Tekst som har fått en stjerne av Heidi Holtan:
Viser 2061 til 2080 av 3010:
En bok jeg hadde ønsket meg lenge. Kjøpte den siste dag før påskeferien startet. Skulle finne den frem nå i kveld, men jeg finner den ikke noe sted. Mystisk. Det spøker visst ;) Men håper den dukker snart opp igjen for nå er jeg lei av å lete.
Andreas siterer Anna Karenina av Lev Tolstoj (side 140)
21:31, 25. april 2011 3 har det som favoritt.
Prinsen hadde en kondisjon som var uvanlig selv for prinser; og ved å drive gymnastikk og stelle vel med kroppen sin var han blitt så sterk at han til tross for at han rent overdrev festingen, var frisk som en svær grønn og glinsende hollandsk agurk.
Bøker som drar deg med utenfor alfarvei, vel verdt en utflukt. Erotikken er tilstede, men pornografien er nok vel så betegnende. Og, må det vedgås, det som er bortenfor der... nedenfor stupet. Bøkene kan leses som en spennende inngang til irrganger i menneskes sinn og beretninger om usedvanlige erfaringer, eller som et filosofisk forsvar av frihet og retten til selvbestemmelse...
Det synes å være en alminnelig og vedtatt oppfatning at en rik ungkar trenger en kone.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Terningmannen av Luke Rhinehart (side 392)
11:39, 25. april 2011 1 har det som favoritt.
Det er to muligheter: du bruker Terningen, eller du lar Terninger bruke deg.
Malin M siterer Vann til elefantene av Sara Gruen (side 331)
08:03, 25. april 2011 1 har det som favoritt.
Kjære vene. Ikke bare er jeg arbeidsløs og hjemløs, men jeg har også en gravid kvinne, en etterlatt hund, en elefant og elleve hester å ta meg av.
Malin M siterer Vann til elefantene av Sara Gruen (side 216)
07:57, 25. april 2011 1 har det som favoritt.
Så legger jeg meg på dekkenet og flyter inn i en drøm som sannsynligvis koster meg sjelen.
Kathleen Rani Hagen om Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad:
21:58, 24. april 2011 Kommentarer: 8
Å, herregud. Denne boka var så utrolig laaaaang. Nå leste jeg nylig Haruki Murakamis Trekkoppfuglen og den er omtrent like lang i antall sider (650 sider-ish), men den var ikke laaaaang. Fy faen så laaaaang Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? var. Hovedpersonen, som jeg ikke lenger kan huske hva het, er en evig to'er. Og vi forstår det uten at forfatteren skal SI det om og om igjen. Jada. At livet er middelmådig og at noen synes det er helt greit, er ok. Men å stadig vekk si det, tyder ikke det på at man ikke synes det er greit? At man egentlig helst vil være en ener? Likevel holdt jeg stand. Jeg leste videre. Jeg leste videre fordi hovedpersonen drar til Færøyene og fordi jeg syntes at i hvertfall dét var litt interessant. Beskrivelsene av Færøyene. Det fikk meg til å tenke på Orknøyene. Det var i hvertfall Orknøyene jeg så for meg i hodet mitt. Et øde landskap med bare får og vind og hav rundt på alle kanter. Jeg tenkte litt at jeg hadde lyst til å flytte til Orknøyene/Færøyene. Vill vind som rusker i håret og rivende sjøluft i lungene er det beste jeg vet. Det syntes menneskene i boka også, helt til de bestemte seg for å lage en båt på egenhånd og seile med den til Karibien. Det blir en litt for enkel slutt for meg altså. Skolestilaktig. I samme sjanger som «bla bla bla bla også våknet han og det hele hadde bare vært en drøm.» Også er det så utrolig tydelig at det er en MANN som har skrevet denne boka. Jeg hater det når bøker får meg til å tenke «Det er så sykt en MANN/DAME som har skrevet denne.» Det er ingenting positivt i det, med mindre forfatteren heter Jens Bjørneboe og boka Uten en tråd.
[ Slettet bruker ] siterer Terningmannen av Luke Rhinehart (side 95)
17:28, 24. april 2011 1 har det som favoritt.
Verden bygger på det prinsipp at alle mennesker må tåle dritt, samme hvordan det smaker.
