Overraskende En ny side av denne mannen som gjorde noe med min tolkning av ham. Og jeg tror at nettopp fordi det er han som har skrevet dette, ble innholdet enda mer berørende - det var så uventet, så fjernt fra den ironiske distansen jeg hadde sett for meg.
Sommerbarnet vårt mistet aldri sin verdighet og kraft. Hun gikk rakrygget og stolt ut hoveddøren, og smalt den igjen etter seg med ungdommens selvsikkerhet og overmot.
Får aldri nok av Askildsen. Denne novellesamlingen er et vaskeekte mesterverk.
Les denne boka! Den er lettlest, akkurat passe stor, men viktigt av alt: den får deg lit å gråte, le og gir deg historier du aldri vil glemme! For en fin, fin bok :)
Unge damer har en bemerkelsesverdig evne til å la deg forstå at de synes du er ufiks, uten å måtte si det rett ut. En viss overlegenhet i blikket, kjølighet i væremåte, nonsjalanse i tonefallet uttrykker fullt ut hva de mener om saken uten at de blamerer seg med noen konkret uhøflighet i ord eller handling.
Og da (elg)kalven dukket opp igjen kort etter, hadde jeg ikke mer å gi. Jeg kapitulerte. I natt sov vi sammen inne i teltet. Kalven bidro med overraskende mye varme. Jeg brukte den som hodepute store deler av natten, og da jeg våknet i dag, ble vi liggende og se på hverandre på en nær og intim måte som jeg sjelden har opplevd med mennesker. Jeg tror ikke jeg engang har opplevd det med min kone. Selv ikke i starten av forholdet. Det var nesten i meste laget.
He's like a drug for you, Bella." His voice was still gentle, not at all critical. "I see that you can't live without him now. It's too late. But I would have been healthier for you. Not a drug; I would have been the air, the sun." The corner of my mouth turned up in a wistful half-smile. "I used to think of you that way, you know. Like the sun. My personal sun. You balanced out the clouds nicely for me." He sighed. "The clouds I can handle. But I can't fight with an eclipse.
Of course this is happening inside your head, Harry, but why on earth should that mean that it is not real?
Human nature is so well disposed towards those who are in interesting situations, that a young person, who either marries or dies, is sure of being kindly spoken of.
De siste dagene har jeg knapt nok gjort annet enn å banke. Jeg har banket fra morgen til kveld. Det er en utsøkt monoton aktivitet som fyller meg med takknemmelighet overfor Brio.
I had thought about expanding my notebook into a paper on "Theories of Conservation in Migratory Behaviour of Canada Geese," but I couldn't ever quite manage to squeeze it (even in an extremely extraneous fashion) into an eight grade science report on, say, "The Salinity of Coca-Cola."
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
Oppfølgeren til Kuren - Ritual (usikker på den norske tittelen) er også god, faktisk den jeg har likt best så langt. Gleder meg til å lese fortsettelsen.
Fordi de er indere, mann. Det er slik vi holder dette galehuset sammen - med hjertet. To hundre språk, en milliard mennesker. India er hjertet. Det er hjertet som holder oss sammen. Det finnes ikke noe annet folk som likner folket her, Lin. Det finnes ikke noe hjerte som det indiske, man.
Oh, Mr. Bennet! Have some compassion on my poor nerves!
She is tolerable, I suppose, but not handsome enough to tempt me
Jeg ville kanskje ikke anbefale enda flere dikt med variasjoner over temaet "nå skulle jeg skrevet et dikt men gjør noe annet i stedet", men han får nå en del ut av det lell. Ellers enig med de andre - jeg likte denne. Et avtrykk av vår tid; ei uvurderlig gullgruve om 50-60 år (jf det å lese 50-tallsslang i dag).
Sjølvbiografisk roman frå oppvekst i Harlem på 1930-talet i eit stekt religiøst miljø, han gir også bakgrunnshistorien til foreldra og andre. Det er ei følelseslada bok om dei vanskeleg kåra, all sorg og bitterhet og kor brutalt livet kunne vera for dei farga. Forfattaren hadde eit anstrengt forhold til stefaren sin, dette pregar forteljinga, elles slo det meg at oppvekst i strenge reliøse rammer enten det er her eller på andre sida av dammen har mange fellestrekk. Eg las boka på slutten av 60-talet, og las ho om igjen no - det var eit godt gjensyn.
Og når du virkelig ønsker deg noe, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal bli oppfylt.
Ah selvfølgelig: enten blir man simpelthen så nedfor og skakkjørt av å lese denne at man ikke engang makter å fullføre, eller man trekker et lettelsens sukk, omtrent som når man våkner av et mareritt og det sakte går opp for en at det bare var en drøm, fordi man er der man er og fordi man ikke alltid deler hovedpersonens evige halvtomme glass. Man fatter fornyet håp på egne veier. Det er rett og slett umulig å ikke glede seg over sin egen optimistiske fortreffelighet...
For dem som opplever og persiperer verden slik hovedpersonen gjør, identifiserer seg med samme, vel... fanden vet...?