Denne helgen er jeg usikker
på valget av lektyre,
sikker er jeg kun på at jeg skal
la lommeboken styre.
Jeg har bøker nok (det har jeg kanskje
kommet inn på før?),
derfor satser jeg på selvplukk
innfor egen stuedør.
For en tid siden begynte jeg på
Kjærstads Slekters gang;
det blir enten mer av den, eller
kanskje Harpesang?
On the other hand, I reckon
More Fool Me will be a hoot;
there'll be grim parts too, of course, and
drugs and drunkmanship to boot.
Nonetheless I always liked a bit of Fry
(- and Laurie too!)
Making History was marvellous
- yes, that's what I will do!
- Yes, but then again - there's also
Jane Gardam's Old Filth - I guess
I'll just close my eyes and pick one,
just to minimize the stress!
To søstrer står høgt på lista mi. Skulle egentlig starta på den denne veka men så fikk eg plutseleg så mykje meir lyst til å lese Hjertet er en ensom jeger... Korleis likar du boka?! Den blir nok neste ut...!
Feriens siste fredag ga oss gråvær, og har blitt brukt til huslige sysler. Det trengtes, etter flere uker med varmt og fint sommervær - jeg er ikke flink med husarbeid når sommeren er på sitt fineste. Da vil jeg heller være mest mulig ute.
Nå i kveldingen titter sola såvidt fram igjen, og det er noen grader varmere. Jeg går ut fra mitt nyvaskede hus, til hagestuen. Et glass vin og en bok tar jeg med meg. I kveld skal jeg kose meg med Blå av Maja Lunde.
God fredagskveld :-)
Det er fredag og helg, det blir godt med litt fri
Og til lesing så blir det nok rikeleg tid
Når To Søstre av Åsne er ferdiglest snart
Blir det straks Arkitekten sin læregutt-start
Naivistisk og småmorosam forteljing om ein vellukka familiefar frå Oslo som finn ut at han heller skal bli einebuar i skogen. Hovudpersonen, Andreas Doppler, fortel i første person. Han har samla opp ein god del frustrasjon over A4-livet han lever, og dødsfallet til faren i kombinasjon med ein smell i hovudet under ein sykkeltur i marka er det som skal til for at han vinkar farvel til sivilisasjonen. Men heilt farvel blir det likevel ikkje, det er trass alt ein del ting han treng som han ikkje kan finne i skogen. Skumma mjølk, til dømes.
Det er ikkje godt å vite kor djup Loe ynskjer å vere i denne boka. Er det berre overfladisk fjas og løyer, eller prøver han å seie noko grunnleggjande om framandgjeringa av menneske i urbane strok, og om lengten attende til naturen? Sjølv høyrer eg til dei som meiner at natur er best på TV, og dermed har eg naturlegvis litt tungt for å tru på hovudpersonen sine val. For ikkje å snakke om at det finnest såpass tålmodige koner som det Doppler har.
Det har kome to bøker til om Andreas Doppler. Men i den grad eg kjem til å lese fleire bøker av Loe, og det kjem eg nok ganske sikkert til å gjere, så vil eg nok i første omgang satse på to av dei tidlegaste bøkene hans, Tatt av kvinnen og Naiv. Super.. Dette er bøker eg har tenkt å lese i over 20 år no, og før eller seinare må eg vel gjere alvor av det.
Eit innhald som gir inntrykk
Bestilte boka på biblioteket, fordi "alle andre" las den. Forventningane mine var berre sånn passe. I starten sleit eg lit med Jamal- delen...kebabnorsk har mange ord som ikkje gav meining til ei som er så totalt utanfor det miljøet. Men, fann så ut at eg likevel fekk med hovudinnhaldet.
Eg sit att med mange varme kjensler for både Mo og Jamal, og ikkje minst innhaldet har gjort større inntrykk på meg enn eg hadde forventa, får det nesten ikkje ut av tankane.
Eg kjenner sjølv menneske frå andre kulturar, og trur kanskje eg skal gi dei eit ekstra godt smil neste gong eg møter dei.
Og - boka skal eg anbefale til fleire...den eignar seg godt til diskusjon!
There was no window, and a framed print on the wall (a vase of roses, made using a computer by someone who was dead inside) was more offensive to the eye than a bare wall.
