Bokelskere.no

Året er 1922. Stedet er landsbyen Slaughterford i det sørlige England.
15 år gamle Terta jobber som hestepasser på herregården, men hun har langt mer å passe på. Den eldre broren jobber sammen med gartneren på samme sted, men han er sterkt skadet etter 1. verdenskrig, og får ofte raserianfall. Moren er til tider meget forvirret. Da vet hun ikke hvor hun er, og hun kjenner ikke igjen familie eller venner. Faren er landsbyens lege, og gjør sitt beste for å rekke over både jobb og hjem.
Herregårdens eier, Alistair Hadleigh, har giftet seg, men Irene vantrives på landsbygda. Hun er vant til London, og hun vet ikke hvordan hun skal te seg blant befolkningen i Slaughterford. Dermed blir hun mislikt av de fleste fordi hun virker kald og uinteressert.
Så blir den idylliske landsbyen åsted for et mord. Offeret var allmenn likt, og ingen skjønner hvem som kan ha utført udåden. Sammen med Irene bestemmer Terta seg for å finne morderen. Det skal vise seg at mordet har røtter tilbake i tid, og da de finner en gjemt gjenstand, som har vært skjult i årevis, blir ingenting noensinne det samme i Slaughterford.

Synes den er litt langdryg. Kunne vært kortet ned for min del. Twisten ble litt for forvirrende, selv om det hele ble forklart etterhvert.

om ikke rettfram spøk, kan det vel hete 'noget banalfiksert' ..
;}

Føler meg mentalt filleristet etter å ha lest denne boken. Det tok mange timer og tårer, og det var det verdt. Når noen sier at det bare er en bok – det har ikke skjedd i virkeligheten – så tar de feil. Jeg var der.

Forfatteren har gitt stemme til mange i denne romanen om den brutale historien som slavehandelen var og konsekvensene for etterkommerne. En viktig historie å bli minnet på.En roman på 452 sider må bli korte opphold hos hver enkelt. Selv om mange av historiene er gripende, og det ikke var problemer med linken mellom personene, ble det litt for overfladiske bekjentskaper til at jeg fant kjemien med romanen. Boken jeg har lest er et leseeksemplar.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Det kunne lett blitt en mørk og tragisk bok med et slikt bakteppe, men Yaa Gyasi gir oss varme og levende bilder av menneskene oppi det hele, særlig fra den afrikanske landsbygda i begynnelsen av boka. Der vi får bli med inn i dagliglivet til menneskene, i slit og strev, men også fest og glede. Når historien dreier over på detaljer rundt hvordan slavene hadde det, først under interneringen i Afrika, siden i USA, da mørkner historien betraktelig. Forfatteren gir oss mange grufulle detaljer, men uten å overdrive, uten å fråtse i elendighet. Hun gir oss det vi trenger for å forstå.

Jøje meg, den såg eg ikkje kome.

Endelig kommer boken vi alle har ventet på; Manus om anus

Jeg trodde faktisk at dette var en spøk, men neida, det inviteres til lansering og bokbad.

Fin bok - godt skrevet og godt oversatt. Man får med seg en myriade med historier ettersom vi får følge de forskjellige generasjonene med forskjellig vinkling og syn på tilværelsen i, rundt og etter slavehandel. Boken er lettlest, til tider sår, til tider sterk og til tider noe stillestående - men Alt i alt ei god bok og en fin leseopplevelse.

Edvard Matre 3

Før jeg hiver meg inn i et nytt år, er det på sin plass å oppsummere det gamle. Det var et godt leseår for min del, med mange gode leseropplevelser. Det er det viktigste.

Men med min hang til å kvantifisere og analysere må jeg gjøre en oppsummering:
63 bøker ble det, og av disse var det 25 forfattere jeg aldri har lest noe av tidligere.
Det var en liten overvekt av kvinnelige forfattere, med 33 mot 30.
Jeg har lest bøker fra 21 land, fordelt på alle kontinenter.
Flest bøker fra Norge, med 25 bøker. USA og Sverige representerer de nest mest leste, med 5 bøker fra hvert land.
46 av bøkene jeg leste er første gang utgitt på 2000-tallet, mens jeg har lest 7 bøker fra 1900-tallet frem til 1940, og 3 fra 1800-tallet.
Det var flere enkeltforfattere jeg leste flere bøker av, flest av Selma Lagerlöf med fire romaner.
Av de 63 bøkene var 56 romaner, 4 novellesamlinger og 3 sakprosa.

