Bokelskere.no

En humoristisk og god bok om 59-årige Ove. Absolutt noe for de mange som likte "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant"

Jeg trodde jeg kom til å mislike hovedpersonen etter de første kapitlene, men boken gjør en herlig jobb med bakgrunnshistorien til grinebitern Ove. Anbefales.

Jeg tørker tårene etter å ha lest siste side i "En mann ved navn Ove". En fornøyelig og rørende litt dypere feelgood om den 59-årige grinebiteren Ove, som temmelig motvillig holdes i vigør av naboene. Ove vil bare at det skal være litt orden på sakene. Til tross for at han er kranglete og vanskelig, kan man ikke la være å verdsette Oves mange god egenskaper og helstøpte natur - som kommer til uttrykk gjennom store og små situasjoner. Mange vil nok kjenne igjen trekk fra seg selv eller noen de kjenner. Veldig veldig fin bok! Denne kan leses av mange - og kan også verdsettes av svigerfedre som normalt holder seg til krim og krigslitteratur. Spent på å høre om andre også liker den!

"- Bare en vanlig jævlig eik, sa gutten til treet. - Snaue femten meter høy, det er ikke mye å være kry av.

• Og ikke er du hundre tusen år heller.

• Snaut hundre, sa han og tenkte på farmoren sin, som var nærmere nitti og bare en vanlig gnålete kjerring.

Navngitt, oppmålt og sammenlignet fjernet treet seg fra gutten.

Men fremdeles kunne han høre at det sang i den store kronen, vedmodig og bebreidende. Da grep han til vold og pælmet den runde steinen, som han så lenge hadde spart i bukselommen, rett inn i stammen.

• Nå tenker jeg du holder kjeft, sa han.

I samme øyeblikk ble det store treet taust, og gutten, som visste at noe vesentlig hadde skjedd, svelget klumpen i halsen og ville ikke kjennes ved sorgen." (side 7)

Slik innledes boka om Simon og eiketrærne, som så mange har trykket til sitt bryst og erklært som noe av det beste de har lest noensinne - en bok Marianne Fredriksson (født i 1927, død i 2007) skrev i godt moden alder. Innledningen bærer bud om noe nærmest poetisk, og det er vel blant annet dette som har gjort at så mange elsker denne boka.

Simon Larsson vokser opp som adoptivsønn av Erik og Karin. Senere viser det seg at hans mor - Karins søster - ble besvangret av en jødisk spillemann. Naiv som hun var trodde hun lenge at hennes romanse med denne spillemannen var en slags drøm, og hun skjønte ikke før barnet var nesten fullbårent at hun faktisk var gravid. Siden hun ikke var gift, måtte hun gi fra seg barnet, og hennes barnløse søster fremsto dermed som et godt alternativ for sønnen hun etter hvert fødte.

Vi befinner oss i Gøteborg før, under og etter andre verdenskrig. Selv om Sverige ikke deltok i krigen, kunne jødehatet merkes svært godt også der. Simon vokser opp med bevissthet rundt at han er av jødisk avstamning, men det er først etter at han møter Isak, som også er jøde, at han blir mer bevisst sin egen opprinnelse. Isak kommer fra Berlin, og har så vidt unnsluppet nazistene.

Vi følger Simon og Isak fra de er i tiårsalderen og frem til de er rundt tredve år gamle. Der Isak tilsynelatende meget lett forserer de utfordringer han står overfor gjennom livet, strever Simon mer med å finne et slags fotfeste for sin egen identitet. Mye faller riktignok på plass den dagen han endelig får vite hvem hans mor og far var, skjønt vissheten om at hans mor ikke ville ha ham, plager ham sterkt. Underveis skjer merkelige ting, og noen ganger er det vanskelig å skille det virkelige fra det uvirkelige. Simons utvikling forvanskes av problematiske følelser som misunnelse og sjalusi mht. hva Isak får til med sitt liv, og som han selv ikke mestrer. Isak er født inn i en overklassefamilie hvor mye tas som selvsagt, mens Simon har vokst opp under nokså enkle kår. Men på tross av alle ulikhetene dem i mellom, er de nærmest som brødre å regne. Vi blir også vitne til hva litt for tette bånd mellom adoptivmoren Karin og Simon gjør med ham i hans løsrivelsesprosess.