Sitt ned og hold kjeft. Håndbok for deg som vil bli kvitt selvtilliten
Denne boka fungerte dårlig som lydbok når jeg lager utvendig trapp til verandaen. Jeg mister konsentrasjonen, gjør feil, må gjøre ting om igjen, mister troa på meg sjøl og får dårligere sjøltillit.
Knut Nærum lykkes overraskende godt.
Mye VM-fotball for tida. Lesing blir det mindre av enn vanlig, dog er tida etter 8-kampen lesetid. Dermed blir det 20-30 sider før puta hvisker meg noen ord i øret. Den femte boka om folkene på Finnskogen skrevet av Britt Karin Larsen, ser ut til å være like god som de fire foregående. Målet mitt er å bli ferdig til neste helg når mine tre ferieuker starter.
Ei god helg og ei god uke etter det igjen!
Harry Hole som lydbok, lest av Thorbjørn Harr, er det einaste som fungerer når ein skal køyre langt eller male huset. Har fleire gonger blitt sittande i bilen når eg er framme for å høyre berre LITT til. Favoritt.
Fantastisk mange bøker her, men dårlig søkefunksjon. Et flott tilbud, sammen med eBokBib, men på NB.no må jeg vite akkurat hva jeg skal låne for å finne noe jeg har lyst til å lese. Blir litt handlingslammet jeg, når jeg skal lete gjennom en så stor mengde bøker. Er det muligens en måte å søke på her som jeg ikke har funnet ut av?
Ingen såg at raset gjekk, for det rasa så langsamt, det rasa ikkje dag for dag, ikkje eingong time for time, ikkje minutt for minutt, men det rasa, heile tida rasa det, for det var eit ras, det måtte jo vera eit ras, for kva anna kunne det vera?
En veldig motiverende bok om hvordan små endringer over tid kan gi gode resultater! Handler absolutt ikke bare om penger, men om å opprette gode vaner i livet generelt, finne mål og hvordan å nå de! Anbefales!!
KOMMUNEN FÅR VEL DET DE SKAL HA FOR PENGENE
DU HAR BEGYNT Å SPISE BACON
Jeg har lest de tre foregående bøkene som i sin tid utkom som en trilogi. Og det slik skulle det nok også ha forblitt. Etter å ha skummet meg igjennom, de første tretti siders fyllstoff av intetsigende dialog i småbarnsfamilien i København, og en matpakkes oppbygning og fortærelse i Norge, så begynte historiens innhold å få noe substans. Periodevis viste bokens historie en tendens til å bygge seg opp mot noe som kunne bli engasjerende, men like fort ramlet den sammen i detaljerte dialogiske scener uten mål og mening for bokens historie i særdeleshet. Dette ble vel heller en bok for de med interesse av småbarns oppvekst i luksustilværelse, eller for de som ønsker et dypdykk i dagliglivet til en gravferdskonsulent. Har gitt den en firer fordi jeg liker Anne B. Ragdes språklige formidling, men nå kan historien om menneskene fra Neshov få lov til å være avrundet med denne boken.
Å, men da kan jeg gi deg et tips: Miljøhuset, som drives av Halden Gjenbruk og Vekst, tar i mot bøker - ikke bare dét: de henter også! Følg lenken, så finner du både kontaktinfo og kan se ved selvsyn bilde av (blant annet) hyllemeter på hyllemeter med bøker.
Dette er noe av det de skriver om seg selv:
På Miljøhuset kan privatpersoner og bedrifter gratis levere gjenstander til gjenbruk, som for eksempel møbler, sykler, sportsutstyr, klær, bilder, filmer, bøker, kopper og kar. Du er med på å spare miljøet ved gjenbruk. Vi tar ikke imot hvitevarer eller gjenstander som ikke lar seg reparere uten videre kostnader. Miljøhuset har som mål å medvirke til at avfallsmengden i Halden reduseres gjennom økt gjenbruk, og å gi nyttig arbeidstrening til mennesker som for tiden står utenfor arbeidslivet. Vi henter også dødsbo. Hente- og bringeoppdrag gjøres etter avtale.
Bilde av Miljøhusets bokhyller:
P.S.: I juni 2017 flyttet også NLM Gjenbruk til nye og større lokaler i Halden - de henter, de også, og fortalte ved nyåpningen at nå har de plass til (tar i mot) ALT! Du kan lese om det i Halden Arbeiderblad; artikkelen slutter slik:
Ønsker du å donere?
