Eg er kanskje den einaste i verda som ikkje likar denne boka. Eg veit at boka er god (kven det no er som bestemmer det) og eg veit at det er ein kjend forfattar som skildrar barndommen sin vakkert. Likevel var det slik at eg tok meg i å legge frå meg boka med tankane fordjupa i andre ting. Det skulle ta ganske lang tid føre det gjekk opp for meg at eg ikkje lengre hadde nasa i boka og sinnet på Vestlandet.
Eg ser vakre karakterskildringar, eg ser vakkert landskap, eg ser fine tankesprang og leikne måtar å framstille barns tankemåte. Likevel fenger det ikkje meg. Kanskje er passar det for ei anna generasjon enn mi. Kanskje er det noko i språket som gjer det vanskeleg for meg å henge med. Kanskje er det historia i seg sjølv som ikkje tyder noko som helst for meg. Eller kanskje eg ikkje var i rett sinnstemning for boka.
Hadde det ikkje vore for at eg har denne boka på pensumlista ville eg nok lagt ho frå meg for godt. Eg har i så måte ikkje noko negativt å seie. Her trur eg det er mitt interessefelt som ikkje er det rette.
Tja, nei, joda. Den tok seg ikke opp igjen, og jeg er skuffa. Begynnelsen var helt fantastisk og jeg trodde dette kom til å bli noe av det beste jeg har lest. Syns den siste halve delen av boka var teit. Skuffet, men skal gi Lindqvist hvertfall en sjanse til. :)
Min første bok av Lindqvist. Skriver ikke han litt om levende døde, vampyrer og slike ting i sine andre bøker? Dermed var jeg usikker om dette var noe for meg. I skrivende stund sitter jeg rastløs på jobb og gleder meg til jeg har fått gjort unna alt jeg skal ikveld så jeg kan sette meg ned med denne igjen. Er vel rundt side 280. Første delen syns jeg var veldig, veldig god. Jeg likte møtet med den andre jenta også. Da jeg la fra meg boka for å gå kveldstur med hundene igår (etter en intens leseøkt jeg ikke klarte å avslutte), tok jeg meg selv i å kikke meg over skulderen der jeg gikk på de åpne slettene i mørket. Generelt litt frynsete nerver og litt småskvetten. Og jeg har aldri latt meg skremme av hverken bøker eller skrekkfilmer, så det var litt pussig. Det var bare noe med denne mystiske lille jenta som satt seg i meg. Nå derimot, etter det som skjer i huset, flyttingen og Idol (av alle ting) begynner jeg å miste håpet. Syns stemningen har gått skikkelig nedover og håper, håper, håper at det strammer seg inn igjen nå mot slutten. Den begynte jo så vanittig bra.
Ho løfta på augebryna og smilte. Ho var den typen jente som hadde plukka meir augebryn enn bær.
Forvirra. Jeg vil så gjerne forstå dette. Hvorfor folk dør alene. Hvorfor jeg reagerer sånn som jeg gjør. Hvorfor i alle dager vi i det hele tatt eksisterer. Og når jeg kommer så langt inn i spørsmålsrekka, må jeg slutte. Slutte å tenke. Legge fra meg avisa, og gå ut.
Bah, Humbug!
Duc Mai-The er min yndlingsoppleser. Hør på "Kafka på stranden" og "Tett inntil dagene". Janne Kokkin leser "Gulldronning Perledronning" helt fantastisk. For ikke å snakke om utrolige Maria Parr leser sin egen "Tonje Glimmerdal".
Dette var ikke min type bok. Historien var i og for seg ok, men det ble altfor mange ord, altfor svulstig. Jeg liker det litt enklere.
Er ikke egentlig så begeistra for Nemi, men denne lille samlinga var ganske søt! Kunne absolutt kjenne meg igjen i noen av stripene, og lo faktisk høyt et par ganger. Endte opp med å gi boka i forlovelsesgave til ei venninne og hennes fremtidige mann.
Begravelser er derfor, for meg, mer forbundet med en panisk følelse av å ikke kunne gråte. Ikke ha lov til å gråte. Jeg tror det kommer av en eller annen misforstått tanke om respekt for dem som sto den avdøde nærmere. Jeg vil ikke at noen skal tro jeg forsøker å stjele sorgen deres. Dette er ikke min anledning til å sørge.
Definisjonen av galskap er gang på gang å gjøre det samme, men likevel vente seg et nytt resultat.
Å tilgi er én ting, å glemme er noe annet. Jeg kunne ikke fremkalle hukommelsestap.
Ja,ja - dette var litt av ei bok.Burde heller ha heitt galne menns elskov.
Idiot. Det er det jeg er. Skulle ønske jeg aldri hadde vært på tv. Skulle ønske jeg ikke hadde kinnskjegg. Skulle ønske jeg ikke var så høy. Dette føltes ikke riktig. Dette var deres stund i sorgen, og der har ikke en lang, dustete mediefigur som meg noe å gjøre
Konfirmasjon er namnet på ein årleg storstilt innsamlingsaksjon til landets hardt trengande åttandeklassingar. Pengegåvene til konfirmantene er løn for å ha gjennomført konfirmasjonsundervisninga. På sjølve konfirmasjonssøndagen blir konfirmantene avbilda i kvite kjortlar utenfor kyrkja. Når mange av konfirmantane smiler på desse bilda, så er det fordi dei veit at dei denne dagen har vore i kyrkja for siste gong i livet sitt.
Her er titler jeg liker å anbefale hvis folk kommer og spør etter noe hyggelig. Stort sett er det bøker jeg har lest selv. Håper jeg kommer på flere etter hvert, og tar gjerne i mot tips!
Skal du ta en manns liv, skylder du ham å se ham inn i øynene og høre de siste ordene. Og hvis du ikke orker det, fortjener kanskje ikke den mannen å dø.
Har akkurat lest denne boken nå, og sitter igjen med litt blandede følelser. Historien er både sterk og interessant - ingen tvil om det.
For meg handler det i første rekke om Anna med et plaget sinn og en mildt sagt alvorlig spiseforstyrrelse. Dernest, som du skriver, om kravene (og misunnelsen) fra venner og familie i Estland samt landets historie. Alt dette er både interessant og opplysende.
Mitt største problem med denne boken er skrivemåten til Oksanen, for den er jeg ikke så begeistret for. Jeg synes det blir hakkete og gir dårlig flyt. Stilen skaper, for meg, en avstand til personene og står i veien for at jeg kommer virkelig inn på dem. Dermed blir jeg heller ikke så berørt som jeg kunne ha blitt.
Jeg har imidlertid tenkt å gi Oksanen en sjanse til, men ikke med en gang.
Jeg synes det er bortimot frekt at ei stueplante har levd lenger enn meg.
Etter at jeg ble medlem her inne, har en helt ny litteraturverden åpenbart seg for meg. Dette er en liste over bøker jeg har lest som følge av påvirkning fra andre bokelskere. Noen bøker er bokelskere jeg følgers favoritter, enkelte bøker/forfattere har jeg fattet interesse for etter å ha lest bokomtaler, og atter andre er verker jeg fått konkrete tips om. Tusen takk til alle dere som skriver om bøkene dere har lest eller leser, det er nettopp dette som gjør denne siden helt unik og verdifull for alle oss som virkelig elsker bøker og det skrevne ord!