Jeg har lest de tre foregående bøkene som i sin tid utkom som en trilogi. Og det slik skulle det nok også ha forblitt. Etter å ha skummet meg igjennom, de første tretti siders fyllstoff av intetsigende dialog i småbarnsfamilien i København, og en matpakkes oppbygning og fortærelse i Norge, så begynte historiens innhold å få noe substans. Periodevis viste bokens historie en tendens til å bygge seg opp mot noe som kunne bli engasjerende, men like fort ramlet den sammen i detaljerte dialogiske scener uten mål og mening for bokens historie i særdeleshet. Dette ble vel heller en bok for de med interesse av småbarns oppvekst i luksustilværelse, eller for de som ønsker et dypdykk i dagliglivet til en gravferdskonsulent. Har gitt den en firer fordi jeg liker Anne B. Ragdes språklige formidling, men nå kan historien om menneskene fra Neshov få lov til å være avrundet med denne boken.

Her er min omtale av utrolig morsomme Blod, svette og tress-is. Linken fører til min bokblogg.

Artig og lettlest + framsnakker sykepleieryrket.

Å, men da kan jeg gi deg et tips: Miljøhuset, som drives av Halden Gjenbruk og Vekst, tar i mot bøker - ikke bare dét: de henter også! Følg lenken, så finner du både kontaktinfo og kan se ved selvsyn bilde av (blant annet) hyllemeter på hyllemeter med bøker.

Dette er noe av det de skriver om seg selv:

På Miljøhuset kan privatpersoner og bedrifter gratis levere gjenstander til gjenbruk, som for eksempel møbler, sykler, sportsutstyr, klær, bilder, filmer, bøker, kopper og kar. Du er med på å spare miljøet ved gjenbruk. Vi tar ikke imot hvitevarer eller gjenstander som ikke lar seg reparere uten videre kostnader. Miljøhuset har som mål å medvirke til at avfallsmengden i Halden reduseres gjennom økt gjenbruk, og å gi nyttig arbeidstrening til mennesker som for tiden står utenfor arbeidslivet. Vi henter også dødsbo. Hente- og bringeoppdrag gjøres etter avtale.

Bilde av Miljøhusets bokhyller:

P.S.: I juni 2017 flyttet også NLM Gjenbruk til nye og større lokaler i Halden - de henter, de også, og fortalte ved nyåpningen at nå har de plass til (tar i mot) ALT! Du kan lese om det i Halden Arbeiderblad; artikkelen slutter slik:

Ønsker du å donere?
NLM Gjenbruk selger kun det de får donert. Det er slik at noen kommer til butikken med ting de vil donere. I andre tilfeller ringer folk på forhånd før de kommer. I tillegg, disponerer butikken en bil som kan komme og hente donasjoner. Alle donasjoner blir tatt imot med takknemlighet.
- Nå har vi plass til alt, sier Gerda Solerød.

Kan du ikke gi dem til Fretex eller en annen gjenbruksbutikk, i stedet for å kaste dem i søpla? Da blir de i alle fall til nytte i stedet for å bidra til søppelberget...

Spennende afrikansk debutant!

Yaa Gyasi (f. 1989) er en ganesisk-amerikansk forfatter. Hun debuterte med romanen "Homegoing" i 2016. I 2017 kom denne boka ut på norsk med tittelen "Komme hjem".

Halvsøstrene Effia og Esi vokser opp i hver sin landsby i det vestlig Afrika på 1700-tallet. Effia blir giftet bort til en engelsk slavehandler, og blir værende i det som i dag heter Ghana. Esi selges som slave og sendes til Amerika. Gjennom hele boka skal vi følge deres og den etterfølgende slekts skjebne gjennom 300 år - den ene i Afrika og den andre i Amerika. Det er et stort persongalleri vi blir kjent med, men vi får god hjelp av et slektstre i begynnelsen av boka. Når vi under lesningen lurer på hvem som er hvem, er det bare å bla seg tilbake til begynnelsen og studere dette treet. Dermed er vi på track igjen med hvem som er hvem.

