Bokelskere.no

Denne boka fra Kepler vil jeg ikke anbefale å lese. Skuffelsen var stor etter å ha lest ferdig boka. Jeg hoppet på slutten over flere avsnitt.. Alt for lang og detaljert beskrivelse flere ganger som jeg mener ikke er nødvendig. Rett og slett skuffende.

Andre krimforfattere må bøye seg i støvet, Harry Hole er virkelig tilbake. Jo Nesbø har igjen vist seg som kongen av spenningsbøker og krim. Trodde etter "Gjenferd" at Nesbø hadde mistet grepet, men med "Politi" er Nesbø igjen krim favoritten. Denne boken er umulig å legge fra seg.

Jeg hadde veldig store forventninger til denne, og Kepler innfridde! Jeg får hjertebank bare av å tenke tilbake på boka!

Beskrivelsene av hvordan Jurek planlegger, utnytter andre, og er helt kynisk, er vannvittig godt beskrevet. En blir så revet med i handlingen, at en føler en er midt opp i det. Når det i første kapittel dukker opp en mann som ble erklært død før mange år siden, er det opplagt at det blir mange overraskelser underveis! Jurek har et langsiktig perspektiv på ting.

Jonna blir også her veldig personlig engasjert, og det resulterer i en overraskende slutt. Men slutten gir heldigvis også signaler om at dette ikke er siste boka i serien!

Boka er tykk, men det gjør ingen ting her! Her er det så mye spenning underveis, at det ikke er tid til å kjede seg! Hele serien, på foreløbig fire bøker, er bare helt herlig! Utenom Sandmannen tror jeg Paganinikontrakten er den jeg liker best. Jeg synes også med denne serien at det er viktig å lese bøkene i riktig rekkefølge, da alt henger sammen. Ved å bare lese denne siste boka, går en glipp av mye historikk som er avgjørende for forståelsen av denne boka.

Nå er det bare å vente i spenning på hva ekteparet bak Kepler ønsker å gi oss i neste bok. Håper det ikke tar så lang tid, for jeg vil vite hva som skjer videre!

Ja...hva skal man si?? Kepler har gjort det igjen! Skrevet en utrolig intens, spennende og skrekkelig krim !
Hypnotisøren, den første i serien, var knallbra. Nr to, Paganinikontrakten, var merkelig nok litt tam og kjedelig. Skulle tro det ikke var samme forfatter(e)?? Den tredje i rekke, Ildvitnet, var heldigvis veldig bra. MEN denne, Sandmannen, slår de alle !! Den er utsøkt bra, utrolig godt skrevet, intens, grotesk, psykisk sterk og så inni hampen spennende :D
Her blir vi ført inn i psykiatriens verden, på godt og på vondt. Personene er så godt beskrevet at du blir både sint og trist når du leser deg inn i galskapen. Jeg vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke for å få frem hvor god denne boken er..... SKREKKELIG god!! Terningkast 6...uten tvil!

Utrolig spennende! Jeg hadde gåsehud til siste side! Meget god komposisjo.troverdige karakterer og eksplisitt samfunnskritikk. En perfekt krim! Det blir interessant å se hvor Kepler tar personene sine etter dette!

Har akkurat lest denne på lyd og jeg må berømme oppleseren, Mai-The Duc. Flott bruk av stemme og en intens innlevelse gjorde dette til en veldig bra leseropplevelse.

Når det gjelder selve boka er jeg svært fornøyd og imponert. Den inneholder jo katter, bibliotek, filosofi, litterære henvisninger, absurde dialektplasseringer (Telemarksdialekt til og med) hos intellektuelle lastebilsjåfører, sex, mat og døden. Livet liksom.

Bare å ta av seg hatten for denne boka. Veldig, veldig god!

(Men synes scenen med drepinga av kattene var grusomt ubehagelig. USJ)

En passende uttalelse fra en mann på 54? Og hva har dette med litteratur å gjøre?

Jo, dette begrepet har så absolutt relevans når det gjelder vårt forhold til bøker og lesing.

Jeg får av og til inntrykk av at det gjelder å lese så mye som mulig på kortest mulig tid. Samtidig kan jeg av og til få inntrykk av en desperasjon over alt man ikke rekker å lese. Og en enda større fortvilelse dersom leselysten forsvinner.

Derfor mener jeg i disse rolige sommertider, før jobb- og skolestress inntar livet for alvor, at overskriften kan være et motto vi tar med oss i ørelappstolen, på stranda eller på trikken. Ta på deg joggedress, pysj eller ditt favorittpledd. Kos deg med boka du leser. Gap ikke for høyt. Du greier ikke å lese alt likevel. Og i verste fall går kjeven av ledd. Fortsatt god sommer!

