Bokelskere.no

Jeg ble ettertrykkelig lurt av poden på snart 16. Han satt og så ned i gulvet og stotret fram at han og "Janne" ikke hadde brukt beskyttelse....Jeg klarte å få fram et "du vet da bedre enn dette" mens jeg tenkte "ikke bli sint, ikke bli sint, ikke bli sint" Heldigvis var det en 1 april spøk, men både sjokket OG lettelsen satt i kroppen i lang tid. Nå skal neste års 1 april planlegges, dette skal få få igjen for!

Ja takk begge deler.

Det er blitt mange finurligheter her på bokelskere etterhvert og jeg er meget fornøyd. I går lærte Aina meg noe nytt - at jeg kunne sjekke avsluttet lesedato ved å klikke på redigere der en har lagt inne lesedatoen:) Det jeg nå ønsker meg (mye vil ha mer etc, hehe) er en funksjon der en kan sjekke hvor lang tid en har brukt på den enkelte bok. Tenker at i dét en registrerer en bok som"leser" kunne dato automatisk lagres og samkjøres med "har lest" når en er ferdig (Mulig det finnes allerede, men jeg har ikke oppdaget det.) Da kan jeg se hvilke bøker jeg bruker kort og lang tid på - og hvor lang tid egentlig. Noen blir jeg aldri ferdig med, men blir ikke flau hvis det kommer opp at "nå er det tre år siden du begynte på denne- på tide å avslutte?" Nja, en trenger ikke å trekke det så langt, men jeg ønsker meg nå en slik funksjon hvis mulig:)

Ser at spørsmålet ikke er stilt til meg, men jeg fikk lyst å svare. Er heller ikke videre kunstinteressert, men har nå hatt litt kunsthistorie på høgskolen og liker setter pris på vakker kunst. Men hva hva det er kan jeg ikke formulere/ uttrykke. Og at en kan lære seg det, tror jeg er fullt mulig akkurat som med litteratur. Det er alltid visse kriterier som skal oppfylles,( og da snakker jeg ikke om eksperimentell kunst/ litteratur) men om en bør det er jeg usikker på. Alle bør ikke være eksperter på ethvert område. Å kunne glede seg over noe på en litt naiv måte burde også verdsettes. Tenk så komplisert og anstrengende verden blir for alle kjennere, som må analysere og tolke alt slik at en uttaler seg riktig og for den del interessant..

Oi! Denne trodde jeg knapt noen andre enn meg visste om. Elsket denne boka i sin tid - synes ennå den er helt på linje med Roald Dahl-favorittene.

Hehehe. Og du er ikke masochist? Nei, nei, så får det være.

Jeg er livsvarig medlem av Library Thing, men trives bedre her. Det er bare så tidkrevende og kjedelig å legge inn alle bøkene mine. Det er nok derfor jeg har vært fraværende så lenge. For når jeg først er her, liksom...

Har vært en hektisk tid egentlig. Som jeg nevnte i et innlegg her for et par måneder siden, har jeg valgt å publisere min første bok helt på egenhånd - uten et forlag i ryggen. Boken er trykket i et opplagg på 1000, og allerede på forhånd var drøyt 100 solgt!

Lørdag for en snau uke siden var offisiell lansering, og responsen har rett og slett vært overveldende... Nå - en ukes tid senere, nærmer jeg meg 300 solgte. For en bok som egentlig KUN er tilgjengelig i en liten by som Larvik, er jeg veldig glad for hvor bredt jeg allerede har nådd ut :) Før helgen fikk jeg avtale med de 2 ARK butikkene i Larvik, og nå i dag ville Norli i byen også ha boken.

Mye spennende som skjer, og jeg angrer ikke et øyeblikk for at jeg valgte å forfølge drømmen og realsiere dette prosjektet :)

Er du nysgjerrig og/eller har lyst til å bestille boken - se på http://www.eielarsen.com Jeg sender med post i hele Norge :)

Ha en riktig flott dag alle sammen!

Frode :)

Det kan så være, men veldig fint hvis du forteller oss andre hvordan du begrunner bokas grunnhet;)

Av alle de uttallige selutviklingsbøkene jeg har lest opp gjennom tiden, så synes jeg Inn i sirkelen av Olga Kharitidi er en av de aller beste. Selv om jeg allerede har lest boken fire ganger, så kan jeg godt tenke meg til å lese den igjen og igjen. Jeg blir liksom aldri ferdig med den, og jeg oppdager noe nytt i boken ved hver gjennomlesing.

