En dypt gripende fortelling med utgangspunkt i den lille gutten Amir og Afghanistans krigsherjede historie. Om familiebånd og valg man må ta i vanskelige situasjoner.
Viser 12 svar.
Jeg prøvde å lese denne boken i 1. klasse på videregående, da vi måtte lese den i engelsken. Jeg avbrøt etterhvert, klarer virkelig ikke å lese bøker når jeg blir "tvingt" til å lese dem. Men har planer om å starte på nytt når jeg har lest ferdig noen av de nye bøker som står på hylla. :)
Nå er jeg i gang for tredje gang på oppfordring. Tok meg god tid i starten denne gangen for å gjøre meg godt kjent med personene. Straks ferdig, noe langtrekt men et viktig bidrag. En 4 sett fra mitt ståsted. Man går ikke glipp av det helt stor av å unnlate denne i den store mengden.
Jeg leste den i 07 eller 08 og jeg tenkte å lese den bare for å se om den var oppskrytt eller ikke. Men jeg ble positivt overrasket. Innholdet er både vakkert og sårt. Så håper du vil like den bedre denne gang.Det er ikke artig å lese bøker på tvang, så kanskje du får en mer avslappet forhold til boken nå og anledning til å kose deg med den:)
Jeg syntes virkelig du skal gi denne boken en ny mulighet for det er en fantastisk og gripende historie. Selv om det er en dyp bok så er den lettlest og fengende.
Skjønner godt at når en blir påtvunget en bok så mister man litt leselysten : )
Det er nå to år siden jeg ble "påtvunget" boken og da avbrøt jeg, nå går jeg i 3.kl på vgs og nå skal vi lese den samme boken i engelsken. Så får håpe det går bedre denne gangen, noe jeg er fast bestemt på at det skal :P
Med fare for å banne i kjerka, så må jeg si at for meg ble Drageløperen en røverroman med et overtydelig språk, slitte metaforer og full av klisjeer. Særlig den siste delen av boka med lykkelig gjenforening i USA ble tung å svelge, synes jeg. Men, det er jo fint at vi kan være uenige! :)
Jeg er enig med Heffalumpen5 om at slutten ikke nødvendigvis er 100% "lykkelig". Men føler en del av metaforene og symbolene blir litt for tydelige. Boken hadde tjent på mer subtil bruk av symboler, i stedet for å slå sine lesere i hodet med dem, alla Vildanden.
Men en god og gripende bok, og en god filmatisering:)
Jeg likte også denne boken. Nydelig fortalt og kan ikke si jeg syntes den var full av slitte klisjeer. Når det gjelder den "lykkelige" gjennforeningen hinter den klart frem på at dette kommer til å bli en lang vei å gå. Her var det ikke noen trylleord eller kom til Amerika så blir alt perfekt.
Denne historien virket veldig ekte for meg, selv om jeg må si "Tusen strålende soler" traff meg sterkere. Er også enig i at filmen var en god adaptasjon av boken :)
Jeg er enig med deg, kan ikke huske at gjenforeningen i USA ble fremstilt som "lykkelig".
Jeg er helt enig i at dette var en gripende og fantastisk bok, en av de beste jeg har lest på lenge. Filmen var også god, og klarte å formidle boken godt syns jeg.
Sist sett
