Tekst som har fått en stjerne av Natalie Normann:
Viser 21 til 40 av 209:
"The relevant equation is: Knowledge = power = energy = matter = mass; a good bookshop is just a genteel Black Hole that knows how to read."
Jeg har lest ganske mange skrivebøker, og Om å skrive er kanskje den som har gitt meg mest. (Men then again, jeg skriver ikke akkurat romaner. :) ) Jeg liker også Kings metafor om historien som et fossil som ligger der og som det er opp til forfatteren å avdekke - og av til trengs det gravemaskiner, andre ganger bare en liten spatula.
Jeg har lest at Frid Ingulstad er (en av?) Norges mestselgende forfatter(e), så du er nok ikke alene om å lese romanserier. Jeg leser også serier. Jeg har sikkert lest minst ti serier i tillegg til de to jeg kjøper nå for tiden.
Jeg registrerer jo enkelte mener det ikke er helt propert å lese romanserier (og ei heller krim, for den sakens skyld), men jeg koser meg masse med mine seriebøker. Selvfølgelig er kvaliteten varierende, men slik er det jo med annen litteratur også. Og mange romanserieforfattere skriver meget godt.
Som en kuriositet kan jeg jo linke til et morsomt blogginnlegg skrevet av en polsk oversetter.
En liten smakebit:
“En av de flere tingene man lærer seg om norsk folk ved å lese sagalitteraturen er at de ser veldig mye på hverandre. De kikker, titter, stirrer, glaner og glor, de sender hverandre blikk, de slår øynene ned (eller, alternativt, senker blikket) bare for å kunne løfte dem igjen to setninger senere. Jeg vet sannelig ikke om det finnes et annet språk som gir folk så mange måter å se på hverandre på.”
Mener du at det finnes litteratur der meningene IKKE er delt om kvaliteten?
Hanne R siterer Om å skrive av Stephen King (side 77)
18:04, 10. april 2013 Ingen har det som favoritt.
(...) det er en dårlig ide å legge fra seg et arbeid bare fordi det er vanskelig, enten emosjonelt eller kreativt.
annelingua som svar til Natalie Normann :
18:18, 4. mars 2013 Diskusjon: Essaysamlinger - finnes de?
Knegger tilfreds her borte på Østlandet. ;-)
Hva skal til for at en bok havner her?
Og hva er greia med reklame for at du kan kjøpe boken hos norli, også har de ikke boken?
Trond G. Larsen siterer Johnny and the bomb av Terry Pratchett
18:46, 20. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
"You're not allowed to call them dinosaurs anymore." said Yo-less. "It's speciesist. You have to call them pre-petroleum persons."
Problemet er at den har ikke blitt publisert ennå:) Så derfor kan jeg ikke jukse:)
Må jo bare elske zombier etter å ha lest denne boka,morsom,søt og masse mer :0)
Trond G. Larsen siterer Only you can save mankind av Terry Pratchett
13:25, 17. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Wobbler had written an actual computer game like this once. It was called "Journey to Alpha Centauri". It was a screen with some dots on it. Because, he said, it happened in real time, which no-one had ever heard of until computers. He'd seen on TV that it took three thousand years to get to Alpha Centauri. He had written it so that if anyone kept their computer on for three thousand years, they'd be rewarded by a little dot appearing in the middle of the screen, and then a message saying, "Welcome to Alpha Centauri. Now go home."
Kjære reklamefilmmedarbeider.
Du vet, du som snakker på reklamefilmen for Les Miserables.
Jeg tenkte bare jeg skulle fortelle deg at du har kostet filmen en seer.
Filmen er sikkert bra.
Jeg ble anbefalt den for noen dager siden, som en "FANTASTISK" film som jeg absolutt burde se.
Men jeg klarer ikke.
For hver gang jeg ser noe om filmen, leser noe om filmen eller hører noen snakke om filmen, så er det EN ting som farer gjennom hodet mitt:
"Resjisjør"
Og jeg vet med meg selv at jeg ganske enkelt ikke orker å sitte gjennom en hel film, hvor folk på lerretet utfører sin jobb, men hvor det eneste jeg hører er "resjisjør, resjisjør, resjisjør".
Men jeg har lært at man ikke skal gi opp, så jeg forsøker igjen.
Om du, kjære reklamefilmmann kan lese sammen med meg, så blir dette sikkert bra til slutt.
Regi. Uttales "Resji"
Resji, resji, resji, resji...
Sør Uttales "sør", akkurat som himmelretningen.
Sør, sør, sør, sør.
Så setter vi det sammen.
Resji... sør... Resji... sør... Resjisør...Resjisør...
Ser du? Du klarer det hvis du bare vil.
Så, rydder opp litt her.
Skrur av lampen med det skarpe lyset.
Tror du nå at du kommer til å huske dette neste gang du skal fortelle hvem som har RESJIEN på en film? At personen er en RESJISØR?
Flink gutt. Da trenger vi ikke disse tauene lenger.