Effia blir født under en brann og vokser opp med moren Baaba, som åpenbart ikke er glad i sin datter. Effia blir til farens fortvilelse slått av moren, og dette fører til at han slår moren. Etter hvert vokser Effia opp og blir en meget vakker kvinne. Hun forelsker seg i Abeeku Baba, som er den neste som skulle bli landsbyhøvding. Han var klar til å ta henne til ekte så snart hun fikk blodet. Baaba ønsker imidlertid at Effia skal skjule at hun får blodet, og dermed tror alle at det er noe galt med henne. Dette skjønner Effia for sent. Ikke før hun er et problem som familien må kvitte seg med ... Dermed blir hun giftet bort til den engelske slavehandleren James Collins. Det blir alt annet enn et lykkelig ekteskap, selv om James forguder sin kone og behandler henne bra.

Ingen snakker om fangehullene, der fangene som skal selges som slaver er oppbevart. Forholdene er verre enn for dyr, og det stinker av ekskrementer og forråtnelse derfra.

Da Effias far er døende, reiser hun hjem til fante-landsbyen hun kommer fra. Hun er gravid med sitt første barn, og broren Fiifi er også til stede.

"Da hun hadde tørket tårene, gikk Effia ut fra farens eiendom til solen som skinte. Baaba satt på stubben av et felt tre, med stive skuldre og stille som en mus. Effia ville si noe til Baaba, kanskje at hun var lei for at faren hadde gitt henne denne byrden å bære i alle disse årene, men før hun fikk sagt noe, harket Baaba og spyttet på bakken foran føttene til Effia. "Du er ingen fra ingensteds," sa hun. "Ingen mor og nå ingen far." Hun så på magen til Effia og smilte. "Hva kan vokse fra ingenting?" (side 49-50)

Det er krig mellom ulike afrikanske stammer, og det er fangene som tas i denne krigen som selges til britene, som igjen selger fangene som slaver. Slavene fraktes blant annet til Amerika.

James, barnebarnet til Effia, forelsker seg i Akosua, som ikke ønsker å ha noe med ham å gjøre, siden han er en slavehandler.

"Hvilken rett hadde hun til å avgjøre hva en slavehandler var? Hele livet hadde James hørt foreldrene krangle om hvem som var best, asante eller fante, men slaver snakket de aldri om. Asantene hadde fått makten gjennom slavehandel. Fantene var beskyttet på grunn av sin rolle i handelen. Hvis jenta ikke kunne ta ham i hånden, så kunne hun vel aldri røre ved sin egen heller." (side 152)

James blir tvangsgiftet med en annen kvinne, men velger til slutt å flykte for å få sin Akosua.

I Amerika følger vi Anna, som er gift med Kojo/Jo Freeman. Begge er frie og lever i Baltimore, som er et godt sted å leve for frigitte slaver. Det bygger opp til borgerkrig i Amerika, der Sørstatene går inn for å beholde slaveriet, mens Nordstatene ønsker å forby dette. Det er ikke lenger trygt i Baltimore, og frykten er å bli tatt til fange og ført tilbake til Sørstatene. En dag forsvinner Anna, og Jo er fra seg av sorg ...

Vi følger familiene på hver side av havet, og stifter i små glimt bekjentskap med nye generasjoner i begge familiegrenene. Det handler om et Afrika i utvikling, hvor gammel overtro henger igjen. Og det handler om et Amerika, der slavehandelen etter hvert opphører, men hvor forholdene for de fargede fremdeles er temmelig dårlige. De utnyttes i farlig arbeid, og får ikke rare lønnen. Forholdet mellom Willie som er farget og Robert som er hvit, tåler ikke dagens lys. De må skjule at de er gift. Robert kan ikke en gang hjelpe kona si dersom hun blir utsatt for vold på åpen gate, men må late som om han ikke kjenner henne. En dag forsvinner han, og hun er alene med sønnen Sonny, som det senere går galt med. Han begynner nemlig å dope seg ...

