Hehe, jeg vet ikke hvorfor, men jeg har lest denne boka flere ganger siden jeg leste den for første gang før jeg var tenåring;). Den er både morsom og underholdende! Kanskje er det fordi det er Jostein Gaarder som har skrevet den:)? Uansett, jeg synes det er ei god bok!

Summen av tristhet i verden er konstant

Anmeldelse skrevet for Stavanger Aftenblad

I det jeg satte meg til for å skrive denne anmeldelsen kom en e-post ramlende ned i innboksen min, en mail av den typen som noen mennesker sender ut til alle kontaktene sine i ny og ne. E-posten, med tittelen «Two Choices – to valg», besto av en PowerPoint-presentasjon med 46 lysbilder. De handlet om Jerry, som til tross for harde prøvelser alltid valgte å se lyst på livet, og som dermed på mirakuløst vis kom til å overleve sin egen død. På lysbilde nummer 40 gjøres e-postens mottaker oppmerksom på at hun, som Jerry, alltid har to valg: Du kan velge om du vil se positivt eller negativt på livet. Moralen i Jerrys historie er med andre ord såre enkel – smil til verden og verden smiler til deg. Merkelig nok kan denne naive e-posten brukes til å underbygge et av Karin Johannissons viktigste poenger i boka «Melankolske rom», nemlig det at vi i vår tid har kommet til å tro at hver og en av oss, som enkelt individer, har eneansvar for vår egen livskvalitet og lykke. Professor Karin Johannisson har delt sin bok om melankoliens historie inn i ni underkapitler. I disse ser hun nærmere på ulike sider av melankolien, hun studerer og skriver om følelser av tap, sårbarhet, likegyldighet, lede, skrekk, angst, bortkommenhet og tretthet, hun skriver om det å lengte bort fra seg selv og sitt eget liv, og om det å savne noe man ikke vet hva er. På en solid og overbevisende måte viser hun at langvarig tristhet, trøtthet, søvnløshet, irritabilitet og håpløshet er følelser som har preget mennesker til alle tider, men følelsene har blitt gitt forskjellige navn og har blitt betraktet på ulike måter gjennom historiens løp. Innenfor visse kretser har melankolien blitt knyttet til genialitet, til det å ha et spesielt sensibelt sinn, til å ha evner ut over det vanlige. I andre sammenhenger har melankolien en negativ valør, det finnes ikke noe grenseoverskridende ved en melankolsk husmor, eller en utbrent omsorgsarbeider.
Som idehistoriker er Karin Johannisson interessert i melankolien som en del av normaliteten, som et grensesnitt mellom friskt og sykt, som en grensetilstand mange av oss beveger oss inn i eller i nærheten av i løpet av livet. La oss gå tilbake til Jerry, kanskje er historien hans ikke så uskyldig og ufarlig likevel? For Jerry kan også forstås som et viktig symptom på vår egen tid – en tid hvor tristhet, passivitet og negativitet, eller melankoli om man vil, framstår som et vrengebilde av de egenskapene det moderne jeget forventes å ha. I vår tid handler det om styrke, entusiasme og engasjement – om å gjøre som Jerry; ta seg sammen og smile til verden. Jerry er en perfekt representant for en markedsfundamentalistisk ideologi som helt har opphevet ansvar, rettferdighet og solidaritet. Lykkes du ikke i en verden som vår, er det ditt eget tankesett det er noe galt med. Dette sier Johannisson om saken: Mange fremmedgjøres i et samfunn som lover noe det i praksis er umulig å oppnå. Det oppstår et emosjonelt tomrom i glipen mellom forventninger og belønninger, og i denne glipen oppstår en følelse av tomhet, meningsløshet og melankoli. En slik melankoli er ikke en individuell sykdom, men et karakteristisk trekk ved en kultur basert på selvrealisering og forbruk. Så er det kanskje likevel ikke helt opp til deg alene å bestemme din egen lykke og framtid? «Melankolske rom. Om angst, lede og sårbarhet gjennom tidene» minner oss på en overbevisende måte om at summen av tårer i verden er konstant.

Les Ringdrotten!

Om du har lest den aldri så mange ganger før, les denne oversettelsen! Jeg er ingen reser i nynorsk (måtte kjøpe nynorskordboka for å skjønne alle ordene) men Groven Myhre har blåst en type liv i denne boka som gjorde det til en helt ny leseopplevelse for meg selv om jeg sikkert har lest den mer enn 15 ganger før (på engelsk, og to forskjellige bokmålsoversettelser)

Jeg forelsket meg i sagaen om isfolket etter denne boken. Levende og spennende. En fantastisk serie.

Ta boken som ligger nærmest deg. Ja, den nærmeste, ikke den du liker best eller tenker å lese. Slå opp på side 57. Tell deg fram til den femte setningen. Dette er ditt ord for dagen!

Elsker hvordan en så trist historie allikevel kan føles så oppløftende. At vi mennesker har et iboende instikt som gjør at vi klarer å løfte frem det postive i livet når det kan være på det mest håpløse.

Min særeste lesevane er at jeg ihvertfall en gang under en leseøkt må snu boka mot meg, slik at jeg ser hvordan det ser ut for andre når jeg leser (bla hvor langt jeg har kommet og hvordan coveret ser ut). Dette gjør jeg Bare når jeg er alene, for det ser ikke helt smart ut....

Har du noen sære lese-vaner - noen "tvangstanker" som ser dagens lys når du har ei bok i fanget?

Underhold dine med-bokelskere! :-)

Det er vanskelig å gi noen terningkast til denne boken, jeg klarer rett og slett ikke.

Jeg fulgte Tones kamp mot kreften - og kampen for livet - på nett, og gru-gledet meg til denne boken. Det er en usigelig trist bok, men samtidig så full av glede, livslyst og selvbevissthet at man skal være en hard nøtt om man ikke lar seg påvirke i positiv retning. Etter en slik bok får man et nytt syn på livet, selv om man fra før er en positiv sjel av natur og har opplevd mang en krise selv. Tone og Espen er begge fantastisk fine mennesker, og deres tanker og forståelse av livet burde leses av alle. Tones liv ble altfor kort, altfor brutalt, men for en livsglede! For et rikt liv!

Man blir glad i disse menneskene og det de står for, men mest av alt: man blir glad i livet.

(Og Espens bilde av snøfnugget som ikke forsvinner, bare endrer form er nydelig... :) )

Å lese bøkene om Sookie Stackhouse, har et preg av gulity pleasure. Det er bare å legge intellektet på hylla og la seg rive med av den rådsnare heltinnen og alle de kjekke og skremmende "supes" hun roter seg borti.

Frøken Detektiv-bøker gir meg minner om skiturer i skogen og smaken av appelsiner og kvikk lunsj, og badeglede og cheese doodles på stranda! Husker jeg følte meg skikkelig stor når jeg begynte å lese Frøken Detektiv. Gode minner:D

Dette var boken som fikk meg til å bli bibliotekar.

En av Wilbur Smiths beste! O herlige Egypt....

Dette er en helt utrolig bok som lager er bra fortsettelse på Harry Potter-serien. Likevell når den ikke opp til de utrolig høye standardene til de andre bøkene i serien, men dette betyr ikke at den ikke er bra.