Dette er en interessant og fasinerende selvbiografisk bok om en russisk psykiaters sjamanistiske opplevelser og åpenbaringer i de gåtefulle Altai-fjellene i Sibir. Jeg fikk faktisk så lyst til å reise til Sibir etter at jeg leste boken, at jeg gjorde undersøkelser om området hun besøkte og evntuelle reiseruter dit. Hittil har det blitt med tanken, men jeg har ennå ikke slått fra meg muligheten til å reise til Altajfjellene.

Jeg anbefaler Kharitidis utrolige beretning til alle som søker å utvide bevisstheten og få kontakt med de uendelige mulighetene som finnes i oss alle. Som Einsten en gang sa det, ”Livet kan bare leves på to måter. Den ene går ut på å leve som om mirakler ikke fantes. Den andre er å leve som om alt er et mirakel.”

Jeg stusset på at jeg hadde en stjerne mindre da jeg logget inn nettopp. Nesten som når jeg plutselig har én facebook-venn mindre og må lure på hvem som ikke vil være venn med meg mer...

Jeg leser av to grunner.

Det viktigste, som sannsynligvis er farlig å tilstå i en diskusjon som denne, er for å "tømme hodet". Jeg har alltid hatt en tendens til å jobbe for mye (både hva gjelder tid og intensitet), og det å plukke opp en eller annen "trash-bok" fungerer utmerket for å bli kvitt jobben og komme ut av "jobb-modus".

Den andre grunnen er selvfølgelig for å oppleve /lære/føle/whatever det som ligger i de "store" bøkene.

Hvis du ser på boklisten min vil du se at jeg i stor (litt for stor?) grad vektlegger "trash"-delen av bøkene mine. Det er helt bevisst, nettopp fordi jeg ikke liker den "man må lese de store bøkene for å kunne kalle seg leser"-holdningen. (Og for å parafrase deg, nei, jeg sier ikke at DU har den holdningen).

Jeg leste ut et bibliotek før jeg fylte 15. (Helt sant, men det hjalp at jeg jobbet der fra jeg fylte 13). Sånn i etterkant ville jeg absolutt ikke vært det foruten, men HOLDNINGENE der sjokkerte meg.

Det var alt for mye "vi vet hva du bør lese, så du bør slippe den boken du har i hendene og heller finne VERDIG litteratur".

Dette er en tanke jeg forkastet der og da, og som jeg har sloss mot siden.

Lesing er en treningssak. Og etter noen år i arbeidslivet har jeg flere ganger jobbet sammen med og styrt mennesker som knapt nok er istand til å lese en bruksanvisning uten å måtte ta med seg jobb hjem.

Derfor er jeg livende redd for den holdningen "du må lese noe som er verdt det". For uten lesetrening så blir lesingen et ork. Og den enkleste lesetreningen er ganske enkelt... å lese. Mye. Ofte. Alt.

Start gjerne med Donald Duck.

Når "vi andre" begynner å definere hvor listen skal ligge for de "nye" så starter vi en form for anti-litterær bevegelse.

Hvis en person idag er istand til å hoppe ut og lese stor, tung litteratur som det første skrittet for å bli en leser, så all respekt til den personen. (Selv om jeg er litt fristet til å spe på med en dose sympati også, for DEN veien er ikke lett).

De aller fleste har godt av å "gå veien". Starte med det enkle, bli begeistret (eller, for all del, irritert) av det, og bevege seg videre.

Hvis vi er for flinke til å fremheve mangelen på litterær kvalitet, mangelen på "smarthet" i de bokvalgene, så skremmer vi bort en potensiell leser. På mange måter snakker vi om kulturell mobbing her. (Ja, jeg SKREV m-ordet). "Du har ikke noe du skal si om bøker, for du leser bare den delen av dem som ikke er BRA NOK."

Jeg leser en del rundt om kring i ulike fora. Og jeg er sjokkert. Profesjonelle journalister kan ikke norsk. Debattantene kan ikke norsk. Den eneste måten man kan forstå enkelte innlegg og tekster på er om man først oversetterd et til (dårlig) engelsk, og så forsøker å oversette det tilbake til forståelig norsk.

Dette skyldes ikke latskap, det er stor forskjell på SMS-språk og det som blir skrevet på nett i stort alvor.

Og dette er en prosess som bare kan bremses om man får folk igang med lesing. For selv for voksne så er lesing læring.