Jeg skal ikke si noe mer om handlingen i boka. Ikke annet enn at det lerretet som spennes opp får oss til å tenke over hva de hvites innblanding i livet på det afrikanske kontinentet har gjort med verden i mange århundrer. Det handler om menneskesyn, menneskeverd, rasisme, segregering, fattigdom, utbytting og utnyttelse ...

Historiene som fortelles i denne boka - de er mange - er helt klart realistiske, og vi får innblikk i mange sider ved de hvites behandling av de fargede. Til og med krigene som i sin tid førte til at de fargede solgte sine krigsfanger til de hvite, ble oppildnet av de hvite. De fleste stammefeidene i Afrika ble også skapt under kolonialismen. Konsekvensene lever vi videre med i dag.

Man leser ikke Yaa Gyasi´s "Komme hjem" uten å bli sterkt berørt. Samtidig mener jeg at dette ikke er stor litteratur. Deler av persongalleriet er for stereotypt, og jeg savnet mer dybde i karakterene. Jeg opplevde dessuten slutten av boka som svært søkt. Det ble for søtt. Jeg er ikke motstander av happy endings, men det får liksom være måte på tilfeldigheter. Språket er enkelt, og mange av beskrivelsene ble en smule klisjéfylte. Likevel er jeg overbevist om at dette er en bok som mange kommer til å elske - nettopp fordi den berører sterkt og inneholder et helt lass av gjenkjennelige historier om hva det vil si å være farget i en hvit verden. Selv endte jeg opp med å sluke de siste 300 sidene nesten i et og samme jafs. Jeg hadde store problemer med å legge boka fra meg, og det var en deilig følelse. Det er ikke så ofte jeg opplever akkurat det.

Jeg kan uten videre anbefale denne boka, selv om den har noen svakheter som gjør at den ikke nådde helt til topps hos meg. Det tar litt tid å komme i gang med boka, men når det først er gjort, går resten av lesningen av seg selv! Det er alltid spennende når nye forfatterstemmer fra Afrika dukker opp, og det skal bli interessant å følge denne forfatteren. Hun har en god del igjen før hun når opp til forfattere som f.eks. Chimamanda Ngozi Adichie og Nadifa Mohamed.

The Fault in our Stars- John Green
The BFG- Roald Dahl
The Little Prince- Antoine de Saint-Exupéry
Mom & Me & Mom- Maya Angelou
The Opposite of Loneliness- Marina Keegan
The Fountainhead- Ayn Rand
The Remains of the Day- Kazuo Ishiguro
Naughts and Crosses- Malorie Blackman
Love Letters to the Dead- Ava Dellaira
Tiny Beautiful Things- Cheryl Strayed
Quiet- Susan Cain
Just Kids- Patty Smith
The Shadow of the Wind- Carlos Ruis Zafón

Året er 1922. Stedet er landsbyen Slaughterford i det sørlige England.
15 år gamle Terta jobber som hestepasser på herregården, men hun har langt mer å passe på. Den eldre broren jobber sammen med gartneren på samme sted, men han er sterkt skadet etter 1. verdenskrig, og får ofte raserianfall. Moren er til tider meget forvirret. Da vet hun ikke hvor hun er, og hun kjenner ikke igjen familie eller venner. Faren er landsbyens lege, og gjør sitt beste for å rekke over både jobb og hjem.
Herregårdens eier, Alistair Hadleigh, har giftet seg, men Irene vantrives på landsbygda. Hun er vant til London, og hun vet ikke hvordan hun skal te seg blant befolkningen i Slaughterford. Dermed blir hun mislikt av de fleste fordi hun virker kald og uinteressert.
Så blir den idylliske landsbyen åsted for et mord. Offeret var allmenn likt, og ingen skjønner hvem som kan ha utført udåden. Sammen med Irene bestemmer Terta seg for å finne morderen. Det skal vise seg at mordet har røtter tilbake i tid, og da de finner en gjemt gjenstand, som har vært skjult i årevis, blir ingenting noensinne det samme i Slaughterford.