Min konklusjon blir derfor at 2017 både kvalitativt og kvantitativt var et godt leseår.

Og 2018?
Jeg vil gjerne lese mye forskjellig, også i år. En blanding av gamle klassikere og ny litteratur, og av bøker fra ulike verdenshjørner. Det blir nok ikke så mye skjønnlitteratur som i fjor ettersom jeg skal studere ved siden av jobb, men jeg satser på å beholde lesegleden og kose meg med bøkene jeg leser.

Heilt grei Hole-bok frå Jo Nesbø. Det er ein del trådar frå tidlegare bøker som knytast saman i denne boka. Då skulle ein kanskje tru at det er ein fordel å ha lest alle tidlegare Hole-bøkene for å få utbytte av denne. Vel, det har eg gjort, men eg veit ikkje om det gjorde så store forskjelen. For det første skal det godt gjerast å hugse og sortere vilkårlege personar som har vært med i tidlegare bøker. For det andre er handlinga godt nok forklart til at ein ikkje mister tråden sjølv om ein ikkje har lest (eller hugsar) tidlegare bøker. Nesbø er dyktig slik. Slik også.

Det er ein del blod og gørr i denne boka, men anten så har eg blitt avstumpa med åra eller så dvelar Nesbø mindre enn før ved dei mest groteske detaljane, for eg tykte faktisk ikkje at det var så gale. Det vil seie, i det verkelege livet ville det vært styrgale, men i ei krimbok er det heilt greit.

Ein annan ting eg tykte var greit er at Nesbø på mange måtar er snillare med Hole i denne boka enn i nokre av dei seinare, førre bøkene. Rett nok er der dramatiske episoder der helten er ein hårsbreidd frå å miste livet, men tilværet ellers er ikkje slett så beksvart. Har Nesbø blitt sentimental med åra? Han finn til og med rom for å la ein person som har hatt skurke-rolle i fleire bøker gjenoppstå som ein slags helt. Då er det jammen meg håp for alle.

Nesbø kan trygt halde fram med å skrive fleire Hole-bøker, dette er spanande og stort sett velkomponert krim som mange trufaste lesarar set pris på. Deriblant denne lesaren.

I flere epoker har det skortet på personlig frihet og trygghet i Øst-Europa. Historikere og journalister har skrevet mye, men skjønnlitteraturen gir et vel så godt bilde om hvordan undertrykkelsen virker inn på det enkelte mennesket. Her er noen bøker jeg har lest: noen klassikere, andre ganske nye. (Sist redigert 26.2.23).

Må bare kvitre det av meg. Her om dagen averterte en dame i kommunen jeg bor, om noen kunne tenke seg en del bøker hun ville kvitte seg med.Jeg tok sjansen og svarte på annonsen. Hun kom til og med kjørende hjem til meg med bøkene..Og du store min.
4 schwære kasser med skikkelig innbundne bøker herav.
17 stk Ingmar Ambjørnsen,
15 stk. Gunnar Staalesen,
13 stk Lars Saabye
10 stk Fredrik Skagen
15 stk av John Steinbeck
For ikke å snakke om to store bind av Jakob Sande
Og mange andre samtidsforfattere.. tilsammen nesten 200 bøker.
Gjett om det ble julekvelden når jeg pakket ut. Alt var lesverdig.
Gjett om det ble julekveld i stua :)))

Fantastisk strek, spennande kunstnar og spenstige teikningar om Grosz' sitt hardbarka liv!

En god gammel klassiker om livet og strevet for lofotfiskerne, som har alt man ønsker seg av ei bok - både spenning til humor. Har både ledd godt av enkelte hendelser i denne boka, og sittet i åndeløs spenning på hva som skjer med dem der ute på havet... Anbefales på det varmeste :-)