Denne boka er svært vakker og vár, og er nydelig skrevet! Samtidig som det fortelles om mange hverdagslige trivialiteter, er det både dybde og mange lag i historien - så mange at jeg er sikker på at man kan lese denne boka flere ganger og stadig oppdage nye sider ved den. Katja Medbø var absolutt den rette til å lese denne boka! Jeg tror ikke dette er siste gangen jeg leser den - særlig ikke fordi jeg nettopp har kjøpt papirutgaven som akkurat nå selges for 59 kroner (innbundet) i Bokklubben. I mellomtiden kom jeg over lydbokutgaven på biblioteket og valgte derfor å høre på lydboka i stedet. Her blir det terningkast fem!

En helt ufattelig vakker bok. Jeg leste den flere ganger som barn men det er jo en stund siden, og da jeg tidligere i år leste den høyt for sønnen min ble jeg nesten litt overveldet. Astrid Lindgren var intet mindre enn en mester i å kreere fantasifulle univers, og de komplekse karakterene og kjærligheten (og uvennskapet) mellom dem gjør denne boka til en favoritt for meg også i voksen alder. Flere steder i boka måtte jeg rett og slett pause og puste og svelge klumpen i halsen, fordi det er så inderlig vakkert skrevet! Femåringen likte den også godt, men var nok mest opptatt av villvettene og grådvergene, og hvem som var sterkest av Ronja og Birk og Mattis og Borka, så vi må nok lese den igjen om et par år, så han også oppfatter skjønnheten;)

Nydelige bøker, en helt spesiell stemning...

Kanskje kan denne siden; Barnebokkritikk.no være noe? Et flott nettsted der du kan søke på f eks; barneroman og tema vennskap, og da får du opp ulike bøker om dette. Dette er en side som er super for alle lærere og skolebibliotekarer også:-)

Min første Siri Hustvedt! Av en eller annen grunn er dette sommeren hvor jeg leser bøker om kunst og kunstnere. Jeg har ikke kommet så langt i "What I Loved" enda, men jeg nyyyter den. Interessante personer, godt språk, men ikke tyngre enn at det går helt fint å lese den på t-banen i varmen.

Nydelig bok, les og nyt:-)

For et mesterverk av en bok. "Balansekunst" utspiller seg i India, og forteller den brutale, ærlige og fantastiske historien om livene til fire svært forskjellige mennesker som bringes sammen av skjebnen. Det er nærmest umulig å beskrive denne boken med ord. Den er så mektig, så brutal, overveldende, urettferdig og rørende til de grader. "Balansekunst" kan nesten ikke måle seg med andre bøker - man dras inn i en annen verden, og inn i livene til fire mennesker man ender opp med å elske. Den satte dype spor i hjertet mitt.

Deicman på Hammersborg har en helt egen atmosfære! Har riktignok ikke vært der på årevis, men det er og blir BIBLIOTEKET for meg. Tilbrakte mange timer der i min ungdom!

I lys av de pågående diskusjonene om biblioteket og din oppfordring, blir jeg veldig fristet til å gi min uforbeholdne ros til institusjonen.

Jeg elsket biblioteket i min barndom, men sluttet etter hvert å bruke det og gikk i stedet over til å kjøpe bøkene jeg ville lese. Gjennom bokelskere.no re-oppdaget jeg biblioteket, og ble mektig imponert.

