Bokelskere.no

Du sier du ikke er kunstnerisk anlagt, men lager du ikke film i hodet mens du leser? For meg er det også en form for kreativitet. Kunst er jo så mangt. Er selv i samme båt som deg, med fam med kunstneriske gener, men jeg har funnet min "nisje." Leser mine bøker med glede og snurrer "egenproduserte" filmer. Ofte vil jeg heller lese en bok, enn se en film, for da får jeg den filmen jeg vil ha:D

Åh, nå fikk jeg litt inspirasjon! Har ikke lest The Perks of Being a Wallflower, men denne lista gjør det jo litt mer spennende. Jeg likte The Catcher in the Rye godt. Den blir liggende litt i bakhodet en stund etter på. Ble hvertfall det hos meg. Hamlet og The Great Gatsby har jeg lest i skolesammenheng, så de er kanskje litt farget av det, men Hamlet var kjempe spennende husker jeg. Kos deg med lesing!

Jeg liker også den aller best. Den er et skikkelig eventyr, og mange vil nok mene den er full av klisjeer - men den er utrolig vakker! Elsker den.

Jeg er litt merkelig jeg, for jeg elsker den gamle serien. Mannen min skjønner virkelig ikke hva jeg ser i den fordi det er så dårlige effekter og sånt. Men den er tro til bøkene og det er den jeg vokste opp med. Den gikk på morgenene i romjula da jeg var lita husker jeg. Filmene er også kjempebra, men de spriker for mye fra bøkene og originalserien synes jeg.

For over 20 år siden satt jeg sykemeldt og så på de gamle BBC-filmatiseringene og ble helt trollbundet. Jeg kan gjerne se dem om igjen og har likt de nye filmene også, men som deg detter jeg litt av bøkene.

Bra tips! Denne er også ganske kjekk, synes jeg.

Jeg får de aller beste tips her inne jeg.

Jeg er så enig! Det som gjør mest inntrykk på meg er at Mistry ikke faller for fristelsen til å skjerme og redde hovedpersonene sine. I stedet slipper han dem løs og lar dem rammes av skjebnesvangre tilfeldigheter og hjerteskjærende urettferdighet, like nådeløst og ubarmhjertig som livet selv ofte er - og likevel, midt i det, varme, medmenneskelighet, en rørende glede over hverdagens små solgløtt og mennesker som, selv om de regnes blant samfunnets mest lavtstående, lærer noen av livets hemmeligheter som forandrer dem for alltid. Derfor er det så vondt, så vakkert og så fortvilende realistisk. Anbefales! :)

Hm. Rart det der. Jeg får alltid tid til å lese - selv om det går litt i bølger. Nå har jeg "Middagen" på lydbok i bilen til og fra jobb, Vidar Sundstøls Minnesota-trilogi på iPhonen, "Flaskepost fra P" og "Bokens folk på lesebrett", og "Dårlig karma" og "Smaragdatlaset" på papir. Samt et herlig gjensyn med "Den store mormor og de åtte ungene-boken" som jeg leser for seksåringen min hver dag.

Merker at det begynner å bli en stund siden jeg leste den selv, men lurer på om jeg enig med deg der.

Når sånne diskusjoner dukker opp får jeg trang til å lese bøker om igjen. Jeg husker at jeg likte dem, men ikke spesielt hva jeg liker ved hver av dem.

Tror dessuten jeg husker mest fra de som nå også er Disney-filmer. Men det er vel kanskje ikke så rart når de har laget filmer av de det også var serier om... Så flere knagger for hjernen der ;)

Jeg har lest Narnia-bøkene med ujevne mellomrom fra jeg var barn, og siste gang leste jeg høyt for min enda ufødte sønn. Bøkene trekker meg over i en annen verden med alle sin magi og underlige vesener, og på tross av at bøkene er lest flere ganger synes jeg det er vanskelig å analysere en bok uavhengig av de andre. Nå gleder jeg meg til sønnen min blir så stor at vi kan lese bøkene sammen, og han kan få et blikk inn i denne fantastiske verden.

Leser mest bokmål selv, men kan absolutt anbefale Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda. Den er riktignok oversatt fra fransk til nynorsk, men veldig god.

En bok bør være akkurat så tykk at historien rekker å bli fortalt ferdig.

Har lest noen bøker som stopper brått og som rett og slett mangler slutten på historien. I de tilfellene ville jeg virkelig betalt ekstra for 10 sider til hehe

En bok bør helst være så tykk at alle sidene fyller rommet mellom permene.

Ikke at jeg er noe ekspert på området, men jeg er ikke noe glad i kategorisering. Jeg føler meg verken ung eller gammel, men liker veldig godt Harry Potter, men Ringenes Herre er over hodet ikke "My cup of tea". Spiller det forresten så stor rolle hvilken type fantasy det er snakk om? Skjønner at du er ekspert på området, men hvis du ønsker at folk skal være mer spesifikke er det vel bare å starte en egen fantasytråd for dem som er litt mer enn middels interesserte. Likte forresten godt en ungdomsfantasy- serie som heter Skammarserien. La folk få slippe til med det de ønsker uten å gjøre det til en "nerdetråd" som ekskluderer mange. Tviler på at trådstarter tenkte at dette skulle bli så avansert;)