Bokelskere.no

Nei, hva skal jeg si? Dette er vridd, sykt, morsomt, samfunnskritisk, kvalmt og underholdende. Og i alle fall umulig å sette terningkast på!

Ja, det er et klønete punkt. Man vet jo ikke hva man synes om det før man har lest boka.

Ble seint ute denne helgen da jeg satt opp i natt og leste fanfiction. Sitter nå og ser på alpint på NRK2, mens jeg tidligere har lest på Norsk filmhistorie - spillefilmen 1911- 2011 som jeg har ca 40 sider igjen av. Neste bok denne helgen blir Død som straff i middelalderen og deretter The House on Cold Hill, alle 3 bibliotekbøker.

Har for tiden 17 biblioteksbøker, og skal lese ferdig så mange som mulig av dem før nyttår, helst uten å låne flere. Skal antagelig start på neste filmbok i helgen og, også den lånt på biblioteket, Å fange virkeligheten - dokumentarfilmens århundre.

Bare jeg som syntes punktet "A book you think should be turned into a movie" er litt klønete? Gleder meg til å sette i gang med lista på nyåret :)

Handlinga bygger vidare på bok nr ti i serien om Harry Hole, så for akkurat denne boka er det heilt klarte ein fordel å ha lese ”Politi” først.

Tinder, dating, romanse … slik opnar boka. Via tinder-appen blir dater arrangert. Ein av dei mange herrene som brukar appen har imidlertid andre hensikter enn romanse. Damer i tjue og trettiårsalderen blir funnen drepte på usedvanleg vis – med bitemerker, som av ein vampyr. Felles for offera er at dei nyleg har vore på date og at daten blei arrangert via Tinder

Harry, som har slutta i politiet, slått seg til ro med eit A4-liv – som foreleser ved polithøgskulen og gift med Rakel – blir trukket inn i saken; noko han først seier nei til, men så er det jo dette med han som slapp unna i forrige bok då … Sakte men sikkert gjer han etter og let seg trekke inn i saken – sjølv om han helst ville vore foruten for å varne om dette nye livet som han gjerne vil ”ha i fred” og uforstyrre. Men så … altså… vampyrisme, drap, brutalitet, ein etterforsking som tryglar han om hjelp, og eit personleg motiv i form av hevnlyst gjer at han altså går med på å bistå politiet – noko som: 1) setter fart i etterforskinga og jakta på gjerningsmann, og 2) rokker ved Harrys ”nye” livsstil og harmoni.

Dette er den (foreløpige) siste boka om Harry Hole. Meiner å ha lese at det kjem ein ny bok no i starten av 2019 – noko som var mykje av grunnen til at eg i år las heile Hole-serien på ny.
Nesbø leverer – både mtp plott (som aldri er ”oppbrukt”), karakterar (som er truverdige og likandes!) og språk (artige formuleringar, ”ekte” dialogar, billedlige scener, god flyt!).

Julekalenderboka "Snøsøsteren" av Maja Lunde, illustrert av Lisa Aisato, ble "revet bort" fra hyllene på få dager. Førsteopplaget er utsolgt, skriver VG. Men de har allerede trykt opp flere bøker.
– Vi trykker så fort vi kan, men også de nye opplagene forsvinner så snart de kommer inn på lager. Dette er helt eksepsjonelt for en norsk barnebok. Noe av appellen tror vi skyldes at boka imidlertid ikke henvender seg bare til barn, men er beregnet for at alle aldre skal kunne ha glede av den"

Jeg reserverte boka allerede for noen måneder siden og fikk den nylig i postkassa. Det var først og fremst dyktige Lisa Aisatos illustrasjoner som lokket meg - og det vil jeg tro gjelder mange av de som har kjøpt den? Jeg synes man ofte underkjenner illustratøren i barnebøker. Ikke vier illustratøren like mye oppmerksomhet som forfatteren. Illustrasjonene nevnes faktisk ikke eksplisitt som en begrunnelse for braksalget i VG-artikkelen for eksempel.

Nå har ikke jeg noe forhold til Maja Lunde i det hele tatt. Lisa Aisato har jeg derimot fulgt lenge..

Som de andre Neshov-bøkene, har jeg også slukt denne på relativt kort tid. Jeg liker godt Ragdes veksling mellom de ulike hovedpersonene, og interaksjonen mellom dem. Skjønt - i denne boka ble fokuset sterkere på noen få personer.
Dette er kanskje ikke nødvendigvis stor litteratur, men det er god litteratur. Ragde skriver godt, og fortellingen er litt avhengighetsskapende. Selv for meg som gjerne lar det gå ett år eller to mellom bøker i en serie, har det skjedd at jeg har lest opptil flere av Neshovbøkene på rad.

