Bokelskere.no

Min absolutt favorittbok av den romantisk sorten.

Jane Eyre og Stolthet og fordom er mine favorittar. Dei blir lesne med jamne mellomrom, og eg kosar meg like mykje kvar gang!

Jeg leser Jane Eyre om igjen nå, siden min HTC-telefon har den som gratis e-bok. Leste den flere ganger da jeg gikk på barne/ungdomsskolen, men nå for første gang på engelsk. I mellomtiden har jeg bare sett dårlige filmatiseringer...

Det jeg liker best akkurat nå (Jane er kommet til Thornfield Hall og er i ferd med å bli kjent med Mr. Rochester) er Charlotte Brontës fantastisk fine beskrivelser av menneskene og livet sllik det faktisk er. Rammen er romantisk, hvertfall sett med dagens øyne, og romanen er gammeldags og gammel - over 150 år - men jeg kjenner meg jo igjen! I dag leste jeg om hvordan Jane ble usikker når hun følte at hun ikke forsto hva Rochester snakket om, og det var en nøyaktig beskrivelse av hva jeg føler når sjefen snakker til meg! :)

Jeg er helt enig med deg! Det er jo det som er fantastisk med klassikere - det spiller ingen rolle når de ble skrevet, de er universelle. Og Jane Eyre er i en klasse for seg. Filmatiseringer kan være fine, men det slår ikke Charlotte Brontes tekst.

Ikke sant - det spiller ingen rolle om de går i kysehatter og krinoliner, har andre omgangsformer og lever etter en streng samfunnsmoral, for det menneskelige er helt likt. Jeg har opplevd det samme med Amalie Skram, denne forbløffende gjenkjennelsen av følelser og tanker. Og det virkelige klassikerstemplet er jo måten de klarer å beskrive dette på, helt alminnelige stemninger og følelser, så enkelt at man tenker: "jamen slik er det jo!"

Både denne og Stormfulle Høyder er blant mine favoritter som både bøker og film. Men den som tar prisen, er musikalen Jane Heights, som forbinder begge bøkene og parodierer dem slik at Bronte søstrene spinner i sine graver. Jane Heights kommer til Thornfield Hall og blir tilbudt "some brisket? - Yes, please, 5 or 6 slices with lots of mayonnaise. - Mayonnaise?? - Yes, we were denied mayonnaise in the orphanage!" Alt gikk nedoverbakke derfra. Kate kommer tilbake fra hinsides graven, og Jane vil vite hvordan det er å være død: "Death is just as deadly as you wish it, death can be the nicest thing of all. Death can be enthralling, not at all appalling...." Det er lenge siden jeg har ledd så mye i teateret. Litt vanskeligere å ta Merle Oberon og Laurence Olivier helt alvorlig etter denne.

Hæ? Hva? Forklar???

Som sagt, det var en musikal som laget en parodi av begge bøkene...

Mja, men når var det? Er ikke Laurence Olivier død? Har du sett den filmatisert? osv...

Laurence Olivier og Merle Oberon spilte i Wuthering Heights fra 1940. Jo, de er begge døde - og kanskje de snur seg i grava ved tanken på parodien!

Jeg forsøkte bare å finne ut noe mer om parodien, som hørtes morsom ut. Når Chat Noir nevnte Olivier, tenkte jeg at det kanskje var en gammel filmatisert versjon han/hun hadde sett? Jeg har to filmatiseringer av WH, den ene har jeg ikke sett ennå, men den er ganske ny. Den andre er også relativt ny, og god. Jeg forsto jo endelig opp og ned på boka ved tredje gjennomlesning, da denne engelske utgaven hadde personliste :)

Musikalen het "Jane Heights" og gikk i Los Angeles i lange tider. Så dro den til New York og forsvant. De konservative New Yorkere hadde åpenbart ikke sansen for en parodi på de forgudede Bronte søstrene. Tenk deg bare, Kate sier til Heathcliff: "Heathcliff, I want to see the moors. Just once more before I die." Heathcliff bærer henne i sine sterke armer ut på scenen, og Kate stirrer på publikum. Hun snur seg mot Heathcliff og sier: "Are those the moors??" Slikt gjør man ikke ustraffet.

