødte barnet etter det andre grunnet ektmannens mishandling. Tross deres økonomiske velstand, har latter og spontanitet ingen plass i deres tilværelse. Barna og moren er knapt i stand til å treffe egne valg, tynget som de er under patriarkens despotiske kontroll.

Da Kambili og Jaja en dag blir invitert til sin livsbejaende tante Ifeoma, får de innblikk i en helt annen verden. Dette er en verden fylt av livglede og latter, en verden der kommunikasjonen er fri og hvor det er vel ansett å ha egne oppfatninger om ting. Selv om tanten er fattig, har hun og barna noe som Kambili og familien hennes aldri har hatt - nemlig noe så sjeldent som lykke. Møtet med tantens familie forandrer Kambili og Jajas liv for alltid.

Dette er en nydelig og sår roman med en gripende historie som blir sittende i kroppen lenge etter at siste side er vendt.

I denne romanen, som var Irène Némirovskys debutroman og som også utkom mens hun levde (i 1929), møter vi forretningsmannen og jøden David Golder. En gang var han en fattig mann som giftet seg med en fattig pike, men med årene har han slått seg opp og blitt svært velstående. Han og kona Gloria har fjernet seg fra sine opprinnelige røtter, og helst vil de glemme at de er jøder. Ekteparet har også fått datteren Joyce, som nå nærmer seg 20 år.

Uansett hvor mye penger David Golder tjener, er det aldri nok for hans griske kone og datter. De vil bare ha mer, mer, mer ... Golder går bokstavlig talt over lik for å oppnå mer profitt. Han støter kompanjongen sin ut i kulden, med den følge at kompanjongen tar sitt eget liv.

Da Golders helse begynner å skrante og livet hans henger i en tynn tråd, er han ikke lenger i stand til å få forretningene til å gå rundt. Samtidig er verdensøkonomien på sammenbruddets rand. Det går opp for ham at alt hans kone og datter er opptatt av, er pengene han så langt har vært i stand til å skaffe dem. Når pengestrømmen opphører, er han ikke lenger interessant.

Boka er glitrende skrevet! Få klarer som Némirovsky å krype inn i under huden til personene hun skriver om! På denne måten gir hun personene et mye dypere sjelsliv enn mange av dagens bestselgende forfattere er i nærheten av å klare. I akkurat denne boka er det besnærende å lese om hva penger i deres ytterste konsekvens er i stand til å gjøre med mennesker.

Selv om boka utkom i 1929, er det første gang den nå foreligger på norsk. Det er forlaget Arneberg som har sørget for å revitalisere Némirovskys forfatterskap for norske lesere.

I boka "Vente, blinke" er mange historier vevd sammen, og det er ikke enkelt å skrive en dekkende bokanmeldelse. Vi møter kvinnene Sigrid, Wanda, Elida, Linnea og Trine, men det er Sigrid og hennes forhold til Kåre som står mest sentralt.

Sigrid er en ung, selvbevisst og selvopptatt litteraturstudent. Hun lengter etter å høre sammen med noen, den store kjærligheten, å bli sett. Helt tilfeldig kommer hun over en diktsamling av en mannlig forfatter, og hun blir svært betatt av ham. Like tilfeldig treffer hun på ham - Kåre - og de finner umiddelbart tonen. Kåre er 20 år eldre enn Sigrid. Sigrid tenker at dette må være den store kjærligheten. For Kåre er det ikke like enkelt. Han har nemlig nylig avsluttet et forhold med Wanda, kvinnen Kåre trodde var kvinnen i hans liv ...

Boka er humoristisk skrevet, og fremkalte latteren mang en gang. Som Sigrids prosjekt om å skrive om sårbare kvinner i for store herreskjorter og bustete hår. Selv føler hun seg bare tjukk og dum i for store herreskjorter ...

Jeg storkoste meg med denne boka, som ble nydelig lest av Arnhild Litleré. Dersom jeg skulle fremheve en svakhet ved boka, må det være at det tidvis ble for mange historier og at det var litt vanskelig å holde å tråden. Dette er imidlertid bare en bagatell i det store og hele. Boka er en liten perle!

Etter en heller lite heldig karriere som kahyttsgutt ombord på skipet "To venner", har Sivert mønstret av og jobber nå som løpegutt hos kjøpmann Munthe. Han er godt likt og alt ser lyst ut, men så snur lykken. Etter et lite heldig forsøk på å vinne kjøpmannsdatteren Lydias gunst, blir han sagt opp.

Sivert får jobb i en annen kolonialbutikk. Men så sterk er hans ønske om å komme seg opp og frem at han ikke går av veien både for å lyve og stjele. Dette blir selvfølgelig oppdaget, og igjen er det ute med Sivert.

Det å komme løs fra sin klassetilhørighet med to forfyllede besteforeldre, er ikke enkelt for Sivert. Han får imidlertid til slutt Petra, konsul Smiths husjomfru, selv om det ikke var henne han egentlig ville ha.

Jeg opplevde denne boka som den svakeste så langt i bokverket om Hellemyrsfolket. Tidvis ble den noe langtekkelig.

I andre del av "Hellemyrsfolket" møter vi Sivert, barnebarnet til Oline og Sjur fra bind I. Han drar til sjøs for å løsrive seg fra byrden ved å komme fra en slekt med forfyllede besteforeldre. Sivert ønsker å bli noe uavhengig av sin familiebakgrunn.

Om bord på skipet "To venner" jobber Sivert som kahyttsgutt, og alt ser lovende ut inntil kokken avslører at han kjenner til at Siverts bestemor er "Småfylla". Dermed blir han gjort til latter og hånet.

Sivert får være med til fremmede himmelstrøk, men uansett hvor han befinner seg, er det umulig å komme løs fra fortiden og den sosiale klassen han tilhører ...

Eilif Armand som oppleser var helt fantastisk!

Jeg likte også denne boken. Nydelig fortalt og kan ikke si jeg syntes den var full av slitte klisjeer. Når det gjelder den "lykkelige" gjennforeningen hinter den klart frem på at dette kommer til å bli en lang vei å gå. Her var det ikke noen trylleord eller kom til Amerika så blir alt perfekt.

Denne historien virket veldig ekte for meg, selv om jeg må si "Tusen strålende soler" traff meg sterkere. Er også enig i at filmen var en god adaptasjon av boken :)