jeg skal dø i trappen
jeg skal begraves
som i gamle dager
som udøpt eller selvmorder
på utsiden av gjerdet
[...]
det er i trappen jeg skal dø
når jeg snubler på vei
til min elskede
" jeg har ikke lyst til å miste gutten som ga meg brød "
Ingenting er mer umulig enn å vite det viktigste om sin nærmeste.
`I daresay,' said Sam. 'But where have you been to – sneaking off and sneaking back, you old villain? '
`Sneaking, sneaking!' Gollum hissed. 'Hobbits always so polite, yes. O nice hobbits! Sméagol brings them up secret ways that nobody else could find. Tired he is, thirsty he is, yes thirsty; and he guides them and he searches for paths, and they say sneak, sneak. Very nice friends, O yes my precious, very nice.'
Sam felt a bit remorseful, though not more trustful. 'Sorry.' he said. 'I'm sorry, but you startled me out of my sleep. But where have you been to? '
`Sneaking,' said Gollum, and the green glint did not leave his eyes.
Så lenge vi tror at delt glede er dobbelt glede, og delt sorg er halv sorg, så har jeg bestemt meg for at jeg skal være her og dele med henne.
“God striptease krever entusiasme, vet du,” ropte Teddy over discorytmene. “Ikke mange av disse jentene greier å holde entusiasmen oppe, så hardt som de må jobbe. Fire show hver fucking dag, vet du. De begynner å kjede seg og glemmer publikum. jeg har sett det altfor mange ganger før. Uansett hvor populære de er, så kan et trenet øye se når en stjerne er ferdig.” “Hvordan da?” “Vel. De er dansere, ikke sant? De må høre på musikken, leve seg inn i den, vet du. Når de begynner å bli litt 'på tuppa' og ligger ørlite grann foran rytmen, er ikke det som man kanskje skulle tro, et tegn på at de er overivrige. Det er tvert imot et tegn på at de er leie og vil bli fort ferdige. Dessuten korter de ofte ubevisst ned bevegelsene slik at de blir mer antydende enn fullstendige. Det er som folk som har fortalt samme vitsen for mange ganger; de å utelater de små, men viktige tingene som får deg til å le av sluttpoenget. Det er slike ting som det er vanskelig å gjøre noe med, det er vanskelig å juge med kroppsspråket [...]”
Eg synest dette "bookish"-aspektet og denne psykologismen og nærleiken til kulturhistoria blir litt påtrengande og kunstig, og det er derfor boka ikkje er ei av mine favorittar.
Forfatteren sier selv at han drev mye research før han kunne skrive denne og at han selvsagt fikk hjelp til det tekniske. Han er genuint opptatt av hvordan det går med klimaet på jorda og boka kan leses som et innlegg i debatten. Boka blir aldri kjedelig da McEwan legger inn en god del tørr humor i de ellers dramatiske begivenhetene. Lest på engelsk blir det ekstra morsomt pga McEwans elegante språkføring.
Nå kan det være jeg tar feil - at dette spørsmålet allerede er besvart. Fant ingen lignende diskusjon - og orker ikke å lete gjennom alle sidene med diskusjoner. Det jeg reagerer på er at "noen" starter en ny diskusjon om en bok som allerede er under debatt. Hvorfor ikke finne ut om noen har skrevet om den boken du har lyst til å si noe om - og fortsette på lenken som alt er der. Om vinklingen er en annen enn den du har, så er det jo bare å skrive det. Da innbiller jeg meg at vi kan få mer oversiktlige diskusjoner/innspill om en bok.
Ja, selvsagt. Hvorfor skulle jeg ellers kjøpt dem?