... ordene skapte virkeligheten, slik de ofte gjør med meg. Jeg lever av ord, og jeg tror på magien i ord. Jeg tror at ordene kan skape sin egen virkelighet, sin egen sannhet.
Hvorfor har jeg ingen kjæreste? Jeg kan ikke se noen god grunn. Folk som er langt mindre sympatiske enn meg har kjærester. Idioter har kjærester. Jeg burde absolutt hatt en kjæreste.
Ræva mi ler.
Det har blitt sagt at vi ikke vil få full likestilling før også dårlige, late og udugeligekvinner kan bli sjefer, og jeg er helt enig. Vi får ikke full intregering og full aksept før psykisk lidelse før mennekser med pågående og tidligere sykdom kan få lov til å være like late, smålige, gretne og humørsyke som alle andre, uten at det nødvendigvis blir vurdert som et utslag av deres sykdom.
For alt som er virkelig verdigfullt koster oss noe, og ofte blir prisen, i form av innsats og arbeid, for høy til at vi er villige til å betale den.
Rikdom og verdighet måles ikke bare i penger, men også i tid, muligheter og alternativer. Og av og til kan det å ha mulighet til å kunne si nei være vel så viktig som en tur på arbeidsstua.
Vi tror vi gjør det rette, og så blir det helt feil. Ikke fordi vi ikke vil, men fordi vi ikke tenker oss godt nok om.
... og gikk tilbake til kassaapparatene hvor fremmede piker kroppsvisiterte meg og tuklet uhemmet med min kurvs hemmeligheter.
Kom tilfeldig over denne boka og herligheten for en bok.
Vi følger Laura som flytter med sin mor som barn til Paris der hun slår seg ned i en dyster leilighet sammen med morens foreldre. Lauras far omkom på slutten av 2. verdenskrig, skipet han var på ble angrepet av en "Kamikaze-flyger" ved Okinawa og dette tapet påvirker alle. Morens sorg vil ingen ende ta, og vanskelighetene tårner seg opp.
Denne sterke historien grep meg, den satte seg i magen under hele lesningen.
Forfatteren forteller med en intens stemme om hvordan Laura endrer seg og blir så opphengt i farens død at det tar over livet hennes.
Jeg ble så reven med, og tok del i hennes tvangstanker og hennes besettelse rundt farens død.
Denne tynne boka på rett over 100 sider forteller like mye som en på 300 sider.
Det er ingen dødpunkter i boka og derfor ble jeg drevet videre, måtte følge med på hva som ville skje.
Dette var så bra og jeg håper det er flere som vil finne fram til denne perlen av en bok.
Forfatteren er Pascale Roze, det var hennes første roman og den kom ut i 1996, hun fikk selveste Goncourt-prisen for den, om "Jageren Zero".
Terry Pratchett har ei novelle med troll, jeg har ikke lest den selv men her er det som står i Wikipedia: "After the King: Stories In Honour of J.R.R. Tolkien edited by Martin H. Greenberg (1992) contains "Troll Bridge"" Jeg liker "trollete litteratur" godt selv så jeg synes det var gøy å se lista di. Håper du får mange flere tips.
når du akkurat har byrja å lese ei bok, og den er så fantastisk at du ikkje klarer og slutte, før du har kome til siste sida.
når ein les for barn, og ein ser kor levande historia vert for barnet i augene deira, og dei stiller tusen spørsmål.
når du ikkje får søve om kvelden og den du er glad i les høgt for deg.
når du går inn i den perfekte bokhandelen, der det er bøker frå golvet og heilt til taket, og alle ser ut som heimlause skattar som berre ventar på at nokon skal gi dei ein heim, og sjå dei.
når du sit på toget, eller bussen eller ein cafè og ser ein framand les ei bok du er glad i, og du følar at det er eit usynleg venskap mellom dokke.
når du les ei bok som er så god, at du kan lukte regnet på asfalten i New York, høyre praten frå marknaden i India eller føle gleda til hovudpersonen langt inn i hjarterøtene, sjølvom du sit på ein studenthybel i vinter-Noreg.
når du aldri har fått diskutert ei fantastisk bok, og endeleg møter nokon som har lest akkurat den boka for fyrste gong, og dokke kan prate i timesvis, lukke.
Sist sett