I min mening er WH ufilmbar. Jeg har vært bort en titalls filmversjoner: ingen av dem er veldig gode. I all hovedsak preges de for mye av å ha maltraktert historien. Den mest trofaste adapsjonen kom på 90-tallet en gang, med Ralph Fiennes og Juliette Binoche. Men jeg synes begge skuespillerne var feil, og uten innlevelse. Binoche klarer heller ikke å passere som engelsk, landsens jente.

Min favorittadapsjon er relativt lite trofast, i hvert fall de ti siste minuttene er helt grusomme. Men Timothy Dalton spiller Heathcliff (han spilte artig nok Rochester 13 år seinere). Han er den eneste jeg har sett klare å få fram Heathcliffs intensitet.

Men jeg er svært spent på filmversjonen som i disse dager lanseres på kino i Storbrittannia. Det er den første versjonen hvor skuespilleren som spiller Heathcliff ikke er hvit. De hadde riktignok forsøkt å få en inder eller en rom til å spille rollen, men fant ingen som var gode nok, og Heathcliff blir spilt av en svart gutt. Jeg synes det er spennende at de for en gangs skyld tar Heathcliffs rolle som "raseoffer" alvorlig, også fokuserer på problemene han møtte på pga hudfargen - i min mening en ganske viktig del av historien.

Det er versjonen med Fiennes og Binoche jeg har sett. Synes den var god, men jeg er enig med deg i at den ikke er kjempebra. Jeg ventet meg at den skulle være dårlig, det var kanskje derfor jeg syntes den var bra. Den nye jeg har er produsert av Yorkshire Television, kanskje det gir lokalkoloritt til innspillingen?

Håper kinoversjonen kommer hit! Heathcliff var vel et gatebarn som ble plukket opp i Liverpool, kan muligens ha vært en omreisende irsk "tinker", rom/romani, stemmer ikke det?

Ja, han var nok rom. Har hørt forslag om at han var en irsk omreisende, siden han ikke kunne engelsk. Men irske omreisende har samme etniske bakgrunn som andre fastboende irer, de er altså hvite. Slik Heathcliff beskrives utseendemessig, strider det i min mening mot dette. Han er svarthåret og mørk i huden, og omtales støtt og stadig som en "gypsy", og på måter som jeg oppfatter ganske rasistiske. Så jeg har aldri sett for meg ham som hvit.

Milton Berle fortalte meg i gamle dager at han gjerne ville ha giftet seg med Merle Oberon, men hun sa nei takk. Hun ville ikke hete Merle Berle! (Dette var selvfølgelig en spøk..)

Ja, ein imponerande roman. Rommar alle ingrediensane frå epoken han vart skriven i.

Å, Jane Eyre! Tysdag såg eg den siste filmatiseringa. To timars god filmoppleving, absolutt, sjølv om 2006-versjonen var eit lite hakk betre. Og frå boka sakna eg litt meir om Miss Pool - og lys i tårnet.

Enig, mrs. Poole manglet fra den siste filmatiseringen. Ellers likte jeg den svært godt. Min absolutte favoritt er riktignok BBC-serien fra 1983, med Timoty Dalton som Rochester. Han har en fantastisk tilstedeværelse i karakteren, i tillegg til at denne adapsjonen er den absolutt mest trofaste noensinne laget. Mrs. Poole er med, og til og med Rochesters lille spøk med "spåkonen" - en detalj alle andre adapsjoner jeg har sett har ignorert.

En beundringsverdig bok med en beundringsverdig hovedperson! Fantastisk hvor sterk, selvstendig og "moderne" Jane er, med sitt brennende ønske om å være uavhengig. Tror hun er blitt min heltinne!

Jeg leste denne for første gang da jeg var ca 12 år, likte den veldig godt da. MEN så leste jeg den igjen for noen år siden, da jeg var nyforelsket i mannen min. Det var magisk eksplosivt! Nydelig bok, nydelig språk. En av mine topp 5 :-)

Min absolutte favorittbok noensinne.

Og absolutt ei av mine.