Vente, blinke er ei bok eg ikkje kjem til å gløyme med det første. Eg liker dei surrealistiske spranga og den underlege vi-forteljarstemma som ikkje forklarar seg sjølv før til slutt. Eg liker den tablåliknande framsyninga av scener som viser fram ulike overflater. Eg liker bruken av ordet "ser" i forteljinga. Eg liker den draumeaktige logikken, eller mangelen på logikk, i oppbygginga av romanen og eg liker draumen si rolle i teksten. Eg liker dette at så mange personar, først tilfeldige og uavhengige, viser seg å ha ulike meir eller mindre tilfeldige møtepunkt. Og ikkje minst liker eg dei klare og tydelege sanselege skildringane i boka, dei som gjer at eg kan sjå og høyre og lukte saman med houvdpersonane.
Eg hadde ein gong ein førelesar som omtala ein roman som "a bookish book". Med dette meinte han at det var ei bok som blei halden saman av intertekstualitet til ei rekkje andre bøker og av alle referansane til desse. Vente, blinke er også "a bookish book". Og dersom vi utvider intertekstomgrepet og snakker om interartielle allusjonar i romanen trur eg vi sit igjen med ei uendeleg lang liste av sangar, bilete, vekeblader, bøker og filmar som boka alluderer til. Nokre av desse allusjonane er svært vellukka, til dømes dei som viser til Lost in Translation, Den guddommelige komedie, Slottet og Peer Gynt. Andre av desse allusjonane blir litt påtatte, som dei som viser til Kill Bill, Paul deMan, Olav H. Hauge sitt "Drift" og van Goghs' "Solsikker". Det Øyehaug har gjort, gjennom å skrive på denne måten er ambisiøst. Det er ambisiøst fordi det har med seg ei fare for å tippe over i ei oppramsing av kor godt ho, forfattaren, kjenner sin kultur-og litteraturhistorie. Og dei gongene dette skjer, framstår avsnitta som litt i overkant pompøse. Men dei allusjonane som er vellukka, fungerer så godt at dei får boka tilbake til jorda igjen.
If there were an international butt competition, Eric would win, hands down—or cheeks up.
Kunne tenke meg å lese gjennom Sult uten spisepause, bare for å leve meg inn i hovedpersonen.
Don’t you just hate nights like that, when you think over every mistake you’ve made, every hurt you’ve received, every bit of meanness you’ve dealt out? There’s no profit in it, no point to it, and you need sleep.
....kanskje det kommer sånne fine plaster også, uff de vil ikke jeg bruke. :o)
Uten tvil, men bokhandlere og forlag mener vel at det ikke regner nok på dem, så jeg ville ikke hatt noen store forhåpninger om at det skulle dryppe noe særlig på oss.
Jeg har brukt mange tusen siden jeg fant denne web-siden for bare noen få måneder siden. Ville ikke brukt en brøkdel av det, hvis bokelskere.no hadde vært ukjent for meg.
Denne påska kommer jeg for ettertiden til å huske fordi det var da jeg lyttet "Barnepiken" Satt ute og matet spilleren med den ene cd-en etter den andre så jeg glemte både solfaktor og rød nese. Har heller aldri hatt en raskere busstur fra sørlandet til Oslo mens jeg lyttet til siste del av boken. Skal ikke røpe noe av handlingen, men Minnys kake kommer jeg aldri til å glemme. Kan anbefale denne boken på det varmeste!
Haha, det gjorde jeg også sammen med ei venninne. Vi skrev annenhver gang og overleverte boka til den andre når vi møttes (vi bodde i samme by og møttes en gang i uka).
Over et sitat står det hvor mange som har det som favoritt. Er dette antallet medregnet meg selv vis jeg er "forfatteren" og har lagt inn sitatet?
Ja, nå er det det.
Så...synes jeg det hadde vært gøy å kunne se hvilke bokelskere som deler favorittsitatene mine? Sånn at du kan trykke på "5 har det som favoritt", og se hvem de er.
God idé. Jeg har fikset dette nå!
Er IKKE flink til å lese ferdig en bok, før jeg kjøper en ny.
Siterer (på engelsk, og etter hukommelsen) et utsagn (vet ikke av hvem) jeg fant på nettet for et par år siden:
"I was put on earth to read a certain number of books. Right now I am so far behind I will never die."