Bokelskere.no

Er i gang med denne nå, og det er noe med stemmen til Armand som gjør at den er perfekt til denne boka. Stemmen er full av nyanser og det blir aldri kjedelig å høre på henne, selv om boka er ganske lang.

Er nå halvveis i boka og jeg lurer på om jeg egentlig har tid til å gjøre andre ting enn å høre boka ferdig. Nydelig språk og suggererende stemning.

Har aldri lest noe av Kjærstad før og jeg synes dette er en flott bok. Kanskje skal jeg prøve meg på noe mer? I hvertfall hvis Gisken Armand leser!

Dette er egentlig en nokså krevende bok med sine mange sprang i tid og flere fortellerstemmer. Men jeg var godt konsentrert da jeg leste den, og sitter igjen med en veldig god følelse. Rett og slett en bra og dyp bok med psykologisk innsikt.

Idun Hov, som hovedpersonen heter, har en slektshistorie og personlig historie som bærer en stor skam over seg. At hun selv sliter med å finne fotfeste, er det som leser lett å se logikken i. Jeg blir imponert over Idun Hov. Hun er sterk.

Wow, jeg er imponert. Dette var en fantastisk god bok. Det var noe med stemningen som traff meg fullstendig. Boken forvirret meg. Den gledet meg. Den gjorde meg nysgjerrig. Jeg vet ikke helt hva jeg sitter igjen med etter å ha lest den, men jeg vet jeg kommer til å tenke på den i lang tid.

Det er vanskelig å skrive om denne boken. Jeg vil skrive om alt jeg elsket ved den, og jeg vil skrive om alt som forvirret meg. Jeg vil at folk som leser dette skal skjønne hvor god boken var, men det virker umulig å forklare stemningen og ordene på en måte som er verdig boken. Men jeg håper dere vurderer å lese den - hvis ikke går dere glipp av noe stort.

Dette er en roman om hvordan det var å vokse opp i en drabantby på Rykkinn på 70-tallet. Ved første øyekast kan det se ut som om forfatteren har skrevet en selvbiografi, i og med at han faktisk vokste opp der selv samt at hovedpersonen har samme navn som ham selv, men her er det nok mye fri diktning – i alle fall som supplement.

Nikolajs far er arkitekt, og det var han som tegnet bygningene i drabantbyen. Faren hadde drømmer om at det å leve i en drabantby skulle bestå av idyll, men denne idyllen slår fort sprekker.

Nikolajs far er ikke som andre pappaer. Selv om han er betydelig eldre enn kompisenes fedre, mener Nikolaj at han likevel er yngst ... oppe i hodet sitt. Mens andre fedre er såkalt ansvarlige, er Nikolajs far sammen med guttene. Og han er i sannhet av den frilynte typen. Nikolaj elsker faren sin, mens moren har en temmelig anonym birolle i livet hans. Faren vet alt og kan alt. Dette tenker Nikolaj ... helt til han kommer i tenårene og gjør opprør.

Men uansett hva Nikolaj finner på - han blir punker, spiller bråkete musikk etc. - klarer han aldri å vippe faren av pinnen. Han tar nemlig alle sønnens påfunn med en irriterende stoisk ro.

Etter hvert går det ikke like bra med alle kompisene til Nikolaj. En del av dem bukker under for og dør av narkotikamisbruk. Kanskje drabantbylivet ikke var så bra likevel?

Jeg storkoste meg med denne boka! At forfatteren selv leste, var utelukkende et pluss!

15 årige Christopher lider av Aspergers syndrom, en mild form for autisme. En dag finner han naboens hund stukket ihel av en høygaffel. Han bestemmer seg for å etterforske drapet i god Sherlock Holmes-stil, samtidig som han skriver bok om det han opplever og tenker. Under etterforskningen kommer han også over opplysninger som kaster et nytt lys over det som skjedde med moren to år tidligere.

Christopher er en meget intelligent gutt. Han har bl.a. store evner innen matematikk. Hver gang han overveldes av sanseinntrykk fra omverdenen, finner han trygghet i å løse kompliserte matematikk-oppgaver. For å få kontroll over tilværelsen gjør han alt han kan for å sortere inntrykkene og gjøre dem begripelige og håndterlige. Siden han verken forstår ironi, metaforer eller klarer å lese andres ansikter og følelser, sliter han mer enn de fleste. Dette med mellommenneskelige relasjoner får han ikke til.