Og vi kan ta av håndjernene.
Ikke vær redd, du får igjen følelsen i hendene iløpet av 10 minutter. Det gjør kanskje litt vondt, men ingen skade skjedd. Denne gangen...
Så får du ha en fortsatt god kveld. Kanskje vi ikke sees igjen...
...og jeg ønsker meg at bøkene vi selv legger inn skal være søkbare ved navn på boka for alle!
Plukket opp denne boka på grunn av at jeg elsker zombier, men også fordi den hørtes spennende ut. Jeg synes det er en original tolkning av zombiesjangeren, i alle fall med bakgrunn i hva jeg har sett og lest tidligere. Var også engasjerende og spennende lesning! Jeg elsker når ting blir forklart på en vitenskapelig og troverdig måte,noe jeg synes denne boka gjorde veldig bra med tanke på viruset og alt det. Karakterene var også bra skrevet, jeg pleier ikke å like hovedpersonen så mye, men likte alle i denne boka og klarte ikke å legge den fra meg da jeg først begynte! Zombier, action, vitenskap, konspirasjoner... alt jeg elsker i en og samme bok. Så anbefales på det varmeste om du liker det samme!
Rolf Ingemundsen siterer Det norske folks bedrøvelige liv og historie av Odd Børretzen
12:14, 15. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Så kommer mars måned.
Som ved et under kommer mars måned enda en gang. Og Livet kjemper seg frem og opp gjennom seks måneder gammel snø. Skitten snø, gulflekket av gammelt grøtfrosset appelsin skall og hunde-urin. Det renner klukkende bekker på Karl Johan. Glade takras sperrer fortauene i Akersgaten. Chat Noirs vårrevy har première og viser seg å være ikke dårligere enn fjorårets, og ubestemmelige gamle kravler frem fra under steinene. De unge bjerketrærne i Dronningparken sløres grønt.
Det er vår.
Hva gjør vi, Den Første Nordmanns barn, når våren flommer innover oss som et symfonisk fossefall?
Tar vi på oss kulørte klær og tofargede sko med tynne såler? Griper vi hverandres hender og danser en jublende dans rundt ordfører Bull? Knyter vi kranser av de første hestehov og spiller på fløyte i Tøyenparken?
De vet selv hva vi gjør.
Vi, Den Første Nordmanns barn, tar på oss fettlærstøvler og anorakk med hette, helsetrøye, ryggsekk og skareklister og fire flasker Golden Cock Gin, og sitter i fire timer på toget til Tonsåsen hvor vinteren ennå til vår lettelse ligger og biter seg fast mellom svarte graner.
Så la oss i hvert fall ikke forundre oss over at det gikk som det gikk.
For 10 000 år siden.
På en solvarm, ennå dampende slette, da Den Første Nordmann ble den første nordmann, rullet med øynene og påbegynte
Det Norske Folks Bedrøvelige Liv og Historie.
Hva gjør at du legger merke til en bok i en bokhandler f.eks?
Tittelen, omslaget eller andre ting?
Kjell Magne som svar til Natalie Normann :
10:17, 10. november 2012 Diskusjon: Hva jeg synes om min lille Kindle ...
Kunne ikkje vert meir enig! Spot on!
MiaMaria som svar til Natalie Normann :
21:52, 8. november 2012 Diskusjon: Natalie Normann om Jane Eyre av Charlotte Brontë av Charlotte Brontë
Ikke sant - det spiller ingen rolle om de går i kysehatter og krinoliner, har andre omgangsformer og lever etter en streng samfunnsmoral, for det menneskelige er helt likt. Jeg har opplevd det samme med Amalie Skram, denne forbløffende gjenkjennelsen av følelser og tanker. Og det virkelige klassikerstemplet er jo måten de klarer å beskrive dette på, helt alminnelige stemninger og følelser, så enkelt at man tenker: "jamen slik er det jo!"
MiaMaria som svar til Natalie Normann :
22:54, 7. november 2012 Diskusjon: Natalie Normann om Jane Eyre av Charlotte Brontë av Charlotte Brontë
Jeg leser Jane Eyre om igjen nå, siden min HTC-telefon har den som gratis e-bok. Leste den flere ganger da jeg gikk på barne/ungdomsskolen, men nå for første gang på engelsk. I mellomtiden har jeg bare sett dårlige filmatiseringer...
Det jeg liker best akkurat nå (Jane er kommet til Thornfield Hall og er i ferd med å bli kjent med Mr. Rochester) er Charlotte Brontës fantastisk fine beskrivelser av menneskene og livet sllik det faktisk er. Rammen er romantisk, hvertfall sett med dagens øyne, og romanen er gammeldags og gammel - over 150 år - men jeg kjenner meg jo igjen! I dag leste jeg om hvordan Jane ble usikker når hun følte at hun ikke forsto hva Rochester snakket om, og det var en nøyaktig beskrivelse av hva jeg føler når sjefen snakker til meg! :)
Sist sett