En bok som sugde meg inn i en annen verden! En barndom på 80-tallet, en vanskelig familiesituasjon, ungdomstid som en usikker gutt. Boken er godt skrevet, dyp, sår, gripende, troverdig og aktuell. Jeg vil lese mer om Jarle Klepp, en fantastisk sammensatt fiktiv figur!

Kjøp inn mat, avlys alle avtaler, lås døra og kast nøkkelen! Denne greier du ikke legge fra deg...

Historien fra 2. verdenskrig er gripende, og god. Historien fra nåtid er platt og dårlig skrevet, dessverre... Boka får derfor bare 4 på terningen fra meg.

Hva handler boken om? Hans Petter Aastorp(bedre kjent som HP) er på Modum cup på Åmot stadion en dag i 1978. En eller annen gærning sniker seg inn i speakerbua og setter på Anarchy in the UK med Sex Pistols. Det blir et realt oppstyr, det er ikke spesielt mange som liker pønk på lille Åmot. Ordføreren krever at synderen skal stå frem, han anmelder ugjerningen til politiet og ber de prioritere denne skandaløse saken.

Dette er opptakten til dannelsen av Åmots første punkband og et svært begivenhetsrikt år for 15 år gamle HP og gutta på utsia.

Mine tanker om boken? Jeg blir helt varm på innsiden av å tenke på denne boken og hovedpersonene HP, Perry, Bønna og Deniro. Gutta er ganske så ulike men de har alle noe til felles, de er ikke helt A4. Jeg tror alle som er vokst opp på 70-, 80- og delvis på 90-tallet, vil kjenne seg igjen i boken og spesielt vil særlig guttene huske hvordan det var å være 15. Selv om det er aller mest morsomt er det også alvorlige temaer som tas opp i boken som narkotika, kjærlighetssorg og overgrep.

Dette er en bok som nok kanskje oppleves på best mulig måte om man hører på lydbok siden den er skrevet på dialekt fra Buskerud. Det er veldig fint å høre forfatteren selv lese boken på sin dialekt samt at leseren innimellom får høre punk låtene bandet har laget. Tar jeg ikke veldig feil så er det forfatteren selv som synger. Det er faktisk veldig fengende, jeg tok meg selv i å synge på sangene for meg selv etter at boken var ferdig.

Noen vil vel kanskje si at jeg er litt inhabil, jeg har vært på Åmot og i traktene rundt mange ganger, jeg har tilogmed spilt fotball mot lagene som nevnes. Dialekten boken skrives(leses) på er veldig kjent for meg siden dialekten jeg snakker er så ogsi identisk. Men uansett hvor jeg hadde vært fra i landet så endrer ikke det på det faktum at Anarchy in Åmot er en knallgod og morsom oppvekst roman som fortjener å bli lest av det norske folket.

Omslaget: Kult - gir assosiasjoner til den tiden da jeg var barn og vi stadig gjorde "viktige" opptak på kassett.

Fantastisk leseropplevelse, gutta på utsia og låtene deres kommer til å følge med meg lenge.

Jeg er tannlege, og tror ikke det påvirker mine bokvalg så mye bortsett fra at fast barselsgave fra meg er Karius og Baktus + Emma skal til tannlegen ;) Man er aldri for liten til å få bøker i gave!

Jeg er litt over halvveis nå, og koser meg så tærne krøller seg :-) Det siste året har jeg hatt litt tungt for å komme meg gjennom bøkene jeg har lest, men nå! Så deilig :D

En riktig god krim, mener jeg å huske. Jeg synes ofte engelske kvinnelige krimforfattere med store litterære ambisjoner, kan bli litt av en munnfull. Men denne holder godt mål - den har et godt plot,er spennende og er godt skrevet

Jeg leste masse krim før, men er etterhvert blitt veldig kresen på akkurat den sjangeren. Synes det skal mye til før det fenger. Men jeg ble helt oppslukt av denne triologien, og det skyldes i all hovedsak historien om Lisbeth Salander. Selv om hun er hacker og sånn sett kriminell, er hun bare så kul, intelligent og handlekraftig. Faktisk også ganske interessant å lese om en ung kvinne som overhodet ikke er følelsesstyrt.

Jeg slukte bøkene etterhvert som de kom, og har også sett filmene. Synes Naomi Rapace gjør en kjempefin tolkning av Lisbeth. Vel verdt å bruke tid på både bøkene og filmene, synes jeg.