Det er mange år siden den redigeringsfunksjonen ble tatt bort, så det er nok dessverre lite håp om å få den tilbake igjen. André som har opprettet dette nettstedet, driver det fullt og helt som et ideelt prosjekt, og i praksis betyr det at han ikke tjener en krone på det, og stort sett lar det leve sitt eget liv bortsett fra når det er nødvendig at han trår til og fikser tekniske feil, eller oppgraderer hele nettstedet for å sikre det fortsatt liv. Ære være ham for det...

Jeg la akkurat inn et tidsskrift og klarte å feilstave en av redaktørenes navn. Veldig irriterende at det ikke går an å rette opp i. Håper redigeringsfunksjonen kommer tilbake, det er jo kun til alles beste.

Ein får halde oppe tradisjonen frå den første og den andre boka i serien med å presentere køyretya som blir omtalt. Men trass i at det refererast til bilar og bilkøyring i langt større grad enn i dei førre, så fann eg berre eit høve der ein spesifikk bilmodell blei nemnd; På side 351 kjem Enzo køyrande med Gennaro i ein kvit Fiat 500.

"Tunge, moldbundne sinn" har jeg et sted hørt grubleriene beskrevet som. Ja, den er fantastisk!

Eg har akkurat lest den på nytt. For ei fantastisk bok! Rett nok er Kristin sine religiøse grublerier til tider slitsomme, eg syns faktisk dei er tyngst i Kransen og Husfrue når ho grubler og bær nag... men folka er jo gjennomførte. Dei utvikler seg og kjem med nye sider. Spent på kva eg tenker når eg tar boka fram om nokre år igjen...

Eg har oppfatta det slik (internettetikette) at når ein skriv MED STORE BOKSTAVAR i kommentarfelt på internettsider og liknande stadar så er det om lag det same som om ein roper i ein debatt. Sidan Hassan gjennomført skriv dikta sine med store bokstavar, er det dermeld lett å tenke seg at han roper, nei brøler, tankane sine utover publikum. Eller lesarane. Og han har mykje på hjartet.

Det er stort sett stemningsrapportar ein får i denne boka. Bilete frå ein trasig oppvekst med ein valdeleg far, frå ei karriere som ungdomskriminell, frå institusjonsliv og så vidare. Rotlaus ungdom på rim, det vil seie, her er ikkje så mykje rim. Men i tillegg til å vere ei diktsamling, så er dette også langt på veg ein sjølvbiografi. Hassan er av palestinsk familie, og har vokse opp i Danmark. Han greier å setje ord på det å kjenne seg utanfor, og på viljen til å sprenge grenser. Og på ein måte sprenger han vel grenser når han kan kanalisere så mykje sinne og frustrasjon inn mellom to permar.

Eg er ingen diktkjennar, så når eg trillar det terningkastet eg gjer så seier det ganske lite om kvaliteten på Hassan sitt verk. Derimot så speglar det kor godt eg likte å lese igjennom denne samlinga. Enkelte av dikta tykte eg var veldig gode, andre var litt vittige, atter andre sa meg ganske lite. Litt blanda altså, men stort sett bra.

EM på flere arenaer følges med argusøyne, så klart! Det tar likevel ikke fokus bort fra ei bok og to, kan du skjønne :-) Har riktig nok lest noe mindre denne uka som avsluttes søndag, det har "kun" vært en samling med Per Fugellis kronikker og andre ytringer skrevet tidligere på 2000-tallet og fram til hans død. Mye fornuftig tankegods om norske verdier i fare!

Har nå begynt på en roman fra 2006 (trur jeg) som heter Pinnsvinets Eleganse av Muriel Barbery, en helt ukjent forfatter for meg. En god start, må sies, men nå venter jeg på utgivelsen av Zoo Europa, den fjerde boka i den såkalte Mino-serien til Gert Nygårdshaug. Den ventes neste uke. Nei, jeg skal ikke sove i sovepose utenfor Norli i Odda for få tak i et eksemplar, dog skal jeg være raskt ute likevel :-)

Ha en fortreffelig lesehelg og uke, godtfolk!

Du kan låne på biblioteket (strengt). Jeg liker den godt, har kommet halvveis. Kanskje det blir min omvei til å lese den originale Odysseen av Homer. Tror det er noe for deg også, Mendelsohn har mange små avstikkere fra hovedhistorien, og det tok jo sin tid å komme hjem for Odyssevs også fordi han ble heftet hele tiden. Mendelsohn er jødisk, så han følger kanskje den samme vakre tanken som Simon Stranger gjorde i den siste boka. Den om at mennesket dør to ganger, den andre gangen når ingen snakker om deg lenger.