NLM Gjenbruk selger kun det de får donert. Det er slik at noen kommer til butikken med ting de vil donere. I andre tilfeller ringer folk på forhånd før de kommer. I tillegg, disponerer butikken en bil som kan komme og hente donasjoner. Alle donasjoner blir tatt imot med takknemlighet.
- Nå har vi plass til alt, sier Gerda Solerød.
Kan du ikke gi dem til Fretex eller en annen gjenbruksbutikk, i stedet for å kaste dem i søpla? Da blir de i alle fall til nytte i stedet for å bidra til søppelberget...
Yaa Gyasi (f. 1989) er en ganesisk-amerikansk forfatter. Hun debuterte med romanen "Homegoing" i 2016. I 2017 kom denne boka ut på norsk med tittelen "Komme hjem".
Halvsøstrene Effia og Esi vokser opp i hver sin landsby i det vestlig Afrika på 1700-tallet. Effia blir giftet bort til en engelsk slavehandler, og blir værende i det som i dag heter Ghana. Esi selges som slave og sendes til Amerika. Gjennom hele boka skal vi følge deres og den etterfølgende slekts skjebne gjennom 300 år - den ene i Afrika og den andre i Amerika. Det er et stort persongalleri vi blir kjent med, men vi får god hjelp av et slektstre i begynnelsen av boka. Når vi under lesningen lurer på hvem som er hvem, er det bare å bla seg tilbake til begynnelsen og studere dette treet. Dermed er vi på track igjen med hvem som er hvem.
Effia blir født under en brann og vokser opp med moren Baaba, som åpenbart ikke er glad i sin datter. Effia blir til farens fortvilelse slått av moren, og dette fører til at han slår moren. Etter hvert vokser Effia opp og blir en meget vakker kvinne. Hun forelsker seg i Abeeku Baba, som er den neste som skulle bli landsbyhøvding. Han var klar til å ta henne til ekte så snart hun fikk blodet. Baaba ønsker imidlertid at Effia skal skjule at hun får blodet, og dermed tror alle at det er noe galt med henne. Dette skjønner Effia for sent. Ikke før hun er et problem som familien må kvitte seg med ... Dermed blir hun giftet bort til den engelske slavehandleren James Collins. Det blir alt annet enn et lykkelig ekteskap, selv om James forguder sin kone og behandler henne bra.
Ingen snakker om fangehullene, der fangene som skal selges som slaver er oppbevart. Forholdene er verre enn for dyr, og det stinker av ekskrementer og forråtnelse derfra.
Da Effias far er døende, reiser hun hjem til fante-landsbyen hun kommer fra. Hun er gravid med sitt første barn, og broren Fiifi er også til stede.
"Da hun hadde tørket tårene, gikk Effia ut fra farens eiendom til solen som skinte. Baaba satt på stubben av et felt tre, med stive skuldre og stille som en mus. Effia ville si noe til Baaba, kanskje at hun var lei for at faren hadde gitt henne denne byrden å bære i alle disse årene, men før hun fikk sagt noe, harket Baaba og spyttet på bakken foran føttene til Effia. "Du er ingen fra ingensteds," sa hun. "Ingen mor og nå ingen far." Hun så på magen til Effia og smilte. "Hva kan vokse fra ingenting?" (side 49-50)
Det er krig mellom ulike afrikanske stammer, og det er fangene som tas i denne krigen som selges til britene, som igjen selger fangene som slaver. Slavene fraktes blant annet til Amerika.
James, barnebarnet til Effia, forelsker seg i Akosua, som ikke ønsker å ha noe med ham å gjøre, siden han er en slavehandler.
"Hvilken rett hadde hun til å avgjøre hva en slavehandler var? Hele livet hadde James hørt foreldrene krangle om hvem som var best, asante eller fante, men slaver snakket de aldri om. Asantene hadde fått makten gjennom slavehandel. Fantene var beskyttet på grunn av sin rolle i handelen. Hvis jenta ikke kunne ta ham i hånden, så kunne hun vel aldri røre ved sin egen heller." (side 152)
James blir tvangsgiftet med en annen kvinne, men velger til slutt å flykte for å få sin Akosua.