Synes den er litt langdryg. Kunne vært kortet ned for min del. Twisten ble litt for forvirrende, selv om det hele ble forklart etterhvert.

om ikke rettfram spøk, kan det vel hete 'noget banalfiksert' ..
;}

Føler meg mentalt filleristet etter å ha lest denne boken. Det tok mange timer og tårer, og det var det verdt. Når noen sier at det bare er en bok – det har ikke skjedd i virkeligheten – så tar de feil. Jeg var der.

Forfatteren har gitt stemme til mange i denne romanen om den brutale historien som slavehandelen var og konsekvensene for etterkommerne. En viktig historie å bli minnet på.En roman på 452 sider må bli korte opphold hos hver enkelt. Selv om mange av historiene er gripende, og det ikke var problemer med linken mellom personene, ble det litt for overfladiske bekjentskaper til at jeg fant kjemien med romanen. Boken jeg har lest er et leseeksemplar.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Det kunne lett blitt en mørk og tragisk bok med et slikt bakteppe, men Yaa Gyasi gir oss varme og levende bilder av menneskene oppi det hele, særlig fra den afrikanske landsbygda i begynnelsen av boka. Der vi får bli med inn i dagliglivet til menneskene, i slit og strev, men også fest og glede. Når historien dreier over på detaljer rundt hvordan slavene hadde det, først under interneringen i Afrika, siden i USA, da mørkner historien betraktelig. Forfatteren gir oss mange grufulle detaljer, men uten å overdrive, uten å fråtse i elendighet. Hun gir oss det vi trenger for å forstå.

Jøje meg, den såg eg ikkje kome.

Endelig kommer boken vi alle har ventet på; Manus om anus

Jeg trodde faktisk at dette var en spøk, men neida, det inviteres til lansering og bokbad.

Fin bok - godt skrevet og godt oversatt. Man får med seg en myriade med historier ettersom vi får følge de forskjellige generasjonene med forskjellig vinkling og syn på tilværelsen i, rundt og etter slavehandel. Boken er lettlest, til tider sår, til tider sterk og til tider noe stillestående - men Alt i alt ei god bok og en fin leseopplevelse.

Edvard Matre 3

Før jeg hiver meg inn i et nytt år, er det på sin plass å oppsummere det gamle. Det var et godt leseår for min del, med mange gode leseropplevelser. Det er det viktigste.

Men med min hang til å kvantifisere og analysere må jeg gjøre en oppsummering:
63 bøker ble det, og av disse var det 25 forfattere jeg aldri har lest noe av tidligere.
Det var en liten overvekt av kvinnelige forfattere, med 33 mot 30.
Jeg har lest bøker fra 21 land, fordelt på alle kontinenter.
Flest bøker fra Norge, med 25 bøker. USA og Sverige representerer de nest mest leste, med 5 bøker fra hvert land.
46 av bøkene jeg leste er første gang utgitt på 2000-tallet, mens jeg har lest 7 bøker fra 1900-tallet frem til 1940, og 3 fra 1800-tallet.
Det var flere enkeltforfattere jeg leste flere bøker av, flest av Selma Lagerlöf med fire romaner.
Av de 63 bøkene var 56 romaner, 4 novellesamlinger og 3 sakprosa.

Min konklusjon blir derfor at 2017 både kvalitativt og kvantitativt var et godt leseår.

Og 2018?
Jeg vil gjerne lese mye forskjellig, også i år. En blanding av gamle klassikere og ny litteratur, og av bøker fra ulike verdenshjørner. Det blir nok ikke så mye skjønnlitteratur som i fjor ettersom jeg skal studere ved siden av jobb, men jeg satser på å beholde lesegleden og kose meg med bøkene jeg leser.