Her kan jeg sitte foran PC'en og reservere de bøkene, DVD’ene o.l. jeg måtte ønske. Deretter er det noen som finner dem frem til meg og sender meg en e-post om at jeg kan hente dem. Jeg drar til biblioteket, finner bøkene som er plassert i en hylle like ved inngangen, registrer dem ut elektronisk og helt køfritt, for så å forlate biblioteket et minutt senere. Fantastisk.

Biblioteket jeg vil fremheve som det beste er dermed det elektroniske tilbudet til de kommunale bibliotekene, uavhengig av bibliotek eller filial.

I Paris er det heilt klart Bibliothèque François Mitterrand du må oppsøke. For ein bygning!

Det pågår nå et par tråder vedrørende biblioteker og det har fått meg til å innse at jeg er dårlig til å støtte opp om dette tilbudet.

Jeg skal reise rundt i Norge i sommer og har tenkt å besøke biblioteker der jeg har muligheten til å gjøre det.

Nå har dere muligheten til å reklamerer for biblioteker som er unike på en eller annen måte.

Hvilken bibliotek er det beste du har besøkt og hvorfor?

Det flotteste biblioteket jeg har vært i er Porsgrunn bibliotek. Der hadde de mange fine og deilige sofaer plassert rundt omkring så man kunne sitte ned og lese aviser, magasiner og bøker. De solgte kaffe og muffins som gjorde at jeg fikk følelsen av at jeg satt på cafe. I tillegg hadde de en hylle med bruktbøker som de solgte for 5 og 10 kroner :)

Når var du sist på biblioteket? I dag faktisk.

Lånte du noe eller benyttet du en tjeneste der? Lånte og brukte data.

Av de siste fem bøkene du leste hvor mange hadde du lånt på biblioteket? Tre stykker. Sannheten er vel to og en halv. Jeg orket ikke å dra en murstein av ei bok hjemmenfra til Tromsø. Derfor ble sist rest av serien i Innahugsfolket lånt. De to andre bøkene har jeg lest i forbindelse med Cappelen Damn sin nokbloggturne.

Hva mener du er hovedfunksjonen til et bibliotek? Jeg vil at det skal være et tredje sted som det heter på bibliotekar språket. Det skal være det tredje stedet utenom heim og jobb. Jeg vil at biblioteket skal drive med alle slags utlån, spille spill, kulturkvelder, databruk, avislesning og mye, mye mer.

Det er en aktiv tråd her inne om bibliotek og lesing med utgangspunkt i en kronikk i Aftenposten. Dermed ble jeg nysgjerrig.

Når var du sist på biblioteket?

Lånte du noe eller benyttet du en tjeneste der?

Av de siste fem bøkene du leste hvor mange hadde du lånt på biblioteket?

Hva mener du er hovedfunksjonen til et bibliotek?

Ser frem til å se hva vi som er bokelskere gjør og tenker :)

Du får ulikt ut av bøkene ikke bare med alderen, men også hvilken tid på døgnet du leser, hvor du leser og i hvilket humør du er i. Jeg er ikke i tvil om at du vil få mye mer ut av boka om firefem år. Det er jo en voksenroman. Jeg leste boka da jeg var 17, og følte jeg fikk mye ut av den. Jeg likte den veldig godt, og synes den ikke var så alt for tung.

Tenkte lenge at nå kommer jeg ikke til å lese flere bøker etter at jeg hadde lest denne. Min beste leseropplevelse på lenge. Eller, den var mer enn det, noe jeg ble værende i, en måte å se verden rundt meg på. Personene er nydelig tatt vare på.

Det er så deilig når man kommer over en bok med et sånt nydelig språk. Jeg visste allerede fra første side at jeg kom til å like boka. Forfatteren klarer å si så mye på en enkel måte.

Fantastisk, vidunderlig, forferdelig, vakker, brutal, gripende, lærerik, håp, tro, sorg, kjærlighet... det finnes så uendelig mange ord som beskriver denne helt fantastiske boken! En varm anbefaling fra meg:)