Denne boka var bare helt skjønn! Den gikk rett til hjertet på meg, og rørte meg dypt. Som f.eks da Christopher mistet kjæledyret sitt - en rotte - ned i skinnegangen, og hopper ned for å få tak i den, og ikke skjønner hvorfor alle skriker til ham og kaver med å få ham opp, inntil han ser toget som kommer i full fart mot ham ... Han skulle jo bare redde rotta si fra den sikre død. Det er bare å gi seg over for denne boka!

Fra min bokprat om denne boka: Skammen handler først og fremst om Idun Hov. Idun Hov er et veldig vart menneske, som har opplevd mange vonde ting. Helt fra barndommen av har hun store problemer med å kunne verge seg mot fæle opplevelser, alt går tungt inn på henne og hun føler mye skyld og skam for ting hun har gjort. I begynnelsen av boka møter vi henne altså på en institusjon der hun ikke bare er tvangsinnlagt men etter hvert også blir umyndiggjort av sin egen tvillingsøster. Vi får vite at hun har levd en omflakkende tilværelse innenlands og utenlands, og ofte har tydd til rusmidler. Samtidig er Idun svært talentfull på mange områder, hun er en anerkjent forfatter og skriver også da vi møter henne.

Utover i boka blir vi kjent med Iduns familiehistorie som Idun gjennomtenker og nedtegner for å forstå seg selv og livet sitt bedre, og den er både spennende, tragisk, morsom og hendelsesrik.

Vi blir kjent med bestefar Andreas Sand, en kraftfull og lystig sjømann som ender opp som gudfryktig reder og pater familias. Faren, Vemund Hov, kjemper seg fra en husmannsplass til utdanning i Tyskland og prestestilling, samtidig som han er en grubler med store humørsvingninger og som dømmes for landssvik etter krigen. Man kan nok kalle dette en familiekrønike, der vi får innblikk i kjærlighetshistorier, familiefeider og hendelser helt fra 1. verdenskrig til i dag, og der vi også får innsikt i småbyliv i Norge gjennom nesten hundre år.

Selv om Haff hopper mye fram og tilbake i tid og fra forteller til forteller, faller man aldri av lasset. Boka er skrevet i noe jeg vil kalle et litt blomstrende språk, med mange omhyggelig oppbygde setninger og ord som ikke brukes hver dag. Jeg har stor sans for dette språket. Det kan kanskje kalles gammelmodig, men det passer veldig godt til akkurat denne boka. Kanskje er det forfatterens mange år i Danmark som virker inn her? Haff er født i Botne i Vestfold, utdannet lærer og bodde 24 år i Danmark. Nå bor hun i Oslo. Hun har skrevet mange bøker og er en anerkjent forfatter selv om hun er svært lite i media. Hun har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris to ganger, og er oversatt til mange språk. Ikke minst har hun holdt på lenge; hun er 82 år og kommer fortsatt med bøker! Skammen er etter hennes eget utsagn hennes mest personlige, og en hun ønsket å skrive i mange år uten å få det til. Jeg har ikke lest alle Haffs bøker, men flere av de jeg har lest har gjort inntrykk på meg og Haff er en av mine absolutte favoritter det må jeg bare innrømme. Jeg kan spesielt nevne Renhetens pris, som jeg synes er en strålende bok.

I Skammen viser Haff stor innsikt i menneskers sinn og følelser, og hun har medfølelse for alle de som vil det beste men trår feil i livet av forskjellige grunner. Hun har også en helt egen, litt underfundig humor i denne boka, der hun viser menneskers svakheter på en skarp men ikke ondsinnet måte.

Bare ett ord. Fantastisk

Godt jeg hadde en pause mellom Shantaram og denne romanen, ellers hadde jeg vel gått meg helt bort i det litterære India. Balansekunst er en fantastisk fortelling! Lærerik, spennende, morsom, vemodig og så inderlig nær selv om den handler om mennesker i en annen kultur, annen tid og annen økonomisk situasjon. Anbefales på det sterkeste!

For meg er dette ei bok som er nærast perfekt. Eg elskar karakterane, måten eg blir kjend med dei, måten dei blir kjend med kvarandre og seg sjølve. Lange passasjar der eg får noko å tenke på, andre deler av boka der eg berre opplever. Ikkje forutsigbar eller forløysande, men likevel utruleg sterk.

Ei aldeles nydeleg bok.

Dette er en bok du umulig kan glemme. Det er 7 år siden jeg leste boken, men fortsatt går jeg rundt og tenker på denne. Boken er en opplevelse for livet.

Ein multiplotroman med svært mange svært gode plot, som alle krinsar omkring hovudpersonen Erik, og dei han har rundt seg.

Eg blir så imponert over korleis Siri Hustvedt klarer å skrive om folk, på ein slik måte at eg som lesar blir glad i dei eg les om.