I Amerika følger vi Anna, som er gift med Kojo/Jo Freeman. Begge er frie og lever i Baltimore, som er et godt sted å leve for frigitte slaver. Det bygger opp til borgerkrig i Amerika, der Sørstatene går inn for å beholde slaveriet, mens Nordstatene ønsker å forby dette. Det er ikke lenger trygt i Baltimore, og frykten er å bli tatt til fange og ført tilbake til Sørstatene. En dag forsvinner Anna, og Jo er fra seg av sorg ...
Vi følger familiene på hver side av havet, og stifter i små glimt bekjentskap med nye generasjoner i begge familiegrenene. Det handler om et Afrika i utvikling, hvor gammel overtro henger igjen. Og det handler om et Amerika, der slavehandelen etter hvert opphører, men hvor forholdene for de fargede fremdeles er temmelig dårlige. De utnyttes i farlig arbeid, og får ikke rare lønnen. Forholdet mellom Willie som er farget og Robert som er hvit, tåler ikke dagens lys. De må skjule at de er gift. Robert kan ikke en gang hjelpe kona si dersom hun blir utsatt for vold på åpen gate, men må late som om han ikke kjenner henne. En dag forsvinner han, og hun er alene med sønnen Sonny, som det senere går galt med. Han begynner nemlig å dope seg ...
Jeg skal ikke si noe mer om handlingen i boka. Ikke annet enn at det lerretet som spennes opp får oss til å tenke over hva de hvites innblanding i livet på det afrikanske kontinentet har gjort med verden i mange århundrer. Det handler om menneskesyn, menneskeverd, rasisme, segregering, fattigdom, utbytting og utnyttelse ...
Historiene som fortelles i denne boka - de er mange - er helt klart realistiske, og vi får innblikk i mange sider ved de hvites behandling av de fargede. Til og med krigene som i sin tid førte til at de fargede solgte sine krigsfanger til de hvite, ble oppildnet av de hvite. De fleste stammefeidene i Afrika ble også skapt under kolonialismen. Konsekvensene lever vi videre med i dag.
Man leser ikke Yaa Gyasi´s "Komme hjem" uten å bli sterkt berørt. Samtidig mener jeg at dette ikke er stor litteratur. Deler av persongalleriet er for stereotypt, og jeg savnet mer dybde i karakterene. Jeg opplevde dessuten slutten av boka som svært søkt. Det ble for søtt. Jeg er ikke motstander av happy endings, men det får liksom være måte på tilfeldigheter. Språket er enkelt, og mange av beskrivelsene ble en smule klisjéfylte. Likevel er jeg overbevist om at dette er en bok som mange kommer til å elske - nettopp fordi den berører sterkt og inneholder et helt lass av gjenkjennelige historier om hva det vil si å være farget i en hvit verden. Selv endte jeg opp med å sluke de siste 300 sidene nesten i et og samme jafs. Jeg hadde store problemer med å legge boka fra meg, og det var en deilig følelse. Det er ikke så ofte jeg opplever akkurat det.
Jeg kan uten videre anbefale denne boka, selv om den har noen svakheter som gjør at den ikke nådde helt til topps hos meg. Det tar litt tid å komme i gang med boka, men når det først er gjort, går resten av lesningen av seg selv! Det er alltid spennende når nye forfatterstemmer fra Afrika dukker opp, og det skal bli interessant å følge denne forfatteren. Hun har en god del igjen før hun når opp til forfattere som f.eks. Chimamanda Ngozi Adichie og Nadifa Mohamed.
The Fault in our Stars- John Green
The BFG- Roald Dahl
The Little Prince- Antoine de Saint-Exupéry
Mom & Me & Mom- Maya Angelou
The Opposite of Loneliness- Marina Keegan
The Fountainhead- Ayn Rand
The Remains of the Day- Kazuo Ishiguro
Naughts and Crosses- Malorie Blackman
Love Letters to the Dead- Ava Dellaira
Tiny Beautiful Things- Cheryl Strayed
Quiet- Susan Cain
Just Kids- Patty Smith
The Shadow of the Wind- Carlos Ruis Zafón
Du snakker om hvor meget barna skylder sine foreldre. Det er vel sin mor, Du mener, for jeg har aldri merket at Du syntes vi skyldte far noe. Jeg vil si Deg at jeg synes foreldrene skylder sine barn meget mer. Barnene har ikke bedt om å bli satt inn i verden, og det er heller ikke av hensyn til barnenes fornøyelse at de blir til.