Vi lever i en verden hvor grafiske, ferdigtygde fremstillinger holder på å ta over for fantasien. Rowling gjorde en god jobb med Harry Potter-bøkene, men duverden hvor mange diskusjoner det er der ute som forteller at filmene var bedre fordi... man i praksis slipper å tenke så mye. Samme med Ringenes Herre. Filmen var bra, men bøkene var ikke noe særlig fordi man måtte gjøre tenkejobben selv.

Om man da i tillegg skal fortelle disse som faktsisk har brukt tid og krefter på å lese disse bøkene at "hele innsatsen din er bortkastet, for det er ikke akkurat LITTERATUR du har brukt tiden på her", så hjelper vi etter min mening bare verden videre mot en form for litterær undergang.

(Så skal jeg i denne omgang ikke gå inn på dette med å dømme "litteratur" man ikke har lest fordi man "VET" at det ikke er "bra nok" til at det er verdt å lese.)

(og her skjønner jeg plutselig at dette også er et godt innlegg i debatten "hvorfor er folk her inne anonyme;) )

Har du egentlig tenkt på hva som skjer når du får et organ fra en donor? Spesielt et hjerte? Rørende!

Spennende bok om hvordan fremtiden vår kan være. Handler om hva som skjer når man bryter de ekstremt strenge reglene i samfunnet. Man får ikke velge selv hvem man skal gifte seg med, hva man skal ha til middag og hvor man skal bo.

Fantastisk bok. Første gang jeg leste noe av Ken Follet. Boken er skrevet på en slik måte at man tar seg selv i å være spent på om første verdenskrig faktisk bryter ut! Dette er første bok i en triologi (the Century Triology) og de to siste bøkene kommer i 2012 og 2013/2014. Gleder meg til å lese mer! En absolutt favoritt av de bøkene jeg har lest i det siste.

I dag mens jeg ventet på at tiden skulle gå og det skulle bli min tur hos frisøren tok jeg meg en tur innom nærmeste bokhandel. Mammuttsalget er visstnok på hell, men jeg tok nå meg en titt. Merker at jeg ser etter annen type litteratur nå enn før. Og der lå Amalie Skrams Forrådt, som jeg lenge har ønsker å lese, og ventet på meg. En ny runde rundt bordet resulterte i Gert Nygårdshaugs Mengele Zoo.. Ja, tenkte jeg, den har jeg hørt mye om på bokelskere.no, og bakpå boken stod det Norges beste bok...Da må jeg ihvertfall gi den en tjangs. Etter å ha betalt vandrer jeg litt lykkeligere mot frisørsalongen, fra før av rustet med Hamsun i vesken og nå to nye investeringer i pose fra Beyer, var jeg klar for en lang økt hos trekk-en -kølapp frisøren.

Fant ut etter en liten stund at lesing kombinert med hårstell er søvndyssende, men har nå begynt å få et bedre innblikk i Nagels skikkelse, selv om jeg synes det er vel mye prating om ditt og datt.

Poenget med dette innlegget er vel egentlig å si at innkjøpene mine nok er preget av mitt medlemsskap her på BE. For bare ett år siden ville nok impulskjøp som dette vært av en lettere art, såkalt "chick lit" "feel good" og nyere populære utgivelser. Litt sånn "minste motstands vei" Ikke at jeg ikke har lest seriøs litteratur tidligere, men vektskålen har vel hellet mot det litt enklere. Nå er det mer jevnt fordelt.

Er det så noen andre medbokelskere som er så lettpåvirkelige som meg, som har sett "litteratur"lyset og endret sine lesevaner, eller muligens funnet noen "skatter" etter tips fra andre bokelskere?

I en oppfølger som holder mye av det samme spenningsnivået som sin forgjenger blir vi vitne til handlinger som vil få enkelte lesere til å gråte, andre til å knyte seg sammen, samtidig som noen vil føle kamplysten blusse opp. Denne gangen handler det om så mye mer og en liten gnist er alt som skal til for at resten skal gå opp i flammer.

Leste denne posten igår, og idag så jeg at en av mine favorittforfattere, Jeff VanderMeer skrev om en finsk forfatter som heter Johanna Sinisalo. Sjekket henne(?) på amazon, og vips:

http://www.amazon.co.uk/Troll-A-Love-Story/dp/B001CHTGLO/ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid=1297883645&sr=8-2

den kan jo kanskje være noe for deg?

Jeg tror det går mest på at de som likte den boka liker andre bøker bedre enn den gjennomsnitlige bokelsker. Hadde vært greit med en funksjon der brukerne kunne koble sammen bøker som lignet hverandre. Dette burde ikke være noe problem om det var et enkelt system for det.